Arkitekten tegnet sitt eget drømmehus i betong

"Hver etasje bruker forskjellige deler av tomten"

At huset er annerledes, er i hvert fall på det rene. Tomten er heller ikke helt A4. Spør du en arkitekt om hvordan bygget fikk sin form, dreier svaret seg alltid om tomt. Og ganske riktig:

– Tomten er sterkt skrånende, og vi ville utnytte den helt til det øverste nivået der vi får denne utsikten over byen og Ryfylkeheiene. Huset er tegnet slik at hver etasje bruker forskjellige deler av tomten. Betong var det mest rasjonelle materialet å bruke for å få til en konstruksjon som ga oss dette, mener Ådne.

Det erklærte målet var å skape et hus som både var nyskapende og samtidig utformet med omtanke for nabolaget.

– Det var et viktig poeng å tilpasse oss den småskalapregede villabebyggelsen med frodige hager. Vi valgte derfor saltak og en slank bygningskropp som gir plass til det grønne.

Utradisjonell plassering

Vanligvis regner man en av husets langsider som forsiden, og det gjelder ikke bare tradisjonelt byggeri. Men i dette tilfellet er huset lagt på tvers i skråningen, slik at den ene kortsiden vender mot gaten.

– Hovedgavlen er ansiktet mot verden, fastslår arkitekten. I så fall må den nederste etasjen regnes som halsen, mens den mellomste etasjen utgjør kjevepartiet som krager over biloppstillingsplassen. Akkurat her ville det typisk stått en blankpolert Jaguar, Alfa eller Porsche av fin årgang, hadde et slikt hus befunnet seg utenfor Norden. Men vi er i Sandnes, hos en vanlig tobarnsfamilie, som for fotograferingens skyld har parkert Volvoen ute på gata.

Åpen løsning

Utkragingen er med på å gi huset sin karakter av «cutting edge», der bygget nærmest viser fingeren til tyngdeloven. Men poenget er verken å imponere eller forundre. Utformingen var (igjen) et svar på at tomten er smal og bratt.

– Utkragingen løser flere ting. Hadde du gjort den klassiske øvelsen der bilen blir slukt av huset, ville du fått vegger på hver side og krympet gårdsrommet tilsvarende. Mens en åpen løsning, der alt flyter sammen, gjør at carporten oppleves som en integrert del av gårdsrommet. Da kan du også jobbe utendørs, under et stort tak.

"Grepet er med på å viske ut skillet mellom inne og ute"

Det øverste vinduet på husets ansikt er i panoramaformat og forsyner stuen med fjernutsikt mot øst. De andre vinduene bringer inn naboenes hageglede, og etter hvert også familiens eget hageprosjekt.

– Vi har ikke vinduskarmer, bare kutt i betongen som definerer åpningene mot utsikten. Grepet er med på å viske ut skillet mellom inne og ute. Og betongen blir enda tydeligere, det er rent og røft på samme tid.

Betong både ute og inne

Ingen av elementene er prefabrikkert. Hele huset er støpt på stedet, og alle overflater er slipt.

– Alt henger sammen med alt. Alt av elektronikk og vannbåren varme er støpt inn fra første stund, og felt inn i betongen. Det har gitt oss en slankere konstruksjon, forklarer Ådne.

Her går fasade- og konstruksjonsmateriale ut på ett, som et samtidsarkitektonisk nikk til tradisjonelle steinhus eller laftede hytter. Betongen preger hele huset. Innsiden også. Som et kompenserende virkemiddel er det valgt tregulv i allrommet i den øverste etasjen, og da av den mykere sorten, mer presist furuplanker limt rett på støpen. I etasjen under – der vi finner soverom, barnerom og entré – er noen av veggene kledd med såkalte limfugplater av kvistfri furu.

En vakker balanse

– Vi har balansert det varme mot det kalde. Man trenger noen materialer som spiller opp mot betongen, som jo kan være nådeløs. Tanken var også å bruke materialer som vi ikke skal gjøre mer med, men som bare eldes på en ålreit måte. Dette er ikke et hus som skal pusses opp.

Himlingen under skråtaket er ikke en gang mulig å pusse opp. De selvbærende stålplatene er uvanlig i boligbyggeri, men desto mer utbredt i kjøpesentre, lagerbygg og idrettshaller, der taket spenner over store avstander, og kostnadene skal holdes nede. Platene er perforert slik at de får en støydempende effekt, og bidrar til god akustikk i et rom som ellers domineres av harde flater.

Et tak utenom det vanlige

Takets helning er brattere enn vanlig. De to flatene møtes i en sjeldent spiss vinkel. Det gir huset en ekstra skarp fremtoning utenfra, og en katedralsk virkning innenfra. Over kjøkkensonen er det bygget en mesanin som man kan klyve opp til via en nedfellbar stige. I resten av allrommet er det åpent og luftig hele veien til mønet.

– Det gir jo en fantastisk romlighet i oppholdsarealet. Man blir bergtatt i det man kommer opp og opplever en slik generøsitet, mener Ådne.

«Opplever» er nok nøkkelordet. For rommet er relativt smalt. Det kunne fort blitt trangt med digre, dype sofaer her inne.

– Det er plass til en sofa og stoler, that’s it. Og likevel føles det altså romslig!