Carin Panton von Halem om Verner Panton: "Min far mente at farger er en del av gleden ved livet"

Hvordan ser du på markeringen av din fars 100-årsdag, nå som jubileet står for døren?

– Jeg husker ham fortsatt som den kreative og uendelig nysgjerrige personen han var mens han levde. Jeg føler meg heldig som er omgitt av ideene hans i hverdagen. Spesielt sitatene hans minner meg om den raffinerte, humoristiske sansen han hadde – og ikke minst om visjonen hans og troen på at livet skal leves med fantasi og glede. Mange av designene hans var langt forut for sin tid. Jeg kjenner en dyp stolthet over at kreativiteten hans lever videre, hundre år etter at han ble født. Det er både overveldende og gledelig å se at han fortsatt beundres og elskes for bidragene sine til kunstog designverdenen. Min far var svært ydmyk, nesten sjenert, når han sto frem offentlig. Det hører også med til bildet.

Du vokste selv opp i Basel. Hva har byen betydd for familien – og deg?

– Samarbeidet med Vitra var en av årsakene til at foreldrene mine flyttet til Basel tidlig på 1960-tallet, før jeg ble født. Jeg tilbrakte barndommen og store deler av ungdomstiden der, og minnene vil jeg bære med meg resten av livet. Hjemmet vårt var også min fars kontor og showroom, og det var i stadig forandring. Jeg kunne komme hjem fra skolen og finne et tak dekket av perlemor, eller en ny, flere meter høy installasjon i stuen. Eller oppleve at den røde stuen plutselig var malt helt lilla. Hjemmet vårt var alltid fullt av mennesker – både venner og forretningsforbindelser.

Din far sa en gang at man sitter bedre i en farge man liker.

– Det er jeg helt enig i. Han sa også at valg av farge aldri bør være tilfeldig, men en bevisst beslutning. Farger har både betydning og funksjon – enten man tror på energien de utstråler, eller på den følelsesmessige virkningen de har. Farger påvirker oss, særlig når vi er helt omgitt av dem. De må harmonere både med hverandre og med lyset rundt. Ser man på hele min fars produksjon, er dette tydelig helt fra de tidligste arbeidene i kroen.

La oss ta enda et av sitatene hans: «Hovedformålet med mitt arbeid er å provosere folk til å bruke fantasien.»

– Far elsket å vise mennesker nye ideer og muligheter, og å oppmuntre dem til å bruke fantasien. I vår del av verden har man tradisjonelt vært tilbakeholden med farger i interiøret, og det var kanskje enda mer utpreget den gangen. Gjennom utstillinger og møbler ønsket han å inspirere folk til å tenke selvstendig i stedet for å kopiere hverandre.

Utstillingene hans var ofte så modige og så langt utenfor normen at de fremkalte sterke reaksjoner – til og med motstand. En gang spurte en journalist ham om han ikke syntes installasjonene var for ekstreme. Da svarte han at de ikke nødvendigvis var ment som anbefalinger for hvordan man skulle leve, men at målet var å fremkalle følelser og reaksjoner – og vise at det finnes mange måter å leve på.

Tror du kjærligheten hans til farger var en reaksjon på den mer tilbakeholdne nordiske estetikken hos samtidige danske designere?

– Nei, det var ikke et opprør mot den nordiske tradisjonen. Han hadde stor respekt for sine danske kolleger og venner – Hans J. Wegner, Nanna Ditzel, Poul Henningsen og Arne Jacobsen – og beundret både designen og håndverket deres. Bruken av farger var ikke en reaksjon mot noe, det var ganske enkelt en del av hvem han var. Fargegleden var vevd inn i personligheten hans. Han fortalte ofte at han som barn drømte om et rom fylt med fargerike puter, som han kunne flytte på alt etter humør.

– Opprinnelig ønsket han å bli kunstner, men foreldrene var bekymret for om han kunne leve av det, og derfor valgte han å studere arkitektur. Kanskje den dristige fargebruken var et uttrykk for den kunstneriske siden hans.

Fargepalettene var alltid nøye gjennomtenkt, og han var overbevist om at farger både har betydning og funksjon. Et av prinsippene hans var at varme og kalde farger aldri skulle blandes – hver palett skulle ha et sitt eget språk.

– Når det gjelder form, er jeg nok litt forutinntatt, men jeg mener fortsatt at Panton Chair er en av de vakreste stolene som noen gang er laget. Den skulpturelle silhuetten er unik, og samtidig er stolen overraskende komfortabel. For far var komfort faktisk like viktig som estetikk.

Hvordan ser du forbindelsen hans til popart-bevegelsen?

– Jeg forstår godt hvorfor mange forbinder ham med popkunst, særlig på grunn av fargebruken. Men Verner fulgte aldri én bestemt stil eller bevegelse. Arbeidet hans var et uttrykk for hans egen kreativitet – og en invitasjon til å tenke annerledes

Samarbeidet med Vitra førte familien til Basel. Hvordan tror du byen påvirket ham?

– Far sa ofte at en designer ikke får ideene sine ut i verden uten noen som virkelig tror på dem – og som har både mot og ressurser til å investere i ambisiøse, og til tider kostbare, prosjekter. Det opplevde han tidlig i samarbeidene med Fritz Hansen, Percy von Halling-Koch og senere Louis Poulsen. Men det var først utenfor Danmark han møtte noen som virkelig trodde på ideene hans. Samarbeidet med Fehlbaum-familien førte til produksjonen av Panton Chair og var også en viktig grunn til at han valgte å bosette seg i Basel. Byen har dype røtter i kunst og kultur, og var et ideelt miljø for det kreative arbeidet hans.

Jubileumsåret markeres med nye utgaver av flere av hans mest kjente design. Hvordan arbeider du og moren din med dette?

– Når vi vurderer nye farger eller materialer, stiller vi oss alltid spørsmålet: Hva ville Verner ha gjort? Selve designen endrer vi aldri, og hvert valg krever stor omtanke og en fin balanse.

Nå lanserer Vitra en limited edition av Cone Chair, i en tofarget utgave. Hva tror du din far ville ha ment om den?

– Min far elsket blått. Det var en farge han var sterkt knyttet til, og han kledde seg i alle tenkelige nyanser av blått. Derfor har ideen om en totonet blå stol vært diskutert over tid. Denne utgaven oppleves som en vakker hyllest til ham. Han var svært glad i ton-i-ton-komposisjoner.

– Design kan uttrykke optimisme og påvirke hvordan vi føler oss. Mange av ideene hans var helt unike og likevel forbinder noen dem med en bestemt epoke. Etter min mening har de vist seg å være tidløse – og føles like relevante i dag som den gang. Flere av verkene hans inngår i permanente samlinger ved ledende museer verden over. Hans univers av farger, lys og form rommer noe oppløftende – en påminnelse om at kunst og design kan uttrykke optimisme og påvirke hvordan vi lever.

Verner Panton feires på Vitra i mai med en stor utstilling, og 13. februar er ikke bare Verner Pantons fødselsdag – samme dag fylte også Marianne Panton 90 år.