Soveværelset med florlette gardiner
© Styling: Glotti Press, Foto: Stine Christiansen

Sofie og Mikkel tok et dristig valg da de bygde nytt hus. Alle overflater er av betong, med unntak av det hvite taket

God kjemi med arkitekten som skulle tegne den nye boligen, var avgjørende for Sofie og Mikkel. Og da den første samtalen dreide seg mer om livet enn om arkitektur, var de ikke i tvil. Resultatet oppfyller ikke bare parets visuelle krav – de har også fått et hjem med plass til både felles og individuelle behov.

Da det for fem år siden dukket opp jobbmuligheter i København, bestemte Sofie og Mikkel seg for å flytte. Mikkel leide en leilighet i byen, og Sofie ble boende på Jylland mens de så seg om på boligmarkedet. Begge var innstilt på å se etter en leilighet, men en dag bestemte Sofie seg for å prøve et annet søk. Hun la inn «hus, nær T-bane, riving, nybygg», og da dukket det opp en salgsannonse som hun raskt sendte videre til Mikkel – bare sånn for moro skyld.

– Vi kan også kjøpe dette, rive og bygge nytt – det koster omtrent det samme som en leilighet, skrev jeg, og fikk raskt tilbake at det var en god idé, ler hun.

Til syvende og sist endte paret med et annet hus, men området og omfanget på renoveringsprosjektet var det samme.

– Huset var ikke i god stand, men det var greit nok til at vi kunne bo der et halvt års tid. På den måten fikk vi mulighet til å lære å kjenne tomta, lyset og stemningen, forklarer Sofie om det gamle lettbetonghuset.

Prosjektet krevede en arkitekt. Og det måtte være den rette, for Sofie hadde et veldig konkret ønske – hun ville nemlig ha et hus i betong. Noen år tidligere hadde hun sett flere artikler om sommerhytta til arkitekt Rasmus Bak, og hun hadde forelsket seg i hans enkle stil og strek. Hun og Mikkel skaffet seg nærmest en «blind date» med ham – et møte før oppstartsmøtet – for å finne ut om kjemien stemte.

– Etter at vi hadde snakket sammen i tre timer var vi ikke i tvil om at det var han som skulle tegne huset vårt, sier Sofie og fortsetter:

– Han spurte mye om hverdagen vår og hvordan vi lever, og han har tegnet boligen like mye basert på det som på den fysisk formen. Det er det en flink arkitekt kan – å skape et hjem som reflekterer hele mennesket.

Ett av grepene Rasmus gjorde var skape en planløsning som gjorde at kjøkken og stue forble separate.

– Vi har aldri brukt så mye tid på kjøkkenet som det vi gjør nå. I motsetning til tidligere, da det var fristende å gå inn i stuen og slå på tv-en, blir vi sittende lenge ved bordet, forteller Sofie.

Med det nye huset føler paret at de har fått et hjem som rommer alt, de har store åpne rom med lange siktlinjer og muligheten til å lukke hvert rom. Fleksibiliteten har de fått ved hjelp av skyvedører.

– Hvis en av oss vil legge seg, er det ikke noe problem at den andre blir sittende i stuen, og det samme gjelder om morgenen. En av oss kan stå opp uten å forstyrre den andre, fortsetter Sofie, som liker de enkle, rene overflatene som stort sett er av betong, tre og marmor.

Betongen er hovedmaterialet inne, men Sofie føler ikke at det fremstår rått og kaldt.

– Det er et utrolig levende materiale, ingen flater er like, og hver vegg blir som et lite kunstverk. Det er utrolig fint, sier Sofie.

Betongen får varme fra treverket i møblene, og det er brukt eik på soverommet, kjøkkenet og kontoret, og fasaden er kledd med seder. Inntrykket av huset, både ute og inne, er både helhetlig og kontrastfylt.

– Vi ville ha store vinduer, men da måtte det være pent utenfor, så derfor har vi plantet så mye grønt som mulig, forklare Sofie om de mange tanglignende gressplantene og trærne, som sørger for en avslappet atmosfære på gårdsplassen.

Fordi paret gjerne ville ha den samme arkitektoniske følelsen i boligen, har Baks Arkitekter også tegnet mye av innredningen, som bad og kjøkken. I tillegg har arkitektene laget en designmanual som forteller hvilke materialer som passer huset, og som Sofie og Mikkel har brukt når de har kjøpt møbler. De synes faktisk at det har vært greit å ha regler å forholde seg til. De har også brukt en interiør-designer for å få helhet og sammenheng i boligen.

– Først tenkte jeg at det var noe jeg kunne klare selv, men det ville tatt mye lengre tid å få alt ferdig, minnes Sofie.

Så da hun ble kontaktet av en interiørdesigner som hadde jobbet for et vennepar, takket hun ja til å få forslag til innredning.

– Møblene hadde vi allerede kjøpt, så det hun har hjulpet til med, er «de små tingene», som tekstiler, keramikk og kunst. Det er takket være henne at fargen brun har blitt en del av hjemmet vårt. Jeg ville aldri ha valgt det selv, men jeg elsker det. Hun har bidratt med varme og ideer, og en siste finish som har satt prikken over i-en.