© Lise Bjelland

Stavanger-hjemmets unike fasade er inspirert av gammel byggeskikk fra Jæren

Må et hus nødvendigvis ha en fasade av mur eller tre? Kan den ikke like gjerne være kledd med takstein? Det bestemte arkitektkontoret Haga & Grov seg for å teste ut på dette huset i Stavanger.

– Jeg ble så glad da vi bestemte oss for at det var akkurat slik huset vårt skulle være. Så annerledes – og så fint, sier Karen, som eier huset.

Tomten fikk hun av foreldrene etter at den hadde vært i familiens eie i mange år. Så vidt hun vet, er det ikke mange som har kledd fasaden med takstein – og det er en forfriskende tanke. Hun liker at huset er enkelt, elegant og funksjonelt.

– Vi ønsket oss et estetisk tiltalende og funksjonelt hjem som det føles godt å komme inn i.

Taksteinene, som opprinnelig ble kalt «Sandnes-panner» etter en lokal leverandør, er fra 1936 og lå i flere tiår på låvetaket på en gård i nærheten.

Nesten hundre år med regn og vind har har ført til at mose, lav og alger har satt sitt preg på taksteinene. De har fått en rustikk og karakterfull patina, som gir fasaden en helt spesiell karakter.

– Taksteiner på både tak og fasade har vært mye brukt på Nord-Jæren, faktisk i flere hundre år, forteller sivilarkitekt Rune Grov fra Haga & Grov, som har tegnet huset. Med vissheten om at gamle brukte taksteiner fantes tilgjengelig, begynte arkitektene planleggingen av den unike eneboligen.

Gjenbruksverdien har vært viktig både for eieren og arkitektene – men de har også hatt fokus på vedlikehold.

Huset er bygget for å tåle både værforhold og familieliv. Furu på vegger, tak og enkelte gulv. Polert betong med vannbåren gulvvarme. Masse lys og masse varme – enkelt og greit.

Fargepaletten er holdt i turkis og lyseblått, med furu og betong som hovedmaterialer. I kjøkkenet går både dører og skap i blek turkis, mens badet har fått lyseblå detaljer. Totalt er det brukt 13 kilometer kvistfri furu i huset, og hele 1500 hull er boret i taket for optimal akustikk.

LES OGSÅ

Den flate, fine tomten var perfekt for et hus med god plass ute og inne, og de fant plass til både en helårshage og en vinterhage på taket.

– Vi ønsket å skape et åpent fellesareal med entré, kjøkken, stue, overbygget uterom og hage. Huset åpner seg mot hagen. Vinduene er store, og fra stuen og spiseplassen i andre etasje har du tett og fin kontakt med det grønne utenfor.

Selve hagen er skjermet for omgivelsene og vender mot huset. Hus og hage i god harmoni – rett og slett, forklarer arkitekten.

Soverommene ligger etter hverandre i andre etasje. De har utsikt mot hagen, og alle har egne dører ut til en felles terrasse. Kveldssol og ro finner du i vinterhagen i tredje etasje – et sjarmerende lite rom med sitron-, lime- og fikentre.

Det er et populært sted å være – både for barn og voksne. Der kikker familien på stjernene og spiser boller sammen.

– Barna har sagt at de bor i et hus som er annerledes. De syns det er litt rart – men også litt kult, sier Karen og smiler.

LES OGSÅ