Hos familien Murstad på Kampen i Oslo finnes verken «mitt rom» eller «ditt rom»

Taktilitet og tekstur

Som stylist og art director er paret over middels opptatt av fine ting, men der Linda først og fremst tenker estetikk, tenker Mikal funksjon.

– Det fører til en og annen diskusjon. Jeg kan se for meg et utsnitt, ting satt sammen på en viss måte som kommer til å bli så vakkert, men så har han kanskje noen innvendinger når det gjelder det praktiske aspektet, sier Linda.

– Ja, jeg er jo for eksempel veldig mye høyere enn Linda, så det hender at lamper, kunstverk eller speil blir i helt feil høyde for meg. Da må jeg nesten skjære gjennom, sier Mikal med et smil.

Heldigvis er smaken deres ellers nærmest identisk.

– Vi er opptatt av ting med mye personlighet og at hjemmet skal fremstå som varmt. Jeg tiltrekkes av taktilitet og tekstur fremfor sterke farger og mønstre, og jeg elsker kontrasten mellom den murede kalkveggen, bouclémøblene og den kalde, praktiske kjøkkenbenken i rustfritt stål, sier Linda.

Paret har også over lengre tid jobbet for å oppnå den perfekte belysningen i hjemmet.

Personlig preg

– Også her er det viktig å finne balansen mellom stemningsskapende og praktisk belysning. Linda har for eksempel eksperimentert med å pakke inn noen av lyspærene i pakketape, for å få riktig temperatur, sier Mikal.

Blant favorittingene deres i leiligheten er en liten spesiallaget nattbordshylle signert den Oslo-baserte designeren Kathrine Hovind og en håndlaget lampe fra det familieeide, italienske studioet Nassi. Kjøkkeninnredningen, som er laget i furu på bestilling av Per Nadén i Gøteborg, er de også spesielt glad i.

– Det er viktig for oss med ting der det er tydelig at personen har hatt en tanke bak, og gjerne brukt lang tid på å lage det, sier Linda.

– Og vi foretrekker å investere i ting der vi har en personlig relasjon med, eller i alle fall har møtt vedkommende, som står bak. Det tilfører et ekstra lag til det hele, sier Mikal.

Nå håper han å kunne lage plass til sin avdøde fars platesamling et eller annet sted i leiligheten.

– På den måten kan barna få et fysisk forhold til musikk. Det tenker jeg er en fin ting å ha med seg i bagasjen for en som er liten i dag, sier Mikal.

Når sønnen har hatt venner på besøk, og foreldrene kommer for å hente dem, opplever paret at mange er nysgjerrige på leilighetens layout og lurer på hvordan det er å bo sånn.

– Men de får en positiv opplevelse bare av å være her, tror jeg, og de fleste blir mye lenger enn de hadde planer om, så det tenker jeg er et godt tegn, sier Mikal.

Hjemmet i endring

Enn så lenge er barna deres med på den åpne løsningen, men paret er innforstått med at det på sikt kan endre seg.

– Det vil nok komme en tid i løpet av de neste årene der Storm i større grad vil ha sitt eget rom, og vi derfor må flytte et annet sted, sier Mikal og fortsetter:

– Men jeg tenker at vi uansett har fått noen fine erfaringer vi kan ta med oss videre. Og så blir det spennende når alle fire kan reflektere rundt hvordan vi vil at vårt hjem skal være.

De kan aldri se for seg å bo i et veldig stort hjem eller der rigide rom preger planløsningen.

– Vi tror jo veldig på det at man ikke skal trenge å følge noen andres mal, men heller skape sin egen. Alle er forskjellige, og dette passer veldig godt for oss, avslutter Linda.