© Birgitta Wolfgang Bjørnvad

Leiligheten fra 1939 trengte kjærlige hender. Heldigvis hadde Magnus det som trengtes

Magnus Fabritius de Tengnagel har forvandlet en slitt leilighet på 122 kvadratmeter. Leiligheten hadde nesten ikke blitt rørt siden 1939. Nå er den blitt et vakkert hjem med en gjennomført miks av klassiske møbler, keramikk og moderne kunst.

Å frede eldre bygg er nødvendig, for slik bevarer man vår historie og kulturarv. Men det er utfordrende. I København ligger boligsameiet Vestersøhus. Sameiet er tegnet av arkitektene Kay Fisker og C.F. Møller, og det ble oppført i årene 1935–39.

Bygningen regnes i dag som et hovedverk innen funksjonalismen, og den ble fredet i 1994. Den rommer 292 leiligheter, hvor de fleste er bevart i sin opprinnelige form. Leilighetene har hvite balkonger i et stramt grafisk mønster og utsikt over innsjøene som ligger i sentralt i byen.

Da Magnus Fabritius de Tengnagel var på visning i en av leilighetene som fortsatt hadde den originale utformingen, ble han umiddelbart bergtatt. For ham var dette et ideelt utgangspunkt, for her kunne han skape et hjem med historiske røtter, samtidig som han kunne få en stil som blandet klassikere med moderne design.

– Jeg hadde egentlig takket ja til en annen leilighet, men valgte i siste liten å legge inn et bud på denne. Den var større enn jeg hadde behov for, men jeg fikk den, og selv om mye måtte gjøres, føltes det helt riktig. Den funksjonelle leiligheten fungerer optimalt, og det er faktisk ingen unødvendig plass. Jeg ganske enkelt elsker dette formspråket, sier han.

LES OGSÅ

Han gikk straks i gang med å legge en plan som skulle sørge for at leiligheten ble mer tilpasset en moderne livsstil.

– Kjøkkenbenken var for eksempel ekstremt lav, og det fungerer dårlig for mennesker i 2025. Jeg fikk tillatelse til å heve den, men beholdt så mange av de opprinnelige skapene som mulig. Jeg videreførte også Kay Fiskers idé om tre ulike typer benkeplater – både av stål, douglasgran og terrazzo – alt etter som man skal sette fra seg varme eller kalde ting på benken, forteller Magnus.

I tillegg trengte han mer skapplass, og derfor tegnet han et nytt garderobeskap til soverommet, inspirert av det originale i entreen. Resultatet ble så likt at man ikke ser forskjell – begge ser ut som de er originale.

– Veggene, dørene og treverket i leiligheten var malt over utallige ganger opp gjennom årene, så det var en omfattende jobb å få fjernet malingen. Jeg valgte en palett med syv grønne nyanser fra Flüggers fargekart, fordi jeg ønsket en helhetlig atmosfære som hadde en sammenheng med det grønne utenfor, sier han.

Før han satte i gang med renoveringen, samlet han alle planene sine i en detaljert søknad til Slots- og Kulturstyrelsen, den statlige myndigheten som har ansvar for blant annet kulturarv og bygg.

– Jeg sendte inn 28–30 sider og beskrev alt fra små detaljer til større endringer. Myndighetene vurderer om planene er i tråd med arkitektens opprinnelige idé og gjeldende retningslinjer for bygningen. Deretter følger saksbehandlingen, og så får man svar. Noen ganger ber de om mer informasjon. Noe kan bli godkjent, annet ikke. Man må ha fått tillatelse før arbeidet kan starte, så man må ha tålmodighet hvis man skal renovere en fredet leilighet. Samtidig er det viktig å sende inn en gjennomarbeidet søknad, slik at myndighetene har et godt grunnlag å gå ut fra, forklarer han.

Fordi både kjøkken og bad skulle totalrenoveres, måtte han bo hos venner i en periode. Badet ga imidlertid Magnus et problem. På 1930-tallet hadde leilighetene badekar, men dette var gammelt og slitent, og de tidligere eierne hadde – inspirert av en ferietur til Kreta – lagt turkisblå mosaikk over det opprinnelige terrazzogulvet.

– Jeg ønsket å tilbakeføre terrazzoen og fikk tillatelse til å lage en dusjnisje i stedet for badekar. Problemet var de originale flisene fra 1930-tallet – noen var knekt, og bak det gamle badekaret manglet det fliser. Men noen ganger har man hellet på sin side. Jeg talte opp og kom til at det manglet 44 fliser. Heldigvis har borettslaget et eget «museum» i kjelleren, og der kan beboerne hente originalmaterialer til renoveringsprosjekter. Jeg gikk ned dit – og fant nøyaktig 45 smørgule fliser. Det kan man kalle lykketreff, avslutter Magnus Fabritius de Tengnagel.

LES OGSÅ