– Vi hadde lekt oss litt med farger før, men ikke i nærheten av det nivået her, sier Ane Furu.
Da familien på fire overtok huset på Nordstrand i 2021, var det egentlig ingen ting som måtte gjøres. Men hvite vegger og laminatgulv kjentes «kjølig og sterilt». Det føltes ikke riktig.
– Jeg synes det er slitsomt med hvitt, både hjemme hos folk og i jobbmiljøer. Jeg tenker at det er farger som er det naturlige, mens hvitt er det unaturlige, sier Furu.
Valget om å ta fargene inn handlet dessuten ikke bare om menneskene som skulle bo der. Også huset fra 1927 fortjente å bli gjort stas på, mente beboerne.
– Vi ønsket farger som spilte rommene gode, og som gjorde at huset kom til sin rett.
Selve valget om å bruke farger var enkelt nok. Mer komplisert ble det da de skulle bestemme seg for hvilke. For å orientere seg i det uoversiktlige spekteret brukte de Koi Fargestudio som guide.
– Vi hadde kjent på energien som farger gir, og visste at vi ville ha det. Men hva er egentlig oss? Vi ble utfordret på en del sannheter, som at «alle tak må være hvite», husker Furu.
Resultatet ble at også himling ble fargesatt. I stue, spisestue og på kontor ble vegg og himling malt i hver sin nyanse, mens i øvrige rom er både vegger og himling malt i samme farge. Grepet har bredt om seg de siste årene og er ikke lenger et uvanlig syn i norske hjem.
Alle som vurderer å ta steget, kan selv lese begrunnelsen på Koi Fargestudios nettsider: «Det magiske med denne løsningen er at uavhengig av hvilken farge du velger, mister du følelsen av tak og vegg i rommet – høyden kan på en måte føles uendelig, du har ikke det hvite flaket på toppen som presser seg nedover og skaper sterk kontrast til alt annet», skriver daglig leder Dagny Thurmann-Moe.
Kontrastene er altså dempet, med et lite unntak av entreen der de sjakkmønstrede gulvflisene fra forrige eier utgjør unntaket som bekrefter regelen. Og regelen er først og fremst variasjon. – Det er noe med den energien du får når du beveger deg gjennom rommene.
Fargebruken bidrar til at hvert rom har fått sin karakter. Og utgangspunktet for denne karakteren er definert av hvordan rommet skal brukes.
– I en spisestue der man skal sitte i mange timer, bør det være varmt og levende, tenkte vi. Så det ble gult der. Men i tv-stuen ville vi ha en mer dempet stemning, så der gikk vi for noe mørkere.
Men hva med hensynet til «å finne roen» i sitt eget hjem? Er det ikke en fare for at all fargerikdommen kan oppleves litt masete?
– Hjemme ønsker vi både å slappe av og få en vitamininnsprøytning. Derfor ønsket vi farger som ga både ro og energi. Det fikk vi ved å velge farger som er litt earthy, og ikke neon. Så lenge fargene er brutt mot noe naturlig, opplever vi en harmoni i det, sier Furu.
Men den gode følelsen kom ikke umiddelbart. Prosesser som innebærer å gi slipp på gamle ideer og omfavne nye, skjer sjelden over natten.
– Det krevde litt modning. Først etter noen uker var vi begge sikre på at dette kjentes bra.