© Christoffer Regild

Hjemme hos Alexandra ligger det bunker med murstein på gulvet og kunst i alle kroker

En form for ordnet kaos – rommet mellom det perfekte og uperfekte – er målet for det meste arkitekt og kunstner Alexandra Madirazza gir seg i kast med. Ikke minst der hun bor. Leiligheten er som en dagbok, og innredningen befinner seg i grenselandet mellom kunst, arkitektur og design.

På arkitektskolen fikk hun ofte høre at prosjektene hennes falt mellom to stoler, de var verken det ene eller det andre. Kanskje ikke det mest oppløftende en student kan høre, men helt siden hun ble uteksaminert i 2012, er det nettopp dette som har vært drivkraften for arkitekt og kunstner Alexandra Madirazza.

– Hva er egentlig galt med mellom? Det er jo nettopp i det rommet friheten, spenningen og magien ligger, understreker hun, når vi besøker henne hjemme i Hellerup nord for København. Der bor hun i en stor, herskapelig leilighet sammen med sine to barn.

I hennes øyne begrenser tanker «innenfor boksen» mer enn de åpner for muligheter og kreativitet. Derfor var hun heller ikke redd da hun for vel fem år siden sa opp arkitektjobben og startet Atelier Madirazza for å forfølge drømmen om en karriere som kunstner.

Og siden den gang har det gått fort. I dag er hun et kjent navn i kunstnerkretser, og verkene hennes er å finne i internasjonale gallerier, blant annet i Paris, der de har tatt til seg hennes særegne og arkitektoniske estetikk.

I hennes øyne begrenser tanker «innenfor boksen» mer enn de åpner for muligheter og kreativitet. Derfor var hun heller ikke redd da hun for vel fem år siden sa opp arkitektjobben og startet Atelier Madirazza for å forfølge drømmen om en karriere som kunstner. Og siden den gang har det gått fort. I dag er hun et kjent navn i kunstnerkretser, og verkene hennes er å finne i internasjonale gallerier, blant annet i Paris, der de har tatt til seg hennes særegne og arkitektoniske estetikk. Verkene er en form for fri lek, som også kan beskrives som «ordnet kaos». Hun søker en balanse mellom rett og galt, varmt og kaldt, støyende og stille, maskulint og feminint, og det kommer til uttrykk i form av unike organiske veggvaser, enorme fat, relieffer i betong og speil inspirert av Grønlandsisen.

– Da jeg jobbet som arkitekt, var alt målt i millimeter, og det skulle hele tiden være «riktig, balansert og korrekt». Ikke det at det er noe galt med korrekt, men jeg syntes det var vanskelig å bare forholde seg til det. For meg befinner nemlig energien og magien seg nettopp i det som er imellom – det er der spørsmålene ligger, og der nysgjerrigheten pirres og dialogene oppstår. Å forfølge kunsten, der ingen idé er feil, og hvor alt i prinsippet er mulig, har vært den største friheten jeg noensinne har kjent, forteller Alexandra.

I prosjektene hun gjennom årene var en del av som arkitekt, følte hun også at det manglet fokus og forståelse for kunst. Kunsten ble sekundær, hvis den i det hele tatt var tenkt inn i prosjektene. Derfor fokuserer hun i dag på å skape en kobling mellom de to verdenene. I grenselandet mellom kunst, arkitektur og design jobber hun med verker som forholder seg til omgivelsene, og får betrakteren til å ta stilling til dem.

Et hjem med sanslighet

Og akkurat som med kunsten, er det bare fantasien som setter grenser for innredningen av hjemmet. Her er det ingenting som er bestemt på forhånd – det er bare en plan om at helheten skal gi mening og etterlate inntrykk både i dem som bor der og dem som kommer på besøk. Overalt blir man møtt med kunst, design og gjenstander som vekker nysgjerrighet, skjerper sansene og samtidig fanger følelsen i boligen, enten det er et verket av Ulrik Weck i form av en stor haug murstein midt i stuen, eller peisen som Alexandra selv har dekorert med et stort betongrelieff.

– Det ville sikkert vært passende å innrede huset bare med danske klassikere, men da ville rommene føltes kjedelige, nesten døde, for meg. Det oppstår ingen spenning eller mystikk hvis det ikke er motsetninger som får gjester til å stoppe opp og undre litt. Jeg elsker når et interiør gjør inntrykk og setter igang samtaler. Hjemmet skal selvsagt være et hyggelig sted å være, et sted hvor du kan lade batteriene etter en travel hverdag.

Men det er viktig for meg at man aldri blir for makelig. Du skal merke at du lever. Jeg tror ikke man kan analysere seg frem til god energi og atmosfære – det er noe man sanser og føler.

LES OGSÅ