
Iselin Steiro: – Jeg liker at et hjem bærer preg av at det faktisk bor noen der
Supermodell Iselin Steiro om sin nye kreative praksis, fotoshoots på spektakulære steder og aversjonen mot too much architecture.
AvI mer enn 20 år har Iselin Steiro prydet profilerte motemagasiner, gått visninger for de største motehusene og figurert i prestisjefylte kampanjer verden over. Models.com har for lengst gitt henne status som såkalt «Industry Icon». Ingen andre norske modeller har nådd samme nivå.
Men i pausene mellom moteuker og fotoshoots i utlandet har Steiro, litt i rykk og napp, arbeidet mot et annet mål: å bli arkitekt.
Etter fullført utdanning ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, en periode som underviser og deretter tre år hos Element Arkitekter, lanserte hun i 2025 en kreativ praksis under eget navn.
– Jeg styrte lenge med å ville kalle det noe annet. Å fjerne meg fra navnet mitt for at det ikke skulle bli sånn «Åja, Iselin Steiro, hun modellen», forteller hun til Bo Bedre.
– Men til slutt tenkte jeg: Nei, vet du hva – vi kjører på. Eventuelle fordommer har jeg uansett ikke kontroll over. Man får bare stole på at jeg leverer varene.
«Too much architecture»
Vi befinner oss i et stort trehus på toppen av en liten kolle på Berg i Oslo.
Uvanlige tykke trebjelker strekker seg over veggene. Det er høyt under taket, vinterlyset bretter seg inn i den romslige stuen. En jeroboam-flaske fra Steiros 40-årsfeiring står omkranset av et lite samfunn av planter.
Her har hun bodd sammen med ektemannen, skuespiller Anders Danielsen Lie, og barna i ti år. Huset fra 1915 kjøpte de av hans bestemor.
– Det er tegnet av Lilla Hansen, som angivelig var Norges første kvinnelige arkitekt. For meg som fagperson, er det utrolig viktig å forvalte den arven. Og så er det jo en familiehistorie her som også må respekteres.
Vegg i vegg med stuen ligger et 60-tallskjøkken med tidstypiske overskap som heller svakt utover. Her ser tiden ut til å ha stått stille – helt til et hjemmebakt surdeigsbrød avslører at vi tross alt er i 2025.
– Det langsiktige målet er å sy sammen husets ulike epoker: det originale fra 1915, oppgraderinger fra 1969 og fra vår egen tid.
Selv er hun svak for 60-tallet.
– Jeg liker både de offentlige, brutalistiske bygningene fra den tiden og den koselige, brunbeisede 60-tallsvillaen med ubehandlet tre i interiøret, klinkerfliser og gul murstein. Men jeg prøver ikke å prakke en bestemt stil på kundene. Jeg er lydhør og holder kanalene åpne. Det er jo så mye som kan være spennende.
Ifølge Steiro finnes det alltid arkitektonisk verdi i et hus eller en leilighet – hvis man tar seg tid til å se etter.
– Man må bare rydde litt opp. Og så rote det litt til igjen, ler hun.






