Leiligheten fra 1939 trengte kjærlige hender. Heldigvis hadde Magnus det som trengtes
Magnus Fabritius de Tengnagel har forvandlet en slitt leilighet på 122 kvadratmeter. Leiligheten hadde nesten ikke blitt rørt siden 1939. Nå er den blitt et vakkert hjem med en gjennomført miks av klassiske møbler, keramikk og moderne kunst.
AvÅ frede eldre bygg er nødvendig, for slik bevarer man vår historie og kulturarv. Men det er utfordrende. I København ligger boligsameiet Vestersøhus. Sameiet er tegnet av arkitektene Kay Fisker og C.F. Møller, og det ble oppført i årene 1935–39.
Bygningen regnes i dag som et hovedverk innen funksjonalismen, og den ble fredet i 1994. Den rommer 292 leiligheter, hvor de fleste er bevart i sin opprinnelige form. Leilighetene har hvite balkonger i et stramt grafisk mønster og utsikt over innsjøene som ligger i sentralt i byen.
Da Magnus Fabritius de Tengnagel var på visning i en av leilighetene som fortsatt hadde den originale utformingen, ble han umiddelbart bergtatt. For ham var dette et ideelt utgangspunkt, for her kunne han skape et hjem med historiske røtter, samtidig som han kunne få en stil som blandet klassikere med moderne design.
– Jeg hadde egentlig takket ja til en annen leilighet, men valgte i siste liten å legge inn et bud på denne. Den var større enn jeg hadde behov for, men jeg fikk den, og selv om mye måtte gjøres, føltes det helt riktig. Den funksjonelle leiligheten fungerer optimalt, og det er faktisk ingen unødvendig plass. Jeg ganske enkelt elsker dette formspråket, sier han.
Leiligheten vender mot sørvest, og den lille balkongen er flittig i bruk, forteller Magnus. Til daglig jobber han som jurist, og han har brukt over ett år på å restaurere boligen.
Det store, mørkegrønne maleriet av Peter Bonde, med tittelen Double Piss, er det mest dominerende elementet i stuen. Bordet og dagsengen er designet av Poul Kjærholm, mens krystallvasen fant Magnus Fabritius de Tengnagel i Torino.
På teppet fra Bolia står en sofa fra Fredericia Furniture og stoler av Finn Juhl. På sidebordet av marmor fra Audo har Magnus vaser av Knud Basse, mens vinduskarmen prydes av en lampe designet av Arne Jacobsen og et keramisk verk av Ole Bjørn Krüger.
Det flotte barskapet er designet av Kurt Østervig, og på det står en keramikkskulptur av Claybybond, og over henger et kunstverk av Poul L. Andersen.
Magnus samler på kunst, og i spisestuen har han en rekke imponerende verker av blant andre Morten Plesner, Peter Bonde, Mogens Andersen og Karl Brücher Henriksen.
Spisestuen har Magnus møblert med et bord og en lampe fra dk3, mens stolene er kjøpt på auksjon. Det store keramiske verket på bordet er laget av Ole Bjørn Krüger, og ved vinduet henger verket Forstenet, signert Emil Krog.
Kjøkkenet har beholdt sitt opprinnelige uttrykk. Noen av skapene var imidlertid for gamle og måtte byttes ut. Kjøkkenet har også en gjennomtenkt og funksjonell planløsning, noe som ga husmoren gode arbeidsforhold og kjennetegner datiden. Nytt er en induksjonsplate og stekeovn fra Smeg.
Kay Fisker tegnet kjøkkenet med tre forskjellige typer benkeplate – én i stål, én i douglasgran og én i terrazzo – slik at man har ulike overflater tilpasset forskjellige behov, enten det gjelder oppvask eller noe du kan sette varmt eller kaldt på.
En av retningslinjene for renovering av leilighetene i Vestersøhus er at eventuelle bytter av benkeplater må være amerikansk douglasgran for å bevare det opprinnelige uttrykket. De tidligere eierne hadde satt opp overskap, men da Magnus fjernet dem, ble det nok lys – akkurat slik det var tenkt i de opprinnelige tegningene. Kunstverket på veggen er laget av Christian Finne.
De orginale dørene var malt flere ganger, men Magnus fikk fjernet malingen, og han har selv beiset dem. Nå står de slik de gjorde på 1930-tallet, med de klassiske Torpedo-håndtakene.
Soverommet er innredet som en luksuriøs hotellsuite, med seng og teppe fra Kave Home, samt sengetøy og speilbord fra Carpe Diem. Det sentralt plasserte kunstverket er av Svend Sømod.
Han manglet skapplass, så Magnus tegnet et nytt skap basert på det originale i entreen. Skapet er bygget rundt døren som leder til en liten mellomgang, som går mellom badet og kjøkkenet.
Som en sterk grafisk effekt har han malt alt listverk i leiligheten svart.
Lampen Pan fra Lyfa henger vanligvis alene, men ved å kombinere to får han en kraftfull visuell effekt. Den høye vasen fant Magnus i byen Bizen i Japan, mens den gule vasen har Gunnar Nylund laget for Rörstrand.
Hyllen kommer fra Kave Home, og i den har Magnus sin stadig voksende keramikksamling – både gammelt og nytt. Den inkluderer blant annet arbeider av Gunnar Nylund, Morten Plesner, Ole Bjørn Krüger, Ava Samii og Jørgen Mogensen.
I entreen er det fem dører, og skapene er de originale.
Servanten på badet har tre blå bølger i porselenet – et kjennetegn på at den er levert av Royal Copenhagen. Armaturen er fra Toni.
Opprinnelig hadde alle leilighetene badekar, men man får tillatelse til å fjerne det dersom det er for ødelagt. Det var tilfellet her, men da oppsto det et problem med flisene. De smørgule flisene han manglet, fant Magnus i kjelleren, hvor det finnes et lite «museum» til nettopp slike formål.
Et av rommene brukes til daglig som hjemmkontor, men det kan raskt forvandles til et gjesterom takket være en sammenleggbar stol som enkelt kan gjøres om til seng. Stolen, som er fra 1970-tallet, er funnet på en auksjon. Panteren i vinduet er av Knud Kyhn, mens lampen er fra Louis Poulsen. På veggen henger et verk av Morten Plesner, sammen med et lettbetongrelieff laget av arkitekt Anja Bache – opprinnelig ikke ment som et kunstverk, men en visuell effekt.
Den lille balkongen fungerer som en ekstra stue, og er innredet med dekorative kurver fra Sør-Afrika, samt utemøbler fra Skagerak og KE Home. Høyttaleren er fra Bang & Olufsen.
