Lea har forvandlet en forlatt bondegård i de italienske Alpene til et moderne familiehjem

Som en fugl Fønix i snøen

Den personen var Lea Mittelberger, en ung arkitekt med sterke familiebånd til området. Bestemoren hennes hadde fortalt historier fra barndommen om hvordan hun under krigen gikk opp til gården for å hente egg og melk. Da Leas foreldre, Ruth og Erwin Mittelberger, kjøpte eiendommen, flyttet de inn for å bli kjent med huset.

– Tiden de bodde der, fikk dem til å forstå hvor spesielt huset egentlig var. Og heldigvis ble bygningen reddet fra riving, forklarer Lea.

Selv om gården hadde stått tom i over tjue år, husker Lea hvordan huset likevel føltes merkelig levende da hun kom dit første gang.

– Sengene var perfekt oppredd, bordet dekket med duk – det var som om eierne bare hadde gått seg en tur, forteller hun.

En gang hadde gården vært et levende Paarhof – en tradisjonell syd-tyrolsk gård med bygninger samlet rundt et tun. Her hadde generasjoner av bønder levd side om side med kyr, sauer og hester. Omgitt av epletrær og skog var gården en del av fjellenes rytme og liv.

Som både arkitekt og datter gikk Lea til prosjektet med ærbødighet og respekt. Oppgaven var å forvandle det forfalne huset til et moderne familiehjem – uten å miste stedets sjel og landlige karakter.

– Jeg ønsket at den opprinnelige sjarmen skulle bevares, men jeg ville også at de nye elementene skulle være ærlige – tydelig moderne i både form og funksjon, sier hun.

Møtet mellom gammelt og nytt

Steinkjelleren var stort sett intakt og ble forsiktig restaurert. Her har de nå både spiskammer, oppholdsrom og et lite bad.

Trekonstruksjonen, derimot, sto ikke til å redde. Lea bestemte seg for å rive den helt og bygge opp igjen i gran, felt i eiendommens egen skog. En beslutning som både forsterker den lokale forankringen og vitner om et bærekraftig tankesett – og som satte tonen for hele prosjektet.

Den mest iøynefallende endringen er et tilbygg som erstatter det gamle uthuset. Det er formet som et høyt tårn med trefasade og et stort, rundt vindu, og rommer et moderne bad og vaskerom. Det skulpturelle uttrykket står i bevisst kontrast til den opprinnelige steinbygningen. Med sitt enkle og moderne formspråk fanger det både oppmerksomheten og selve essensen av renoveringen – et gjennomtenkt samspill mellom tradisjon og fornyelse.

Flere av de opprinnelige vinduene ble bevart og fikk tradisjonelle, grønnmalte karmer. Andre elementer, som balkongdørene, ble diskret utvidet for å slippe inn mer lys og forsterke romfølelsen.

På kjøkkenet ble det satt inn et stort panoramavindu som rammer inn utsikten og fyller rommet med dagslys. Den gamle skapveggen ble erstattet med et smart møbel med garderobe på den ene siden og kjøkkenskap på den andre.

Inne er huset fullstendig bygget om, men fortsatt tro mot fortiden.

Hovedetasjen nås via en ny utvendig trapp som leder inn til en lys entré med plassbygde skap. Stuben – den tradisjonelle, panelte dagligstuen – har fått en hyggelig sofakrok, mens stue, spiseplass og kjøkken flyter naturlig over i hverandre. Etasjen rommer også gjestebad, vaskerom og bod.

– Naturen gir oss så mye – både mat, varme og ro. Det er en helt egen form for rikdom, sier Lea ettertenksomt.

Mye mer enn en renovering

Og rikdommen merkes i hverdagen.

Om vinteren forvandles Bacherle Hof til et stille fristed. Snøen legger seg som et mykt teppe over landskapet, og det blir perfekte akebakker. Inne skaper ildens lys og duften av treverk en dyp følelse av ro.

Kveldene tilbringes på terrassen, pakket inn i ulltepper mens snøfnuggene faller på rekkverket.

Om sommeren samles familien i skyggen av de gamle frukttrærne. Barnebarna løper barbeinte rundt på tunet, hjelper til med å stable ved og kjører traktor med bestefar.

Gjennom alle årstider binder huset menneskene, jorden og historien sammen. Dette er mer enn en renovering; det er en gjenoppvåkning, en stille samtale mellom arv og fremtid, mellom minner og drømmer.

Og mens Lea smilende ser mot horisonten, gjenstår én siste drøm:

– Nå mangler vi bare å ønske kyrne, hestene og sauene velkommen tilbake – så alt kan bli akkurat som det en gang var.