Kjære leser,

Hjemmesiden vår støtter dessverre ikke Internet Explorer 11. Får å få den beste opplevelsen på hjemmesiden og av vårt innhold, vil vi be deg om å bruke Edge, Chrome, Safari, eller andre, nyere browsere.

Med vennlig hilsen,
BO BEDRE

Arkitekten tegnet sitt eget drømmehus i betong

Betonghuset i Sandnes skyter ut fra skråningen og gir familien panorama over heiene og luft over hodet.

© Foto: Dag Sandven, Styling: Per Olav Sølvberg - Betongkonstruksjonen krager ut fra skråningen slik at det oppstår et overbygd rom på bakkeplan. Den nederste etasjen er på 60 kvadratmeter, den mellomste på 90 og den øverste på 80. Huset ligger i et etablert boligstrøk i Sandnes.

Nyskapende former

– Det er jo helt klart en semitrailer som står parkert, sier arkitekt Ådne Trodahl, og byr på et mulig gratispoeng til eventuelle arkitekturopprørere i nabolaget.

Før spøken legges til side konstaterer vi at huset han har tegnet til familien sin er langt, smalt og krager ut på den ene siden – nettopp som en giga-tilhenger som er koblet fra trekkvognen. Fasaden er dessuten fri for ornamenter og himlingen består av stålplater.

© Foto: Dag Sandven, Styling: Per Olav Sølvberg - Oppholdsrommet er lagt til det øverste planet, der utsikten mot byen og landskapet rundt sluses inn gjennom et digert panoramavindu. Sofaen og bordet er fra Erik Jørgensen, stolene fra Ikea, pendelen fra Gubi.

"Hver etasje bruker forskjellige deler av tomten"

At huset er annerledes, er i hvert fall på det rene. Tomten er heller ikke helt A4. Spør du en arkitekt om hvordan bygget fikk sin form, dreier svaret seg alltid om tomt. Og ganske riktig:

– Tomten er sterkt skrånende, og vi ville utnytte den helt til det øverste nivået der vi får denne utsikten over byen og Ryfylkeheiene. Huset er tegnet slik at hver etasje bruker forskjellige deler av tomten. Betong var det mest rasjonelle materialet å bruke for å få til en konstruksjon som ga oss dette, mener Ådne.

Det erklærte målet var å skape et hus som både var nyskapende og samtidig utformet med omtanke for nabolaget.

– Det var et viktig poeng å tilpasse oss den småskalapregede villabebyggelsen med frodige hager. Vi valgte derfor saltak og en slank bygningskropp som gir plass til det grønne.

© Foto: Dag Sandven, Styling: Per Olav Sølvberg - I allrommet ligger sonene på rekke; kjøkken med kjøkkenøy, spiseplass og stue. Fra glassdørene i husets vestende er det direkte utgang til egen hage.

Utradisjonell plassering

Vanligvis regner man en av husets langsider som forsiden, og det gjelder ikke bare tradisjonelt byggeri. Men i dette tilfellet er huset lagt på tvers i skråningen, slik at den ene kortsiden vender mot gaten.

– Hovedgavlen er ansiktet mot verden, fastslår arkitekten. I så fall må den nederste etasjen regnes som halsen, mens den mellomste etasjen utgjør kjevepartiet som krager over biloppstillingsplassen. Akkurat her ville det typisk stått en blankpolert Jaguar, Alfa eller Porsche av fin årgang, hadde et slikt hus befunnet seg utenfor Norden. Men vi er i Sandnes, hos en vanlig tobarnsfamilie, som for fotograferingens skyld har parkert Volvoen ute på gata.

© Foto: Dag Sandven, Styling: Per Olav Sølvberg - Ådne Trodahl driver arkitektkontoret Trodahl Arkitekter, med base i Sandnes. I dette prosjektet var han både byggherre og arkitekt.

© Foto: Dag Sandven, Styling: Per Olav Sølvberg - Trappeløpet er lagt til husets sydside. Lengden på bygget gjorde det mulig å plassere to rette trappeløp etter hverandre. Fallsikringsnettet er av typen som brukes på plattformene i Nordsjøen, og spiller videre på arkitekturens industrielle uttrykk. Løsningen er utarbeidet av Bergs Metall & Design.

Åpen løsning

Utkragingen er med på å gi huset sin karakter av «cutting edge», der bygget nærmest viser fingeren til tyngdeloven. Men poenget er verken å imponere eller forundre. Utformingen var (igjen) et svar på at tomten er smal og bratt.

– Utkragingen løser flere ting. Hadde du gjort den klassiske øvelsen der bilen blir slukt av huset, ville du fått vegger på hver side og krympet gårdsrommet tilsvarende. Mens en åpen løsning, der alt flyter sammen, gjør at carporten oppleves som en integrert del av gårdsrommet. Da kan du også jobbe utendørs, under et stort tak.

© Foto: Dag Sandven, Styling: Per Olav Sølvberg - Furugulvet virker lunende i et rom som ellers er preget av betong, glass og stål. Spisebordet består av resteplanker, løst plassert på bukker. Jærstolene er fra Slåke, pendlene fra Ikea, og stengodset Pottemaker Simonsen i Sandnes.

"Grepet er med på å viske ut skillet mellom inne og ute"

Det øverste vinduet på husets ansikt er i panoramaformat og forsyner stuen med fjernutsikt mot øst. De andre vinduene bringer inn naboenes hageglede, og etter hvert også familiens eget hageprosjekt.

– Vi har ikke vinduskarmer, bare kutt i betongen som definerer åpningene mot utsikten. Grepet er med på å viske ut skillet mellom inne og ute. Og betongen blir enda tydeligere, det er rent og røft på samme tid.

© Foto: Dag Sandven, Styling: Per Olav Sølvberg - Kjøkkensonen ligger i husets vestre kortende. Der har man direkte utgang til hagen, selv om man befinner seg i tredje og øverste etasje.

© Foto: Dag Sandven, Styling: Per Olav Sølvberg - Det koksgrå kjøkkenet er produsert av Egersund Møbelsnekkeri, og er i en noe mørkere nyanse enn betongen.

© Foto: Dag Sandven, Styling: Per Olav Sølvberg - Kjøkkeninnredning, vegg og gulv er alle i hver sin nyanse av grått. Ellers er huset karakterisert av sterke kontraster mellom lys og skygge, hardt og mykt, varmt og kaldt. De munnblåste glassmuggene er fra den Max Enrich-designede serien Aiguafreda, som forhandles av bergenbutikken Rendezvous.

Betong både ute og inne

Ingen av elementene er prefabrikkert. Hele huset er støpt på stedet, og alle overflater er slipt.

– Alt henger sammen med alt. Alt av elektronikk og vannbåren varme er støpt inn fra første stund, og felt inn i betongen. Det har gitt oss en slankere konstruksjon, forklarer Ådne.

Her går fasade- og konstruksjonsmateriale ut på ett, som et samtidsarkitektonisk nikk til tradisjonelle steinhus eller laftede hytter. Betongen preger hele huset. Innsiden også. Som et kompenserende virkemiddel er det valgt tregulv i allrommet i den øverste etasjen, og da av den mykere sorten, mer presist furuplanker limt rett på støpen. I etasjen under – der vi finner soverom, barnerom og entré – er noen av veggene kledd med såkalte limfugplater av kvistfri furu.

Badet er sparsomt innredet med hvite, kvadratiske fliser på alle flater. Vinduet oppunder himlingen har som oppgave å slippe inn dagslys, og tilbyr verken innsyn eller utsikt.

© Foto: Dag Sandven, Styling: Per Olav Sølvberg - Betonggulvet flyter sømløst fra gangarealet og inn på soverom- met, og skyvedøren står åpen på dagtid for å forsterke romfølelsen og strekke siktlinjene. Lampen på gulvet er fra Ferm Living.

© Foto: Dag Sandven, Styling: Per Olav Sølvberg - Den rå estetikken gjennomsyrer hele huset, men himlingen i hovedsoverommet er kledd i panel for å skape et noe lunere preg.

En vakker balanse

– Vi har balansert det varme mot det kalde. Man trenger noen materialer som spiller opp mot betongen, som jo kan være nådeløs. Tanken var også å bruke materialer som vi ikke skal gjøre mer med, men som bare eldes på en ålreit måte. Dette er ikke et hus som skal pusses opp.

Himlingen under skråtaket er ikke en gang mulig å pusse opp. De selvbærende stålplatene er uvanlig i boligbyggeri, men desto mer utbredt i kjøpesentre, lagerbygg og idrettshaller, der taket spenner over store avstander, og kostnadene skal holdes nede. Platene er perforert slik at de får en støydempende effekt, og bidrar til god akustikk i et rom som ellers domineres av harde flater.

© Foto: Dag Sandven, Styling: Per Olav Sølvberg - Inngangen til huset befinner seg i mellometasjen, der vi også finner barnerom, gjesterom, tv-stue og bad. Den venstre veggen er kledd med limfugplater for å tilføre visuell varme. Trappen leder opp til allrommet og utsikten.

Et tak utenom det vanlige

Takets helning er brattere enn vanlig. De to flatene møtes i en sjeldent spiss vinkel. Det gir huset en ekstra skarp fremtoning utenfra, og en katedralsk virkning innenfra. Over kjøkkensonen er det bygget en mesanin som man kan klyve opp til via en nedfellbar stige. I resten av allrommet er det åpent og luftig hele veien til mønet.

– Det gir jo en fantastisk romlighet i oppholdsarealet. Man blir bergtatt i det man kommer opp og opplever en slik generøsitet, mener Ådne.

«Opplever» er nok nøkkelordet. For rommet er relativt smalt. Det kunne fort blitt trangt med digre, dype sofaer her inne.

– Det er plass til en sofa og stoler, that’s it. Og likevel føles det altså romslig!

Håndplukket til deg