Oslo-hjemmet er renovert med fokus på varige løsninger og naturmaterialer

Smarte løsninger inviterer lyset inn

Kjøkkenet ble flyttet inn i stuen, det gamle kjøkkenet ble gjesterom og kontor, og døren mellom entré og stue ble erstattet av en dobbelt så bred åpning.

– Det den store portalen gjør er å binde leiligheten sammen. Før var det mørkt og vanskelig å orientere seg her. Nå faller lyset fra stuen inn i hallen, og når soveromsdøren står åpen, får vi også gjennomlyset, forklarer interiørarkitekten.

"Vi ville at mønsteret skulle poppe"

Portalen er kledd i arabescato-marmor, en stentype som har mer kontrastrikt spill enn den mer kjente typen fra Carrara. Du trenger ikke være geolog eller skulptør for å merke forskjell, marmoreringen i stenen nærmest insisterer på å bli sett.

– Vi ville at mønsteret skulle poppe. Åpningen mellom rommene kunne også vært kledd i gips, for ingen trenger en marmorportal, men materialet er veldig fint, og er man opptatt av omgivelsene sine kan det være et riktig valg, sier Claussen.

Løsninger som varer

Og nettopp for estetikkens – og sammenhengens – skyld, dukker den erkeklassiske stenen opp igjen andre steder; som en vertikal frise på soverommet, som innramming rundt vedovnen i stuen, på store deler av badet.

Forresten dreier det seg kanskje også litt om etikk:

– Målet var at løsningene skulle være varige. Da må man inn med materialer som tåler tidens tann, og det gjør naturmaterialer. Dessuten handler det ikke bare om hva materialet tåler, men om hvordan man ønsker å bo. Det ultimate er å slippe å pusse opp bare fordi man vil endre. Vi må lage gode løsninger, ikke bare for oss selv, men for hele flokken, mener interiørarkitekten.

Kunst som pryder veggene

Tankegodset er jo ikke nytt. Trolig hadde arkitektene bak kvartalene her på Fagerborg også et langt tidsperspektiv. Her har folk tross alt bodd i hundre år allerede, og nå er det altså Stuarts tur. Mens selve romfordelingen var styrt av vinduenes plassering, var innredningen styrt av enkelte kunstverk og møbler Stuart hadde med seg fra sin forrige leilighet på Torshov.

– Jeg ville at de to store Melgaardene skulle snakke sammen, og ikke bli forstyrret av en diger tv-skjerm. I tillegg var både Tulipbordet og Kayser-skjenken must-haves. Ettersom disse objektene er store og krever sin plass for å skinne, ble konsekvensen at vi måtte forsake litt oppbevaringsplass, sier Stuart.

Skandinavisk maksimalisme på sitt beste

Det ene maleriet henger over palisanderskjenken, det andre pryder kortveggen i stuen. Tv-en er hensatt til kroken, og på de ledige flatene i allrommet sirkulerer utvalgte keramikkobjekter.

Stuarts forkjærlighet for den skandinaviske designtradisjonens enkle og rene formspråk er åpenbar, men innimellom dukker det opp noen formmessige krumspring som bekrefter hans flørt med maksimalisme.

Vakre detaljer

Fra lukkede skapfronter kan han trekke frem både venetiansk, farget glass og avantgardistisk Marcel Wanders-porselen. Det aller tydeligste kontrasten til det skandinaviske innredningsregimet er imidlertid valget av de viktorianske støpejernsradiatorene. De er også det tydeligste eksempelet på Stuarts engelske touch.

– Helt siden jeg var liten har jeg vært fascinert av slike radiatorer, som fortsatt er ganske vanlige i store engelske hus. Jeg synes virkelig de tilfører noe til leiligheten. De er fine, men også litt sprø, er de ikke?