Arnhildur Pálmadóttir: “Vi må endre systemene for å kunne snu utviklingen”

Pálmadóttir ble hedret med Nordisk råds miljøpris i 2024, og hennes banebrytende prosjekter spenner fra løsninger der karbonavtrykket er halvert sammenlignet med tradisjonelle bygg, til fascinerende fremtidsbyer der aktive lavastrømmer kan temmes og formes til byggematerialer. I tillegg til å være grunnlegger av s.ap arkitektar leder hun den islandske avdelingen av det danske arkitektur- og innovasjonsselskapet Lendager.

Vi har snakket med den prisbelønte arkitekten om sirkularitet i byggebransjen og hvordan nytenkende arkitektur kan forme en ny fremtid.

Temaet for årets Designers' Saturday er «Repurpose». Hvilken betydning har dette begrepet for deg?
– Når man slår opp ordet i ordboken, er definisjonen: “«å finne en ny bruk for en idé, et produkt eller en bygning» og heldigvis har repurpose vært en del av mange designere og arkitekters arbeid de siste årene. Men av en eller annen grunn river vi fortsatt bygninger i stedet for å reparere og tilpasse dem, og vi designer og kjøper unødvendige ting som er produsert med forurensende energi og produksjonsmetoder.

Det vi bør legge vekt på er å bruke repurpose-filosofien til nytenkning og gjenbruk av både gamle og nye ideer, fordi mange av våre nåværende systemer er basert på foreldede ideer og innovasjoner som altfor ofte er bygget for å maksimere profitt i stedet for å tenke på konsekvensen for hele menneskeheten og miljøet rundt oss. Vi lever i en tid med overforbruk av materialer, forurensning og overkonsumering. Systemene som driver dette må endres; med kreativ tenkning og framsyn kan disse konseptene gjenoppfinnes i samklang med mennesker og planeten.

Hva ser du som de største utfordringene innen arkitektur når det gjelder bærekraft og sirkularitet?
– De nåværende systemene innen bygg og arkitektur er svært rigide og strømlinjeformede, slik at det er vanskelig å bevege seg utenfor dem. Dette gjelder både materialbruk, regelverk og byggemetoder. Det krever mye besluttsomhet og motstandskraft for arkitekter å foreslå nye metoder, spesielt hvis man ønsker å tenke større enn byggesertifiseringer og bruk av materialer som er ansett som grønne, men ikke nødvendigvis er det.

En mye diskutert løsning er å takle problemet gjennom energiomstilling. I sin bok More and More: An All-Consuming History of Energy forklarer Jean-Baptiste Fressoz at den gjengse oppfatningen om at fremveksten av en ny energikilde fullstendig erstatter en annen er feil; den nye energikilden blir snarere lagt på toppen av de eldre metodene og det samlede materialforbruket øker. Da kull ble tatt i bruk som energikilde økte bruken av trevirke og vi bruker nå mer fossilt brensel enn noensinne, selv om vi tar i bruk elektrifisering, vind- og solenergi. I dag kommer 80 % av den globale energimiksen fortsatt fra fossile brensler. Vi har aldri brukt flere råvarer, og mange av dem blir stadig mer knappe.

Mye tyder på at en karbonfri økonomi kan fortsette å vokse. Vi kan imidlertid ikke innovere eller investere oss ut av energi- og råvarekrisen hvis innovasjon bare brukes til å øke bedriftenes fortjeneste i stedet for å komme samfunnet til gode. Vi vil sannsynligvis fortsette å slippe CO₂ i atmosfæren i uoverskuelig fremtid, men da bør spørsmålet være hvor og hvorfor vi gjør det? Er det nødvendige utslipp for å dekke reelle behov, eller er det for luksus og overflod som vi ikke trenger?