Med hjemmebygde løsninger har designeren Daniel Schofield skapt et kombinert hjem og kontor i sin funkisleilighet

Den samme ordentligheten – og det skarpe blikket for detaljer – merker man straks man kommer inn i leiligheten. Alt er gjennomtenkt: stikkkontakter valgt i tråd med byggestilen fra 1975, spesiallagde skyvedører som sparer plass, og en lang radiatorskjuler som følger vinduet. Den står ikke bare visuelt i stil med skyvedørene, men fungerer også som oppbevaring og arbeidsbord for Daniel. Det er her, ved vinduet, at ideene hans blir til skisser og små modeller.

Men hvordan endte den høflige briten opp i København?
– Jeg hadde begynt å jobbe med flere danske merkervarer, og for hver gang jeg var her, økte begeistringen min for byen. Jeg sa alltid at jeg drømte om å bo i København. En dag fikk jeg tilbud om fast jobb som designutvikler hos en dansk møbelprodusent, og da var det bare å pakke og dra, forteller Daniel Schofield.

Han ble værende i fire år og beskriver tiden som en utdannelse i seg selv. Han lærte ikke bare av designerne han samarbeidet med, men fikk også følge produksjonen på nært hold. Nettopp denne forståelsen av prosessen – fra idé til ferdig møbel – er noe av det som er karakteristisk for Daniel Schofield som designer.

– Veien hit har vært lang. Jeg startet med å studere grafisk design, jobbet deretter som tømrer i rundt fem år – la tak, bygde vegger og dører – og via omveier endte jeg på møbeldesignlinjen. Jeg falt pladask for faget og har ikke sett meg tilbake, sier han.

Underveis var han også innom designlegenden Terence Conran.

– Jeg jobbet som snekker for Benchmark, møbelfirmaet Terence Conran grunnla sammen med Sean Sutcliffe. Benchmark var verkstedet som realiserte Terences design, som senere ble solgt i The Conran Shop, Habitat og andre steder. En periode ble jeg utleid til Terence som en slags produksjonsekspert som skulle hjelpe ham med å utvikle ideene hans. I fem år møttes vi én gang i uken. Han røykte en sigar, og vi snakket om design.

Hadde han et prosjekt på gang, jobbet vi med det. Vi lagde alt fra klokker og høyttalere til interiører til restaurantene og barene hans. Men mest av alt var han en skikkelig «good mate», forteller Daniel om Terence Conran, som døde i 2020 og blant annet er kjent for utsagn som «design skal gjøre hver- dagen enklere» og boken «Plain, Simple, Useful».

– Jeg har nok tatt til meg mye av holdningen hans. Spesielt tanken om at design skal være enkelt og funksjonelt resonerer godt hos meg.

Det enkle er, i mine øyne, en styrke i et møbel – men også det vanskeligste å få til. Men lykkes du, er det det som varer lengst, både visuelt og praktisk. Design skal være nedtonet. Den skal ikke rope. Det har jeg nok fra ham, sier Daniel og fortsetter:

– Den beste designen er den som fungerer uten at du tenker over det. Hvis en design er god, legger du ikke merke til den. Men hvis noe ikke fun-
gerer, merker du det med én gang. Mye av jobben min handler om å løse et problem.

– Ta for eksempel klappstolen jeg nylig utviklet for Fredericia. Utgangspunktet var: «Hvordan lager man en klappstol – uten at den ser ut som en klappstol?» Samtidig tror jeg mange av de beste ideene oppstår under samtaler, og den jeg hadde med Maria Bruun og Rasmus Graversen fra Fredericia, handlet om forvandling. Stolen skulle også representere Fredericia, som er kjent for trehåndverk, møbelpolstring og stoler. Allerede der har du mange tydelige retninger å jobbe etter. Til slutt handler det om å forenkle. Å fjerne elementer helt til du står igjen med en ren og tydelig idé – og ikke noe mer, sier han.

En annen del av designprosessen hans er å sykle rundt i København og fotografere detaljer han liker.

– Venner som ikke driver med design, lurer ofte på hva jeg driver med når jeg stopper for å ta bilde av et dørhåndtak eller en merkelig liten detalj. Det finnes så utrolig mange hverdagsgjenstander som egentlig ikke er «designet», men som likevel er fantastisk god design – ting som bare er sånn og fungerer. Og nettopp det kan gi de vakreste detaljer. For meg kan det være nok, så idéprosessen er en blanding av å ta rare bilder, tegne skisser – og å leke med noen få materialer.

– Det er nettopp det som kan være vanskelig med å jobbe hjemmefra – jeg kan ikke akkurat bøye en metallbit eller sage litt tre her hjemme. Derfor prøver jeg å være mest mulig ute på verksteder og fabrikker og ta del i selve prosessen. Det handler om å forstå hvordan ting blir til. Den forståelsen har jeg nok også med meg fra tiden som håndverker. Selv om det ikke var finsnekkeri jeg drev med, jobbet jeg jo med materialer, verktøy – og med folk som kunne alt om tre, metall, mur og mye annet. Den erfaringen hjelper meg enormt i designprosessen.

Jeg har ofte følt at jeg lå litt etter karrieremessig, fordi jeg begynte så sent å designe. Men i dag tror jeg det har vært en fordel, fordi jeg fikk så mye «hands-on»-erfaring først, sier Daniel.

Han legger til – om utdannelsen som grafisk designer:

– Jeg ser ikke på meg selv som grafisk designer, men jeg lærte mye av det. Grafisk design handler om kommunikasjon – om å formidle en idé. Kombinert med snekkerfaget og tiden som håndverker, tror jeg det tilfører noe ekstra til det jeg lager i dag.