Verner Panton 100 år: Slik ble han en av verdens mest banebrytende designere

1926

Verden sier god dag til Marilyn Monroe, dronning Elizabeth II, Fidel Castro og Verner Panton. I den lille byen Gamtofte på Fyn blir en gutt født lørdag 13. februar, en gutt som på sitt felt skulle bli like berømt som de tre andre.

Verners far, gårdbrukeren Henry Panton, mister formuen under den økonomiske krisen og depresjonen på 1930-tallet. Han begynner på nytt som krovert, blant annet på «Kom Igen» – en kro som senere får stor betydning for Verners gjennombrudd.

Restauranter blir siden en rød tråd i Pantons karriere og noe av det han liker best å arbeide med. Verner Panton drømmer om å bli kunstmaler, men går først i murerlære, et krav før han kan utdanne seg videre til arkitekt.

1947

Verner Panton blir tatt opp på arkitektlinjen ved Det Kongelige Akademi for de Skønne Kunster i København. To sentrale skikkelser i dansk design, Poul Henningsen og Arne Jacobsen, får stor betydning for ham i studietiden. Han møter Poul Henningsen på slutten av 1940-årene og blir kjæreste med Henningsens stedatter, Tove Kemp.

De gifter seg og får en sønn, men ekteskapet varer ikke. Sønnen dør noen år senere i en tragisk ulykke. Panton blir introdusert for Arne Jacobsen under et middagsselskap hos Poul Henningsen. Verner Panton har senere beskrevet møtet slik:

– Arne Jacobsen var en svært sjarmerende og underholdende mann. Han snakket med flat københavnsk aksent, røykte sigar og kledde seg ganske kjedelig – svensk konfeksjon, fortalte han meg senere. Men allerede første gang vi møttes, spurte han når jeg kunne begynne hos ham. Han visste hvorfor jeg var invitert.

1950

Som nyutdannet arkitekt begynner Panton å arbeide hos Arne Jacobsens tegnestue. Han er med på å designe stolen Mauren og SAS-ho- tellet i København. Disiplinen hos Arne Jacobsen er streng. Verner Panton har selv beskrevet årene slik:

– Når vi begynte på noe nytt, jobbet vi hver for oss, og så kom Arne Jacobsen med pipen i munnen, en stor blyant i hånden, og gjorde rettelser. Likevel gir Panton mesterarkitekten mye av æren for suksessen sin:

– Jeg har lært mer av Arne Jacobsen enn av noen andre. Også det å være usikker – og aldri gi opp.

1952–53

Det er i disse årene Panton kjøper en folkevognbuss og innreder den med både sove- og arbeidsplass. Sammen med studiekameraten Hans Ove Barfoed reiser han Europa på kryss og tvers. Pengene tjener Panton blant annet på produksjonen av en skjorte han har utviklet – helt uten knapper.

1955

Pantons første serieproduserte stol blir til. Den får navnet Tivoli-stolen, ettersom den er bestilt til en restaurant i Tivoli, og settes i produksjon hos Fritz Hansen. Navnet beholder den frem til Montana, som overtar produksjonen i 2003, taper en rettssak mot Tivoli i 2011. Stolen får da navnet Panton One.

1958

Fargenes kro, «Kom Igen», bygges ut med Verner Panton som ansvarlig. Det blir hans første store totalinstallasjon – og et enormt trekkplaster. Dansker valfarter for å oppleve det rektangulære tilbygget, der Panton har designet alt interiøret, fra stoler til spiralformede lamper, i rødtoner. Alt er skapt med ett mål for øyet: å gi gjestene en unik opplevelse.

1959

Verner Panton tegner Kræmmerhusstolen, Cone Chair, for «Kom Igen», og den er så genial at den raskt vekker interessen hos forretningsmannen Percy von Halling-Koch. Han setter stolen i produksjon i sitt nystartede selskap, Plus-Linje, som kun produserer møbler tegnet av Panton.

1960

Restauranten på Hotel Astoria i Trondheim blir totalrenovert av Verner Panton, med tekstiler utviklet i samarbeid med Unika Væv. Det gjen- nomgående mønsteret av sirkler og firkanter er i fargekombinasjoner som svart/hvitt, lyserosa/mørkerød, oransje/gul, marineblå/lyseblå, brun/ beige og grønn/turkis. Disse fargekombinasjonene arbeider Panton videre med i en rekke installasjoner. Poul Henningsen sier om restauranten:

– Jeg får fornemmelsen av at dette er svaret på et spørsmål som har plaget oss helt siden funksjonalismen slo gjennom: Hvordan gjør vi en restaurant til et godt sted å være for gjestene?

Innredningen domineres av Kjeglestoler og Topan-lamper, og den ble en sensasjon – både i Trondheim og ellers i Norge.

1962–63

Verner Panton flytter til Basel i 1963, der møbelfabrikanten Fehlbaum blir en viktig samarbeidspartner i utviklingen av Pantons ideer om funksjonelle møbler. Allerede innen et år har Panton etablert egen tegnestue med seks ansatte. Også privat går det bra.

På en ferie til Kanariøyene i 1962 møter han Marianne Pherson-Oertenheim. De forelsker seg, gifter seg i Basel i 1963 og får datteren Carin i 1966. Marianne blir tidlig involvert i arbeidet og tar ansvar for den daglige driften – en rolle hun har i mange år, før datteren Carin senere overtar. Marianne Panton, 89 år, er likevel fortsatt med på sidelinjen.

1966

The Shell Lamp med sitt poetiske uttrykk blir til. Den kommer på markedet etter å ha blitt vist på Frankfurt-messen i 1964 og får tilnavnet luksushippie-lampen. Gjennom tiårene lanseres lampen i et utall varianter, pryder forsider av designmagasiner og dukker også opp i en James Bond- film, der den kvinnelige hovedrolleinnehaveren lar fingrene gli forførende gjennom skjellene.

1967

Panton Chair blir til – et av hovedverkene i det 20. århundrets designhistorie. Mange designere hadde før Panton forsøkt å skape en stol i ett eneste materiale, og gjennom 1960-årene samarbeidet han med flere produsenter før det til slutt lyktes ham, Fehlbaum og Vitra å løse de tekniske utfordringene.

Arbeidet startet i 1962, og fem år senere kunne verden se det aller første eksemplaret av Panton Chair. Stolen fikk enorm oppmerksomhet og ble raskt et symbol på det frie livet mot slutten av 1960-tallet. Den prydet forsider på både mote- og designmagasiner. En klassiker var født, og stolen står fortsatt som et symbol på hva design kan bli når man utfordrer grensene. I dette tilfellet var det Pantons utholdenhet som seiret.

1968

Flowerpot-lampen settes i produksjon hos Louis Poulsen og blir en storselger – noe den fortsatt er, i dag produsert av &Tradition.

1969

Mediekonsernet Der Spiegels hovedkvarter i Hamburg innredes i en fullstendig overveldende stil, der Panton videreutvikler sin karakteristiske bruk av farger og skaper rom som vibrerer av både kulører og geometriske former. Svømmebassenget i underetasjen blir et av designhistoriens mest fotograferte basseng.

1971

Restaurant Varna i Aarhus blir redesignet med Panton Chair i hovedrollen sammen med Pantonova-møbler og Spiral-lamper i krom, samt dristige fargesammensetninger i rødt og fiolett. Varna blir et enormt trekkplaster i 1970-årenes Danmark – som å tre inn i et teater fylt av energi og spektakulære fargeeksplosjoner. Samme år begynner Louis Poulsen å produsere Panthella-lampen.

1970-årene

Verner Panton har blitt verdensberømt, og både han og familien merker det. Utmerkelser kommer på løpende bånd, samtidig som han fortsetter å tegne nye objekter, blant annet 1-2-3-systemet for Fritz Hansen i 1977.

1984

Verner Panton skaper et nytt interiør til Cirkusbygningen i København. Interiøret blir senere tatt med i grunnlaget for bygningens fredning.

1986

Verner Panton fyller 60 år. Hans gode venn Niels-Jørgen Kaiser, direktør i Tivoli, intervjuer ham til et festskrift som utgis i et nummerert opplag. Resultatet er en grafisk sterk og fargerik bok – selvfølgelig med hull i. På spørsmål om hva farge betyr i forhold til form, svarer han:

– Det er et spørsmål som virkelig interesserer meg. Mange skarpe hoder har forsøkt å besvare det. Wilhelm Ostwald sa at farger i realiteten er det første og mest universelle vi oppfatter. Kant mente at form er selve essensen og grunnlaget for smak. Schiller var enig og sa at Rubens’ bilder ville ha vært kunstverk også uten farger – fargene er falske, silhuetten er det sanne. Ifølge Diderot, derimot, er farger livet, og en fremstilling uten farger er bare symboler, og Hegel beskrev essensen av farger som en kunstnerisk kvalitet og en vesentlig del av den skapende fantasien. Når jeg selv arbeider med en prototype, begynner jeg som regel med en hvit versjon, slik at fargen ikke forstyrrer. Men det ideelle er selvfølgelig når form og farge harmonerer. For meg spiller farge en større rolle enn form.

På spørsmål om hvorfor han ikke ble værende i Danmark, svarer han:

– Først og fremst fordi jeg nok ville ha sultet i hjel. Eller blitt noe helt annet. Det var en periode der interessen for nye ideer var større utenfor Danmark. Jeg tror at Nanna og Jørgen Ditzel, Aagaard Andersen og noen få andre, i likhet med meg selv, alltid har blitt sett på som outsidere i den danske møbelindustrien. Kanskje fordi vi var for opptatt av industrielt design. I dag handler alt om «håndlagde» møbler – også de som er laget på maskin. Jeg tok et kompass og oppdaget at hvis jeg skulle tegne en sirkel rundt aktivitetene mine, ville sentrum ha ligget i Basel og Strasbourg. Men jeg føler meg fortsatt som en fynbo, og jeg synes egentlig ikke at jeg har blitt dårlig behandlet i Danmark. Tvert imot.

– Er det noe du ønsker å bli husket for om 100 år?
– Er det viktig å bli husket for noe om 100 år? Om 100 år finnes det andre designere og arkitekter, og det er deres tid. Jeg vil gjerne være involvert i det som skjer mens jeg selv lever, og jeg liker tanken på at tingene mine kan brukes.
– Men hva tror du du vil bli husket for?
– Om noe; dumskap, naivitet – og stahet

1998

Under arbeidet med den første store retrospektive utstillingen på Trapholt i Kolding på Jylland dør Verner Panton, bare få dager før dørene skulle åpne. Utstillingen blir en enorm suksess. Verner Panton blir gravlagt på Garnisons Kirkegård i København. Marianne Panton gir Bo Bedre tillatelse til å fotografere hjemmet i Toldbodgade i København før leiligheten blir solgt. Artikkelen blir årets mest leste – på samme måte som da magasinet tidlig på 2000-tallet besøker datterens hjem i München. Også denne reportasjen blir en av de mest omtalte i årene som følger.

Kilder: Panton av Ida Eng-Hom og Anders Michelsen. Verner Panton, festskrift av Niels-Jørgen Kaiser m.fl. i forbindelse mer Pantons bursdag.