Hjemmet til 23 år gamle Edward er en studie i furu, arvede møbler og gamle designfunn

Som tomater, så møbler

På åpningsdagen kom en kunde fra Sveits innom og kjøpte nesten alt som fantes i butikken, så nå har Edward Gubi mer enn nok med å fylle hyllene igjen.

For interessen for brukte møbler er stor – svært stor – så stor at han nå bruker all tiden sin på det. Da vi besøker ham, har han akkurat sagt opp jobben på restauranten for å kunne holde tritt med etterspørselen.

Og forretningsidéen ble faktisk født på kjøkkenet.

– En dag sto jeg og renset tomater. Én av dem var litt misfarget, så jeg kastet den uten å tenke over det. Men da kjøkkensjefen så det, ba han meg plukke den opp igjen og skjære bort det brune – for den kunne jo fint brukes i en tomatsaus. Det var da tanken slo meg: Hvorfor gjør vi ikke det samme med møbler? Alle møblene som står på gjenvinningsstasjoner, i bruktbutikker eller på lagre og bare samler støv. Hvorfor bruker vi ikke alle de fine møblene som allerede finnes, i stedet for å produsere og kjøpe nytt? forteller Edward Gubi.

Han begynte straks å lete etter brukte møbler og hadde en tydelig tanke om at han ville bidra til et mer bærekraftig samfunn.

– Jeg begynte å følge med på auksjonssider på nettet. Noe av det første jeg kjøpte, var åtte stoler av møbeldesigneren Henning Kjærnulf. Jeg forelsket meg helt i arbeidene hans og begynte å se etter ting han hadde laget. Til slutt hadde jeg nærmest tømt Danmark for Kjærnulf-stoler. Jeg slipte og oljet dem og ga dem nytt trekk. Men skjønte fort at jeg egentlig likte dem best slik de var – når man kunne se sporene etter et langt liv i treverket. Jeg hadde jo ikke lyst til å slipe bort all patinaen. Dessuten var det altfor tidkrevende å sette møblene i stand på den måten, så det sluttet jeg raskt med, sier han.

Valget av Kjærnulfs møbler ble på mange måter retningsgivende for bedriften han var i ferd med å bygge opp – virksomheten som i dag heter Design Preowned. Han likte uttrykket i møblene, men også tanken på å løfte frem design laget av arkitekter og formgivere som ikke er så kjente.

Møbler inn med morsmelken

– I stedet for å gjøre som alle andre, å lete etter gamle Arne Jacobsen-, Poul Kjærholm- og Finn Juhl-møbler – syntes jeg det var kulere å trekke frem ting jeg selv likte, møbler jeg kunne hatt i mitt eget hjem, men som ingen egentlig kjente til. Jeg leste alt jeg fant om Henning Kjærnulf, og det åpnet dørene til andre ukjente designere og andre materialer. Plutselig begynte porteføljen å vokse. Jeg fant fort ut at jeg liker robuste tremøbler, gjerne i furu. Og så oppdaget jeg at det finnes mye av stilen jeg foretrekker i Sverige – de har en sterk håndverkstradisjon og lager ting som virkelig holder, sier han og legger til:

– Jeg har for eksempel noen stoler som er over 70 år gamle, og de er fortsatt i perfekt stand. Ingen bein som vakler, ingen skruer som har løsnet. Rett og slett solid håndverk som sikkert holder i 70 år til. Men å velge design fra et enormt gjenbruksmarked – og samtidig ha blikk for hva som treffer tidsånden og hva som faktisk kan selges videre – er ikke noe hvem som helst kan gjøre. Her trekker Edward Gubi veksler på oppveksten i en av Danmarks mest kjente designfamilier.

– Jeg har jo vokst opp med at alt handlet om møbler – alltid, hele tiden. Det ligger i blodet. Jeg har vært med på møbelmesser siden jeg var liten, vært med faren min på møbelfabrikker og sett hvordan ting blir til. Farfar, Gubi Olsen, designet møbler, så design og kunst har vært en naturlig del av hverdagen. Jeg valgte å bli kokk, men nå har jeg likevel endt opp her igjen.

Noen vil kanskje si at det var «meant to be», sier han med et skjevt smil. Design Preowned var egentlig tenkt for bedriftskunder, fordi det er i dette markedet man virkelig kan gjøre en forskjell for miljøet. Hvis et stort konferansesenter kjøper 200 nye stoler til en sal, har det stor betydning om stolene er gjenbrukte eller nyproduserte – noe Edward Gubi har vært bevisst på helt fra starten Samtidig synes han det er inspirerende å se hvordan rom som ofte oppleves litt sterile, får mer liv, sjel og varme når de innredes med brukte møbler – gjerne i en miks av ulike stiler, fordi man sjelden finner 200 helt like stoler. Og interessen for dette øker også.

– Jeg har for eksempel nettopp levert 340 stoler til et stort kurs- og aktivitetssenter i København. De hadde egentlig bestemt seg for en annen leverandør, men da de hørte hvor mye de kunne spare i klimautslipp – og dermed bidra positivt til den grønne omstillingen – valgte de meg i stedet, forteller han stolt før han fortsetter:

– Nå har jeg jo også åpnet butikk, og det har vært utrolig gøy å sette sammen helhetlige interiør basert utelukkende på gjenbruk. De som kjøper vintage, kjøper jo gjerne en stol til hundretusenvis av kroner, og så får ingen lov til å sitte i den. Jeg priser møblene mine fornuftig, slik at alle kan ha råd – det er faktisk meningen at folk skal bruke møblene sine, avslutter Edward Gubi.