© Lisa Cohen/Living Inside

Glem alt du trodde du visste om hus! Med kupler, buer og organiske former er dette arkitektoniske mesterverket noe helt for seg selv

Sydøst for Melbourne i Australia, på halvøya Mornington, har arkitekt Michael Leeton skapt et arkitektonisk mesterverk som ser ut som det alltid har ligget der – samtidig som det har noe kunstferdig og nesten eventyrlig over seg.

Før huset kom, var det bare bølgende åser med utsikt mot Western Port Bay, sør for Melbourne – solbrente sletter om sommeren, våte jorder om vinteren og kraftige stormer året rundt.

Midt i dette værharde landskapet ble arkitekt Michael Leeton, medeier i det prisbelønte Melbourne-baserte firmaet Leeton Pointon Architects, presentert en tomt av en oppdragsgiver som hadde en tydelig visjon: Han ønsket å bygge et landsted for flere generasjoner – lyst, funksjonelt og tett knyttet til landskapet.

LES OGSÅ

Inspireret av vindens mønstre

Leeton brukte god tid på å bli kjent med tomta – han vandret rundt for å finne de beste utsiktspunktene og forstå hvordan vinden beveget seg. Alt for å finne det helt riktige stedet å plassere huset.

På grunn av skogbrannfare måtte det ligge et godt stykke unna skogkanten. Siden eiendommen i tillegg skulle fungere som gårdsbruk, ble vinranker og beitende kveg også tatt med i planleggingen.

Tomta hadde verken strøm eller vann, så prosjektet ble også en mulighet til å tenke selvforsyning: Tre dammer ble anlagt for å samle regnvann, og solcellepaneler ble diskré integrert i arkitekturen.

– Det var mange hensyn som handlet om infrastruktur, ikke bare arkitektur. Derfor startet vi med en overordnet plan og jobbet oss deretter ned i detaljene, forklarer Leeton.

Huset måtte være solid nok til å tåle vær og vind i generasjoner fremover, så materialene ble valgt med tanke på holdbarhet. Samtidig var det viktig å bygge bærekraftig. Mursteinene er gjenbruk, og ved å sprøyte på betongen ble avfallet mindre enn med vanlig støping.

Bygget som en landsby

Selv om huset er nytt, føles det gammelt – som om det har vokst opp av bakken, og ikke bare blitt plassert der. Kuplene er inspirert av arbeidet til den italienske arkitekten Dante Bini, og i samarbeid med lokale entreprenører eksperimenterte teamet til Leeton med nye byggeteknikker for å skape de myke, organiske formene.

– Grunntanken var at huset skulle føles som en liten landsby som hadde vokst frem over tid. Man begynner med ett hus, så kommer det et nytt ved siden av, og etter hvert oppstår små, intime rom mellom dem – en rytme av trange passasjer og åpne plasser, forklarer Leeton.

De avrundede veggene er nøye plassert – ikke bare for å forme rommene inne, men også for å skape uteplasser som er behagelige å oppholde seg i året rundt. Huset måtte fungere, og det skulle føles godt å være der – enten man er kun to eller mange samlet i familieselskaper.

– Utfordringen var å unngå følelsen av å gå inn i et stort, tomt skall, forteller han. Men med hjelp fra min mangeårige samarbeidspartner, interiørarkitekt Allison Pye, klarte vi å skape en følelse av intimitet – også i de største rommene – med varme, taktile møbler. Eierne elsker å sitte ved peisen, selv når det bare er de to.

I tillegg til peisstuen finnes det flere naturlige samlingspunkter i huset – som rundt den romslige kjøkkenøya eller ute i det overbyggede rommet mellom stue- og spisekuppelen. Men kanskje viktigst av alt er den naturlige flyten i huset – og hvordan det, uansett hvor du befinner deg, hviler en ro over rommene som inviterer til å senke skuldrene og bare være.

LES OGSÅ