Annekset ser lite ut - men under jorden venter en 100 m2 stor overraskelse

Når gammelt møter nytt

Det lille frøhuset ligger i et skogsområde sør i Nederland. Huset tilhørte en gang middelaldergodset Op ’t Sandt, men med årene har vei- og boligbygging avskåret det fra den historiske landeiendommen, og det ble liggende å forfalle.

Middelaldergodset blir i dag drevet av en stiftelse under ledelse av interiørarkitekt Francine Broos, og for ikke lenge siden vekket også det gamle frøhuset interessen hennes.

Moderne eller historisk: "Så lenge den håndverksmessige kvaliteten er til stede"

– Huset hadde vært til salgs lenge. Det hadde stått tomt i årevis og var dårlig vedlikeholdt. Men jeg elsket det, og jeg så muligheten til å få realisert drømmen min – om både å kunne bo og jobbe fra samme sted, forteller Francine.

– Kort fortalt så strippet vi det gamle huset fullstendig, både inn- og utvendig. Bare taket var i såpass stand at vi kunne beholde det. Jeg setter pris på både historiske og moderne bygg så lenge den håndverksmessige kvaliteten er til stede, og du kan si at denne eiendommen deler interiørarkitekthjertet i to. Jeg kunne fint bodd både i den nye og den gamle delen. Det jeg liker ved det gamle huset er nøkternheten, rommene og lyset, og det var min jobb å gjøre det funksjonelt.

100 m2 skjult

Rominndelingen har blitt mer tilpasset vår tid, og kombinasjonen av den moderne, elegante innredningen og de lyse fargene understreker faktisk husets historie. Fortiden er ikke lenger gjemt bak hvite gipsvegger, og de originale murveggene og vinduskarmene har kommet til sin rett igjen.

Den nødvendige utbyggingen som måtte til for å få en arbeidsplass, ga Francine en utfordring. Frøhuset var regulert for bolig, og byggeforskriftene tillot 75 kvadratmeter ekstra. Men tilbygget måtte ligger 20 meter unna, og det kunne bare brukes som anneks.

Francine tok utfordringen og fikk bygget en glasspaviljong i hagen. De 75 kvadratmeterne rommer kontorlokalene hennes, og under «gjemte» hun hundre ekstra kvadratmeter til et møterom og et komfortabelt gjesterom.

– Skissen til paviljongen ble tegnet på en søndag formiddag, og designen har faktisk ikke vært endret mye siden det – det er en rektangulær glasskasse med en betongboks under. Paviljongen har måtte underordne seg det historiske huset og forsvinne så mye som mulig i de grønne omgivelsene, så derfor er den av glass og helt gjennomsiktig.

Arkitektur og miljø i harmoni

– Skissen til paviljongen ble tegnet på en søndag formiddag, og designen har faktisk ikke vært endret mye siden det – det er en rektangulær glasskasse med en betongboks under. Paviljongen har måtte underordne seg det historiske huset og forsvinne så mye som mulig i de grønne omgivelsene, så derfor er den av glass og helt gjennomsiktig.

Mens Francine var bundet av regler og forskrifter når det gjaldt renoveringen av det historiske bygget, kunne hun gjøre som hun ville med den nye delen. Inspirasjon til en paviljong av glass og betong hentet hun hos sitt japanske forbilde, arkitekten Tadao Ando.

– Da jeg tegnet paviljongen, måtte jeg tenke mer helhetlig og se interiør, arkitektur og miljø som ett, forklarer hun.

– Jeg måtte praktisere utelatelsens kunst ned til den minste detalj. Det eneste som tiltrekker seg oppmerksomhet, er naturen og landskapet.

Det var også intensjonen til Francine og teamet hennes. Tilbygget skulle gi den ultimate inn-ute-opplevelsen.

– Frøhuset var et takknemlig utgangspunkt, og paviljongen i materialer som betong, stål og glass står i kontrast til det gamle bygget. Den ble faktisk designet med utgangspunkt i begrensningene som de gjeldene byggeforskriftene ga.

Sett i ettertid er totalinntrykket svært overbevisende. Og hvem vet, kanskje var det forutbestemt at en glasspaviljong var nettopp det skogholtet, frøhuset og den historiske eiendommen Op ’t Sandt manglet.