En møbelkolleksjon av internasjonale toppklassikere
Vi er på besøk hos Sergei i hjembyen Viborg på Jylland. Denne dagen er han svært glad. Han har nemlig nettopp fått vite at han har mottatt et legat fra Statens Kunstfond.
– Gleden handler ikke så mye om pengene. Det jeg setter mest pris på, er anerkjennelsen, sier Sergei Sviatchenko.
Ukrainsk. Dansk. Far. Ektemann. Farfar. Arkitekt. Kunstner. Dikter. Beatles-fan. Stilikon. Til sammen danner ordene en collage av den snart 70 år gamle mannen som har stor suksess som kunstner.
– Jeg er en arkitekt som også er kunstner. Altså både og, påpeker han.
Det er lett å tro ham når man ser kolleksjonen av internasjonale møbelklassikere i leiligheten der han bor. Veggene i leiligheten er dekket av noen få oljemalerier og mange collager, fortrinnsvis egne verker. Et av bildene i stuen er et portrett av Sergeis far, Evgenij Sviatchenko. Han var professor i arkitektur og en karismatisk person, sier sønnen, som blir myk i stemmen når han snakker om ham.
I sin fars arkitekt-fotspor
– Min far var en veldig dyktig arkitekt, og det føltes helt naturlig å følge i hans fotspor. Jeg tok min ph.d. i arkitektur ved arkitektskolen i Kyiv, men allerede da jobbet jeg med collager, forteller mannen som har blitt kåret til en av Danmarks best kledde menn av magasinet Euroman. Hans gjennomførte stil har for eksempel ført til at den britiske designeren Paul Smith har laget – og signert – et sett jakker bare til ham.
Selv har han designet en kolleksjon med slips og sokker. Å være velkledd er en viktig del av personligheten hans.
Virkeligheten satt sammen på ny
Collage er den kunstformen han har jobbet mest med.
– Jeg forsøker å fortelle en historie i bildene mine. Jeg tar en konstruksjon – et bilde – klipper i det – gjør en dekonstruksjon – og setter utklipp sammen igjen i en rekonstruksjon. Jeg tar noe fra virkeligheten og lager en ny, forteller han.
Serien «Less» handler om å bruke så få elementer som mulig. Det kan være to eller tre utklipp i samme bilde. Det er en øvelse som krever presisjon, for virkemidlene er få, og man må vite hvor man vil. Frem kommer surrealistiske bilder med referanser til både Dali, Magritte og Max Ernst. Noen ganger er resultatet grotesk, andre ganger mer humoristisk.
I Viborgs gamle rådhus, kommer vi inn i en rekke lokaler som nå inneholder flere hundre av verkene hans. I et av rommene sitter han gjerne ved skrivebordet og klipper mens bilder av Beatles står og iakttar prosessen. Musikken på anlegget er ofte 60-tallsband, spesielt Beatles, og på veggen henger et bilde av familien som går over det berømte fotgjengerfeltet i Abbey Road nord i London – akkurat slik Beatles gjør på albumet «Abbey Road».