Pias minimalistiske betongvilla får forbipasserende til å stoppe opp og kikke

Huset består av to hvite kasser som er plassert oppå en betongbase som ble støpt på stedet – en konstruksjon som gir arkitekturen et dynamisk uttrykk. I den sentrale hvite kassen, som delvis svever over det nederste planet, er det kjøkken, spiseplass og stue, og den har skyvedører ut til en overbygget terrasse.

Det enkle formspråket kommer tydelig til syne på kjøkkenet, der bakveggen er helt uten overskap og hyller. Kjøkkenet er bygget i svartbeiset eik og linoleum, med benkeplate i stål. Skapdørene på kjøkkenøya går helt til gulvet, og gardinopphenget er skjult.

Når man som arkitekt tegner inn en sittebenk, vet man ikke nødvendigvis om den kommer til å bli brukt. Men det gjør den så absolutt her. Kanskje er det takvinduet i den lune kroken – med utsikt både mot kjøkkenet og det grønne utenfor gjennom et gavlvindu – som gjør at husets to sønner ofte ender opp med å slenge seg ned akkurat her.

Den horisontale linjen i taket fra overbygget over terrassen fortsetter inn i oppholdsrommet, og der markerer den sonen for spiseplassen. Gulvet er i douglasgran, og hele himlingen er pusset med et materiale som regulerer akustikk – noe arkitekten mener er helt avgjørende for atmosfæren i det store rommet. Ved terrassedøren står tilleggsplatene til PK54-spisebordet som et skulpturelt element i rommet.

Terrassen, som ligger rett utenfor kjøkkenet og spiseplassen, er overbygget+, noe som myker opp overgangen mellom inne og ute – og sørger for at de kan bruke uterommet hele året.

Pia Munk ble straks betatt av den rå betongen og det varme, taktile treverket. Det minimalistiske uttrykket som oppstår i samspillet mellom tre og betong, ble utgangspunktet for hjemmet hun og familien skulle bygge. Verket på veggen er av Mamma Andersson.

Sofaene står under høyt plasserte vinduer. Både plassering og størrelse på vinduene ivaretar utsyn og hindrer innsyn – samtidig som de bidrar til at stuen ikke blir for varm. Arkitekten har vært opptatt av at rommet skal være enkelt å møblere, noe som kan være vanskelig i stuer med store vindusflater. Det svart-hvite maleriet over sofaen er av Carsten Beck og det rosa av Line Busch.

Det er ingen vinduskarm i stuen, men til gjengjeld er det en innebygd, lav avsats langs veggen som danner ramme om et enkelt stilleben og to litografier av henholdsvis Eddie Martinez og Cathrine Raben Davidsen.

Trappen i douglasgran er husets arkitektoniske midtpunkt og binder sammen tre av husets fire nivåer. Den er ekstra bred, blant annet for å invitere til å gå fra kjøkkenet og opp på terrassen. Det er valgt skyvedører i hele huset for å holde uttrykket så enkelt og rent som mulig.

Over hoveddøren fortsetter glasset hele veien til taket og skaper en vertikal passasje for lyset og for utsikten.

Soverommet ligger uforstyrret og er enkelt innredet. Gulvet er i betong med synlige innslag av stein, og langs hele bakveggen går det innebyggede skap med dører som går fra gulv til tak.

På badet er både vegger og gulv belagt med kalkstein, og den støpte servantmodulen i Corian har Pia designet selv. Det er plass til to i dusjen, og i tillegg har de mulighet til å benytte utedusjen på terrassen rett utenfor.

Utendørs dusjen brukes daglig hele året. Det er utgang til den og den nedsenkede terrassen med stort takutspring fra foreldrenes bad på nederste plan.

Fra terrassen på første etasje kan man høre strandlivet som utspiller seg få hundre meter fra huset. Her er det valgt glassrekkverk for å få best mulig utsikt og for å forstyrre husets enkle fasade så lite som mulig. Gulvet er lagt med eik som matcher hagemøblene.

Sti til stranden. Huset ligger i bydelen Risskov, rett ved Århusbukta.