Uteområdet palma
© Pernilla Danielsson

Den norske interiørarkitekten har skapt en oase midt i Palmas gamleby

I hjertet av Palmas eldste bydel, Calatrava, ligger en leilighet som forener skandinavisk presisjon med mallorkansk håndverk. Hver overflate og detalj er valgt med tanke på helheten, og ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

– Målet var aldri å gjenskape noe gammelt. For meg handler det ikke om å skape et museum, men om å finne balansen mellom det gamle og det nye, sier interiørarkitekt Audhild Samseth, som har stått for renoveringen av den flere hundre år gamle leiligheten i Calatrava.

Til tross for et generøst areal på 162 kvadratmeter er det imidlertid ikke størrelsen som slår deg først. Det er roen. Leiligheten ligger i en stille, brosteinsbelagt sidegate i en av Palmas eldste bydeler. Bygningen er typisk for området med høye dører, smale balkonger og gamle steintrapper som slynger seg i flere retninger. Innenfor er det kalkede natursteinsvegger, luftig takhøyde med synlige, mørkbeisede trebjelker, terrakottagulv, høye vindusåpninger med skodder og franske balkonger i smijern. Her sitter historien bokstavelig talt i veggene, og lyset faller mykt inn fra de smale gatene utenfor.

Varsom renovering

– Bygningene i dette området er mye eldre enn for eksempel bygårdene på Frogner i Oslo. De er vakre, men ofte i svært dårlig stand. Jeg hadde lett etter et renoveringsprosjekt, og selv om denne leiligheten krevde mye arbeid, hadde den akkurat det særpreget jeg var ute etter, sier Samseth.

Det første grepet var å stabilisere gulv og isolere vegger, og deretter bygge alt opp på nytt – med respekt for det opprinnelige. Veggene ble kalket i tråd med det historiske uttrykket, og de gamle terrakottaflisene ble plukket opp, renset og gjenbrukt i nye rom. De øvrige gulvene ble støpt med naturlig sement.

– Det lyse sementgulvet gir en følelse av å gå på sand. En assosiasjon som passer i en leilighet bare fem minutter fra stranden. Gulvet er vakkert, svalt, naturlig og lett å holde rent. Kalk er et lokalt naturmateriale som har vært brukt på Mallorca i hundrevis av år. Det puster og gir godt inneklima. De gamle takbjelkene dukket opp under renoveringen, og til alt hell var de i såpass god stand at de kunne beholdes.

Jeg hadde håpet å bevare de originale dørene og vinduene, men nesten alle måtte byttes ut. Heldigvis klarte jeg å overbevise snekkeren om å lage nye dører i samme stil som de gamle. For meg var det viktig å ta vare på karakteren, samtidig som det skulle være et funksjonelt hjem.

LES OGSÅ

En følelse av nærvær

Kjøkkenet er spesialbygget, med steinplate, skjult oppbevaring og integrert belysning. Alt er laget for å tåle bruk. Materialene er få, men nøye utvalgt. Overflatene er myke, men solide. Alt henger sammen – ikke for å imponere, men for å fungere.

– Jeg ville ikke ha noe som føltes for nytt. Det skulle være vakkert, men også varig, sier Samseth.

Og så er det terrassen – Samseths «private hage». En skjermet uteplass på 15 kvadratmeter. Her føles byen fjern. Likevel er man midt i den.

– Overgangen mellom inne og ute var viktig. Å gå barbeint og forflytte seg etter sol og skygge gjennom dagen. Det er fantastisk å være her når dørene står åpne, lingardinene blafrer og sjasminen dufter fra terrassen, akkompagnert av fuglesang. Det gir en følelse av nærvær – og det var nettopp dét vi ønsket å skape i rommene, forklarer Samseth.

Hvert rom er prydet med kunst av både lokale og internasjonale kunstnere, som Adriana Meunié og Ilanatura.

– Jeg ønsket å skape en helhetlig opplevelse, der kunst, lys og materialer spiller sammen. Det er ikke tilfeldig hva som henger på veggene, eller hvor lyset faller, sier Samseth. Bortsett fra noen malerier fra samboeren Thomas, er all kunsten håndplukket fra lokale gallerier.

– Folk er opptatt av kunst her. Palma er full av små gallerier. Jeg ønsket å støtte lokale kunstnere der det lot seg gjøre, og tok direkte kontakt med flere jeg beundrer for å få verk som passet til leiligheten. I tillegg har jeg samlet vintagefunn fra markeder rundt på øya gjennom flere år.

For Samseth har det aller viktigste vært å skape et sted som er godt å komme til – for alle sansene.

– Noen beskriver det som meditativt, nesten som et tilfluktssted. Kanskje fordi jeg ofte spiller rolig musikk, som spansk gitar, tenner stearinlys og bruker naturlige dufter for å forsterke følelsen av sted og ro.