Bli med inn i kunsterhjemmet som er i konstant forandring

Kunstner Patricia Perales Garcia og arkitekt Gustav Kragh-Jacobsen bor i en liten leilighet med datteren Gala. Deres respektive kunstneriske arbeid smelter sammen både i hverdagen og leiligheten, og hjemmet er som et lerret som hele tiden får nye former og farger.

Trine Joerck

— 22. August 2023

– Jobben vår blir en del av møblementet

Lyset flommer inn i den lille leiligheten og gjør at den slett ikke virker så liten. Ser man på all kunsten og de mange personlige eiendelene som er samlet over generasjoner, gir boligen inntrykk av å være større enn de fire veggene tilsier.

Og apropos vegger, så er mange av dem fjernet for å lage et stort oppholdsrom med kjøkken, spisestue og stue, og her strømmer lyset fritt inn fra alle kanter. Dette er Gustav Kragh-Jacobsens verk, han er arkitekt og driver kontoret Relieff sammen med kollegaen Erlend Lindstad. Patricia Perales Garcia, som er gift med Gunnar, har også sagt sitt preg på boligen. Som kunstner lager hun alt fra malerier til keramikk og tekstiler, og arbeidene hennes kan sees overalt i hjemmet. Parets visuelle bakgrunn og sans for estetikk kommer tydelig frem i hver kvadratmeter i leiligheten.

– Vi foretrekker ofte det samme når det gjelder både farger, gjenstander, detaljer og materialer – heldigvis. Det vises i arbeidet vårt som henholdsvis arkitekt og kunstner, og i hjemmet vårt, som inneholder mange ting tross sin beskjedne størrelse. Vi jobber av og til hjemmefra, og da hender det ofte at vi henger skisser på veggen eller at det havner en pappmodell på spisebordet. Det har liksom blitt en del av møblementet og skaper et kontrollert, men deilig kreativt rot som vi liker. I tillegg til at vi omgir oss med Patricias kunst, har vi også mange tekstiler i leiligheten som hun har samlet gjennom årene. De har blitt til hjemmesydde gardiner, sengeteppe og til og med oppvaskkluter, og alle har en historie. Min innflytelse ser man derimot i rominndelingen, bildene på veggen, bøkene og møbleringen. Jeg kommer fra en familie som alltid har hatt øye for kvalitet og god design, men som aldri har foretrukket det minimalistiske. Det har gått i arv, sier Gustav.

En leilighet fylt med fortellinger

Uansett hvor du ser i leiligheten, faller øynene på en gjenstand som har en historie som bare venter på å bli fortalt.

– Hvis vi skal fremheve noen ting som har spesiell betydning, må det være alle scenografi- og kostymeskissene vi har på veggen. De er laget av morfaren min, som jobbet som scenograf ved et teater. I tillegg har vi flere bilder av dyktige unge samtidskunstnere som Asger Gjerdevik, Marie Rud Rosenzweig og Anton Munar. Og så må jeg selvfølgelig nevne den vakre samlingen av steinøkser, som er skulpturelle i seg selv, eller Patricias gamle kjoler. For eksempel den antikke tyrkiske bryllupskjolen som Patricia har fått av moren min, kan Gustav fortelle.

Les også: Disse 8 detaljene avslører om du mestrer kunsten å innrede!

– Leiligheten føles som et vindu mot verden

Det er inspirerende å være hjemme hos de to. Leiligheten føles som et lite vindu mot en større verden – en verden fylt med reiser, kunst og kultur.

– Kunst og arkitektur er jo det vi lever av og med. Vi liker begge å lære, lese og reise rundt om i verden for å besøke museer og se på bygg av store arkitekter. Vi blir sikkert slike irriterende foreldre som tar barna med til Romania for å se på trekirker i stedet for å dra til badeland. Vi finner inspirasjon i mye, og for tiden er det spesielt kunstneren Suzan Frecon, som inspirerer med sine fantastisk vakre farger og enkle motiver, og arkitekten Erik Asmussen, som var en pioner innen antroposofisk arkitektur i Norden og som vi mener fortjener mer oppmerksomhet, forteller Gustav.

I dag ser leiligheten slik ut, i morgen er den kanskje annerledes. For Patricia og Gustav er hjemmet nemlig som et lerret hvor opplevelsene de suger til seg, får utfolde seg og ta form, og formen endres og er hele tiden i bevegelse.

– Hjemmet vårt er aldri «ferdig». Vi prøver stadig ut nye ting for å se om det fungerer. Bilder flyttes rundt, står på gulvet eller byttes ut. Slik er nok arbeidsprosessene våre også. Vi prøver ting, legger til og trekker fra. Vi ser etter både substans og detaljer til arbeidene våre, men det vi legger til våre respektive «lerreter», skal ikke være for stort, vi søker alltid balanse og ro. Slik tenker vi også om hjemmet vårt, avslutter Patricia og Gustav.