For noen år siden følte Nanna Meyer og familien at de trengte forandring – de ønsket mer samvær og færre oppgaver. Derfor sa de farvel til hus og hage og alle pliktene som følger med, inkludert plen og trampoline – til barnas store skuffelse.
– Vi var i en fase av livet hvor hverdagen med to barn og en hund helt klart kunne bli enklere. Vi ønsket mer tid sammen som familie i stedet for å jobbe i hagen eller fikse ting i kjelleren – for det er jo alltid noe som må gjøres i et hus. Det var tanken bak da vi kjøpte denne leiligheten, forteller hun.
Nanna ville også ha noe mer moderne og stramt, og ved hjelp fra arkitekt Lasse Fragtrup ble ønskene realisert. Leiligheten som ligger i Charlottenlund, en forstad nord for København, kjøpte de av en eldre dame som skulle på pleiehjem.
Leiligheten måtte totalrenoveres, for planløsningen var typisk for 1928, da den ble bygget – stor, men med mange små rom.
– Vi fjernet alt. For eksempel kom du inn i en liten entre hvor du knapt kunne snu deg, og uten noe sted å henge jakken. Døren til soverommet vårt var også der, så den stengte vi og laget ny fra stuen. I stedet tok vi litt av stuen og laget entre, forklarer hun.
Det er ikke ofte man hører om folk som ofrer kvadratmeter fra et oppholdsrom for å utvide entreen. Men det er heller ikke så ofte at man møtes av en inngang som denne, hvor noen få arkitektoniske og interiørmessige grep gir et storslått inntrykk.
– Jeg ville ha noe som føltes som «klassisk København møter moderne med et touch av Paris». Vi åpnet opp, slik at det ikke oppleves så klaustrofobisk å komme inn. Det første du ser er kjøkkenet, og vi vurderte nøye hva som kunne skjules, slik at det ikke ser rotete ut. Speilet er plassert slik at det gir en følelse av at leiligheten strekker seg lenger enn den egentlig gjør, sier Nanna.
Paris-følelsen
Det er parkettgulvet lagt i chevronmønster og de vakre buene som gir Paris-følelsen. Buene ble tegnet inn for å gi volum og en følelse av romslighet og luft – noe familien var vant til fra tidligere da de bodde i hus. Buene ble satt inn i en bærende vegg, og det var ikke helt enkelt å få til. Byggeteknisk er det strenge regler, og mureren måtte være dyktig, for Nanna ville ha dem så høye som mulig for å skape en skikkelig «wow»-effekt – og det fikk hun.
Kjøkken og spisestue var opprinnelig to separate rom. Veggen mellom dem ble revet, og man kan fortsatt se takbjelken. Funksjonene ble byttet om, slik at kjøkkenet nå ligger der spisestuen var, og omvendt. Opprinnelig var det stukkatur bare i halve rommet, så Nanna valgte å fjerne den og få laget ny i hele rommet basert på originalen. Under renoveringen ble det også tatt høyde for at bestemte møbler, som spisebordet, skulle få komme til sin rett.
– Bordet og stolene er skulpturelle i seg selv, men tidligere var de litt gjemt bort, og vi brukte sjelden tilleggsplatene. Det var litt som å kjøpe et fint servise og så sette det i skapet, bare for å ta det fram når man har gjester. Her ville vi at det skulle være plass til alle møblene våre, de skulle synes og bli brukt, forklarer hun.
Sofadrøm
Stuen er det eneste rommet som ikke ble endret. Men sofaen, designet av Gianfranco Frattini, er ny – en drøm hun hadde hatt lenge som endelig ble realisert.
Sofaen er plassert slik at man kan se den fra alle vinkler, og den reflekterer hjemmets gjennomgående tema – en følelse av sjenerøsitet og harmoni.
– Det skal være plass til både å se og gå rundt den, for den er like vakker bak som foran. Den er valgt for sin myke form, som matcher buene. Det er sjelden man kan plassere en sofa som dette, ofte må den stå inntil en vegg. Men her føles det riktig, fordi karnappet har utsikt og morgensol, sier hun.