© Foto: Pernille Münster / Stylist Kathrine Hovind

Slik skaper Tonje og Christian en townhouse-følelse i bygården på Lindern

Kunst, fleksible løsninger og sans for detaljer preger familiens bolig som er fordelt på tre etasjer og knyttet sammen av en trapp som strekker seg tolv meter.

På Lindern, med den gamle Veterinærhøyskolen og akebakken Idioten i kikkertavstand, ligger leiligheten til Christian Bielke, Tonje Skjervold og deres to barn.

Utenfor finner man alt det typiske for det populære strøket; trær som har holdt til lenger enn noen av bygårdens beboere, velholdte, lyse bygninger i stein og vandrende barnefamilier med kanelboller på vei inn i nebbet.

Det er den tredje leiligheten paret eier på Lindern, den andre i samme bygård. Tidligere bodde det i en litt mindre, og den fungerte fint da barna var små. Men for tre år siden endret behovene seg – tenåringer trenger nemlig mer plass. Da kjøpte de denne på 145 kvadratmeter, fordelt på tre etasjer.

– På grunn av planløsningen jobbet vi litt for å få en slags townhousefølelse i en bygård, forteller Skjervold.

Særpregede løsninger

Med flere store renoveringsprosjekter bak seg har de erfart hvor nyttig det er å bruke arkitekter. Denne gangen valgte de Moseng Poulsen / Mopo.

– Litt av poenget med et prosjekt som dette er å finne noen som virkelig vet hva de driver med. Vi ville bli utfordret av arkitektene, ikke bare komme med et Pinterest-board og si «vi vil ha dette og dette», sier Bielke. Arkitektene i Mopo kom med flere særpregede ideer som løftet prosjektet. Et eksempel er forslaget om speil i taket og i nisjen rundt vinduene i det de kaller vinterhagen.

– Det er en utrolig fin løsning som gjør mye for rommet. Jeg elsker å sitte der og lese, ta et glass vin eller høre på musikk, sier Bielke, og så er det et hyggelig sted å ta en drink når vi har gjester. Vi har ofte middager, så det har vært viktig for oss at leiligheten fungerer godt til det.

Inspirasjonen til vinterhagen kom fra Skjervolds foreldres sveitservilla.

– De har en vinterhage de bruker mye. Det er ikke like enkelt å få det til i en byleilighet, men dette var vårt forsøk på å skape noe liknende.

LES OGSÅ

Uventede løsninger

Den innglassede trappen var også en idé fra Mopo.

– Trappen strekker seg faktisk tolv meter fra første til tredje etasje. Vi var ikke spesielt begeistret for den som var her, så å bygge den inn i glass ble en god løsning. Nå har den jo blitt skikkelig fin. På kjøkkenet er referanser fra klassisk japansk arkitektur hentet inn gjennom sirkler og geometriske former på skapfrontene.

– Detaljen er kanskje et litt uventet og merkelig valg. Det samme gjelder skyvedøren som skjuler både utgangsdøren fra kjøkkenet og det lille kontoret mitt, sier Bielke og fortsetter:

– Der står også Eames-stolen min, som jeg er veldig glad i. Det er den første ordentlige stolen jeg kjøpte. I den andre enden av rommet står to spesialbygde sofaer med Yves Klein-blå puter.

– Det er jo en klassisk 60-tallsfarge. Vi skulle gjerne hatt mulighet til å kjøpe et atriumhus fra den perioden, midt i byen, men foreløpig får vi nøye oss med elementer som dette, sier Skjervold med et smil.

Nedtonet palett og solide materialer

En trapp opp bor datteren. Nede ligger hovedsoverommet med garderobe, sønnens rom og det største badet.

– Vi har tenkt mye på fleksibilitet. For eksempel har vi hver vår dør inn til garderoben. Så hvis en av oss vil sove lenger, kan den andre smyge seg inn sin egen dør og hente klær uten å forstyrre, sier Skjervold. Trespilene på badet, i ulike dybder, skaper en helt egen atmosfære.

– Det var utrolig tidkrevende og ikke noe man var nødt til å gjøre. Men det viser en fokus på detaljer som jeg setter stor pris på, sier Bielke.

– Et bad må selvfølgelig være praktisk, men materialene og det utrolig fine lyset gjør at man får en zen-aktig følelse av å være her, presiserer Skjervold og forteller at de har tenkt nøye gjennom hvordan familien faktisk lever og bruker rommene.

– Å lage ulike soner har vært viktig for oss. I hovedetasjen har vi to sittegrupper på kjøkkenet i tillegg til kontorkroken. Så har vi rommet i midten, som fungerer som tv-stue, og vinterhagen.

Overalt i leiligheten henger det verker av norske kunstnere.

– Det er noe vi har samlet over år, og mye er av folk vi kjenner. Når jeg først faller for noe, kjøper jeg gjerne flere. Det er mange jeg har fire–fem verker av, fellesnevneren er kanskje at de har selvtillit og en god strek.

– Noe av det jeg liker best med å innrede et hjem, er å ha plass til alle bildene våre og finne ut hvor de skal henge. De som ikke kjenner oss, vil nok se at vi bryr oss om kunst, estetikk og kvalitet. Og så håper jeg det synes at vi legger mye kjærlighet i det vi gjør – og i prosjektene vi er en del av.