Thomas Persson: – Dette er en av de mest gripende samtidskunstnerne i dag
Vi har tatt en prat med Thomas Persson, kreativ leder for Acne Paper, om det han fascineres av akkurat nå.
AvThomas Persson er norsk, men bor i London og Athen. Som kreativ leder for Acne Paper og gjennom sitt arbeid for internasjonale motehus har han bygget en karriere i skjæringspunktet mellom mote, kunst og kultur. Som art director har han laget bøker for institusjoner som National Portrait Gallery i London, blant annet to bøker om Cecil Beaton.
I juni åpnet han galleri med Acne Studios, Acne Paper Palais Royal i Paris - et nytt rom for utstillinger i forlengelsen av magasinets visuelle og intellektuelle univers. Vi har tatt en prat med han om det han fascineres av denne vinteren.
Fra House of Acne Paper, vår attende utgave, dedikert til interiør og design. Utgaven ble bygget som en fantasert samling av møbler, kunst og antikviteter – et slags imaginært hjem for magasinet. På oppslaget sees Bronzeforms II av Silas Seandel og Mollo Armchair av Philippe Malouin. Jeg liker hvordan de to verkene speiler hverandre: ett organisk og mykt, det andre hardt og metallisk – sammen utgjør de en perfekt spenning mellom kunst og funksjon.
Det arkeologiske museet i Athen er et sted jeg stadig vender tilbake til. Denne bysten av Antinous – Hadrians unge elsker – er blant mine favoritter. Historien hans, og hvordan han er blitt fremstilt gjennom århundrene, rommer både sorg og skjønnhet. For meg representerer Antinous ideen om evig ungdom og melankolien i det forgjengelige.
Fasaden til Acne Paper Gallery i Palais Royal
Jeg er fascinert av hvordan denne historiske bygningen rommer både fortid og samtid; et sted hvor ideer, kunst og samtale får møte hverandre. Akkurat som magasinet forsøker galleriet å binde sammen ulike disipliner – fotografi, kunst, historie, design – og vise hvordan de alltid speiler hverandre på nytt.
Min venn, designer Erdem, har nylig åpnet sin andre butikk i London, med interiør signert hans ektemann, arkitekten Philip Joseph. Jeg beundrer Philips måte å skape rom på – klassiske og romantiske, men med en moderne rasjonalitet. Den nye butikken på Sloane Street er som et portrett av Erdems univers: poesi, presisjon og lag på lag av skjønnhet.
Dette bildet av Annemarieke Van Drimmelen ble tatt under en av våre mange fotograferinger for Loro Piana og viser en peis i Casa Corbellini-Wassermann i Milano, tegnet av arkitekten Piero Portaluppi. Jeg har alltid elsket Portaluppis modernisme – streng, men aldri kald. Han skaper rom som er både arkitektoniske og emosjonelle; steder der tid og håndverk møtes i stillhet.
I Golden, vår tjuende utgave av Acne Paper, intervjuet vi den amerikanske kunstneren Reverend Joyce McDonald. Hun er en av de mest gripende samtidskunstnerne i dag – en som har levd gjennom mørket, men funnet lyset gjennom kunsten. Hennes kunstnerskap minner meg om at håp alltid finnes, selv i det mest ufullkomne.
Jeg har alltid beundret hvordan Jonny Johansson, Acne Studios’ grunnlegger og kreative leder, kombinerer det historiske og det moderne. I dette bildet fra hovedkvarteret i Paris møtes arkitekturens tyngde og Lukas Gschwandtners møbelkunst i en perfekt dialog. Gschwandtners verk, sydd i lerret og lær, fremstår både som skulptur og som kropp; de bærer en stillhet som føles helt i slekt med Acne Studio-universet.
Kermikkunstneren Peter Schlesinger har vært en nær venn i mange år. For ti år siden utga vi sammen med Acne Studios en bok om hans arbeider fotografert av hans livsledsager, Eric Boman. I oktober 2025 åpnet vi en ny utstilling og relanserte boken på Acne Paper Palais Royal. Jeg beundrer Peters evne til å forene det klassiske med det intime – formene hans har alltid en menneskelig nærhet, en ro som føles tidløs.
Jeg var art director for boken Cecil Beaton’s Fashionable World, utgitt i forbindelse med utstillingen på National Portrait Gallery i London, kuratert av Robin Muir. Beaton har alltid fascinert meg som multikunstner – en som tegnet, fotograferte og levde i iscenesettelsen. Portrettet av prinsesse Natalia Paley fra 1930-tallet fanger det jeg elsker mest ved ham: eleganse, eksentrisitet og en teatralsk sensibilitet.
