© Kristine Jakobsen
Arkitektur

Iselin Steiro: – Jeg liker at et hjem bærer preg av at det faktisk bor noen der

Supermodell Iselin Steiro om sin nye kreative praksis, fotoshoots på spektakulære steder og aversjonen mot too much architecture.

Av 
Caroline Krager
 — 25. februar 2026

    I mer enn 20 år har Iselin Steiro prydet profilerte motemagasiner, gått visninger for de største motehusene og figurert i prestisjefylte kampanjer verden over. Models.com har for lengst gitt henne status som såkalt «Industry Icon». Ingen andre norske modeller har nådd samme nivå.

    Men i pausene mellom moteuker og fotoshoots i utlandet har Steiro, litt i rykk og napp, arbeidet mot et annet mål: å bli arkitekt.

    Etter fullført utdanning ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, en periode som underviser og deretter tre år hos Element Arkitekter, lanserte hun i 2025 en kreativ praksis under eget navn.

    – Jeg styrte lenge med å ville kalle det noe annet. Å fjerne meg fra navnet mitt for at det ikke skulle bli sånn «Åja, Iselin Steiro, hun modellen», forteller hun til Bo Bedre.

    – Men til slutt tenkte jeg: Nei, vet du hva – vi kjører på. Eventuelle fordommer har jeg uansett ikke kontroll over. Man får bare stole på at jeg leverer varene.

    «Too much architecture»

    Vi befinner oss i et stort trehus på toppen av en liten kolle på Berg i Oslo.

    Uvanlige tykke trebjelker strekker seg over veggene. Det er høyt under taket, vinterlyset bretter seg inn i den romslige stuen. En jeroboam-flaske fra Steiros 40-årsfeiring står omkranset av et lite samfunn av planter.

    Her har hun bodd sammen med ektemannen, skuespiller Anders Danielsen Lie, og barna i ti år. Huset fra 1915 kjøpte de av hans bestemor.

    – Det er tegnet av Lilla Hansen, som angivelig var Norges første kvinnelige arkitekt. For meg som fagperson, er det utrolig viktig å forvalte den arven. Og så er det jo en familiehistorie her som også må respekteres.

    Vegg i vegg med stuen ligger et 60-tallskjøkken med tidstypiske overskap som heller svakt utover. Her ser tiden ut til å ha stått stille – helt til et hjemmebakt surdeigsbrød avslører at vi tross alt er i 2025.

    – Det langsiktige målet er å sy sammen husets ulike epoker: det originale fra 1915, oppgraderinger fra 1969 og fra vår egen tid.

    Selv er hun svak for 60-tallet.

    – Jeg liker både de offentlige, brutalistiske bygningene fra den tiden og den koselige, brunbeisede 60-tallsvillaen med ubehandlet tre i interiøret, klinkerfliser og gul murstein. Men jeg prøver ikke å prakke en bestemt stil på kundene. Jeg er lydhør og holder kanalene åpne. Det er jo så mye som kan være spennende.

    Ifølge Steiro finnes det alltid arkitektonisk verdi i et hus eller en leilighet – hvis man tar seg tid til å se etter.

    – Man må bare rydde litt opp. Og så rote det litt til igjen, ler hun.

    HISTORISK HJEM. Iselin Steiros hus er tegnet av det som angivelig var Norges første kvinnelige arkitekt, Lilla Hansen.

    © Kristine Jakobsen

    – Anders og jeg har en intern spøk: Hvis vi ser noe som er designet fra A til Å, kan vi se på hverandre og si «too much architecture». Jeg liker at et hjem bærer preg av at det faktisk bor noen der. Det må være litt løst og ledig – gjerne litt eklektisk. Ellers kan det fort bli stivt og upersonlig.

    For tiden jobber hun med to villaprosjekter – ett fra 60-tallet og ett fra 30-tallet.

    – Vi forsøker å løfte frem de opprinnelige kvalitetene, fjerne dårlige oppussinger og samtidig tilføre noe nytt uten å viske ut karakteren.

    To tiår i motebransjen har gitt henne en innholdsrik verktøykasse. I tillegg til arkitektur- og interiørprosjekter jobber hun med art direction og utstillingsdesign. Hos Element Arkitekter var hun blant annet involvert i en utstilling på Kistefos og AK Dolvens retrospektive utstilling på Nasjonalmuseet.

    Denne vinteren utvikler hun glassobjekter i samarbeid med gjenvinningstjenesten Sirkel. En it-restaurant har allerede meldt sin interesse.

    – Anders og jeg har levd liv som mildt sagt har vært innholdsrike, og som ikke så lett lar seg presse inn i en åtte-til-fire-boks. For å utnytte utgangspunktet mitt og skape gode synergier ønsker jeg å spille på flere ting.

    Opplever du at noe av innholdet vårt er blokkert kan det skyldes innstillingene for cookies.

    Palais Bulles og fremtiden

    Som supermodell har Steiro jobbet med noen av verdens mest legendariske motefotografer, ofte på spektakulære steder.

    – Jeg husker spesielt et oppdrag for franske Vogue i Visconti-palasset på Sicilia, der filmen Il Gattopardo ble spilt inn. Utsiden er ganske anonym, men innenfor er det rom på rom på rom – og gull overalt.

    Et annet minneverdig sted er Pierre Cardins futuristiske ferieanlegg Palais Bulles i Sør-Frankrike. De to oppdragene står igjen som sterke arkitektoniske opplevelser.

    I dag er hun selektiv med hvilke modelloppdrag hun takker ja til, men når man minst venter det, dukker hun opp på en haute couture-visning eller i en stor kampanje. De siste par årene har hun blant annet vært på forsiden av franske Elle og M Le Monde, og gått visninger for Schiaparelli og Fendi.

    – I løpet av karrieren har jeg faktisk krysset av for absolutt alt jeg ønsket å gjøre som modell. Den eneste jeg gjerne skulle jobbet med, er Juergen Teller.

    Det håper jeg skjer en dag.

    Steiro forteller at hun har en litt annen innstilling enn tidligere.

    – Det er fordi jeg allerede har hatt en superkarriere. Nå er det viktigste at jeg lærer ting og gjør inspirerende, fine prosjekter sammen med hyggelige folk.

    – Får jeg fortsette med det fremover, er det helt topp. Jeg ser ikke for meg verdensherredømme, avslutter hun med en trillende latter.

    LES OGSÅ

    Håndplukket til deg