En ny start
Midt på Vesterbro, med utsikt til en stor og frodig gårdshage, bor modell og arkitektstudent Emma Stern Nielsen. Her har hun funnet basen sin etter noen hektiske år i pulserende Williamsburg i New York. Etter lang tids nøling bestemte hun seg nemlig for å søke på arkitektskolen i København – og kom inn. Det ble starten på hennes nye, nåværende kapittel.
– Jeg elsker New York, men energien der borte er utrolig intens, jeg fant meg nok aldri helt til rette. Så da jeg kom inn på arkitekthøyskolen og måtte flytte hjem igjen passet det meg egentlig veldig godt, forteller Emma.
Ser verdien i arkitekturen
En fascinasjon for design og interiør har hun alltid hatt, men det er først i senere tid at interessen også har utviklet seg i retning av arkitektur – kanskje som et motsvar til den gjennomgående rastløsheten som preger motebransjen.
– Jeg tror kjærligheten for kunst og arkitektur har vokst i takt med at jeg lenge har levd i en verden hvor man forholder seg til stadig skiftende sesonger. Arkitektur er annerledes, det representerer noe varig og holdbart. Det varer i mange generasjoner, og er ikke bare noe flyktig for de neste seks månedene, forklarer hun.
Naturlige materialer
Med det ene beinet plantet i motebransjens skiftende natur og det andre i arkitekturens varige verden har Emma endelig funnet balansen – en balanse som speiles i leiligheten hennes, som både har utsikt til byens pulserende liv og en rolig bakhage.
Inne setter hvite vegger møblene i fokus, hvor materialene står for fargene – fra mørkt treverk til lyst skinn via malte kjøkken- og skapløsninger i duse naturtoner. Interiøret består av spennende kunstverk, objekter med stor affeksjonsverdi og danske design- klassikere fra blant andre Arne Jacobsen, Poul Kjærholm og Hans J. Wegner – kjøpt brukt, slik Emma liker det best.
"Jeg føler meg hjemme når jeg er omgitt av ting som har fulgt meg lenge"
– Jeg føler meg hjemme når jeg er omgitt av ting som har fulgt meg lenge, det er ting som har sjel. Jeg bruker mye tid på å finne frem til de gamle, originale møblene. Nyproduserte objekter snakker ikke til meg på samme måte som tingene som er blitt brukt av noen før meg. Det er selve poenget med god design, synes jeg. Det skal kunne holde seg gjennom flere generasjoner og fylles med sjel og historie på veien.
Selv er Emma i full gang med å skrive sin egen historie, der det fortsatt er plass til det raske og omskiftelige – så lenge hun alltid kan dra hjem og dvele ved tingene som er kommet for å bli.