Design med et kunstnerisk preg
I mange hjem har multifunksjonelle møbler lenge stått høyt på ønskelisten. Nå legger designere i økende grad også vekt på kunstneriske kvaliteter.
Det betyr i hovedsak at et speil ikke bare skal speile, men også være et kunstnerisk element i et rom. En designer som møter dette kravet, er svenske Gustaf Westman. Hans iøynefallende speil har flyttet inn hos flere populære Instagram-profiler, som poster bilder av seg selv omgitt av buede rammer i pastellfarger. Speilet kan sammenlignes med Ettore Sottsass’ ikoniske Ultrafragola fra 1970, som også har blitt populært igjen, men som blir i dyreste laget for de fleste. Westmans design har derimot en overkommelig pris, og det er viktig for arbeidet hans.
Inspirert av Memphis-gruppen
Designeren forteller at han er lite opptatt av luksus. Tvert imot ser han helst at designere lager møbler som folk flest har råd til. Det er derfor ingen tilfeldighet at de designerne han anser å være store mestre, er de danske, som har gjort Danmark verdenskjent for sine moderne og prisvennlige designklassikere. Det er likevel ikke dem som inspirerer hans egen design, men derimot den tidligere nevnte Sottsass og hans kunstneriske Memphis-gruppe fra 1981. Stilmessig var de alt annet enn «mainstream» – uttrykket var en blanding av 1950-tallets kitsch, art deco og popart.
En velfungerende arbeidsplass
Elementer fra disse stilretningene preger også Gustafs lekende design, som kjennetegnes av de myke formene og den forføreriske fargerikdommen som fyller den 25 kvadratmeter store leiligheten hans i Stockholm. Det lille rommet med den gjennomførte innredningen er imidlertid alt han har behov for.
– Plass er en luksus i Stockholm, og det er vanskelig å finne et sted å bo her. Fordi jeg bor alene, sjelden er hjemme og ofte sitter på kafé og jobber, betyr ikke størrelsen på rommet så mye. Det som er viktig for meg, er å bo med ting som inspirerer den kreative prosessen. Leiligheten skal først og fremst være en velfungerende arbeidsplass. Selv om innredningen ikke har en gjennomtenkt plan, kommer det tydelig frem at jeg er inspirert av Memphis-stilen og at jeg elsker farger – jeg tenker aldri over om det matcher eller ikke. Føles noe feil når jeg får det hjem, selger jeg det videre, forteller Gustaf.
De mange og fremtredende fargene i Gustafs leilighet kan virke som en fargeorie ved første blikk. Studerer man innredningen nærmere, endrer imidlertid inntrykket seg. Det føles som å være i en kunstinstallasjon der vekselvirkningen mellom harde og myke former skaper negative, skulpturelle rom.
" Ser jeg noe jeg liker, kjøper jeg det"
Inspirasjon til uttrykket henter han fra gamle bøker om designhistorie, i magasiner og fra Instagram og Pinterest. Når han bestemmer seg for å kjøpe noe nytt, er det derimot ut fra om han synes gjenstanden er kul og om den fanger oppmerksomheten hans med det samme.
– Ser jeg noe jeg liker, kjøper jeg det, gjerne på loppemarkeder og auksjoner, eller så lager jeg dem selv. Det er en kontinuerlig prosess der jeg samtidig også kvitter meg med ting. Men det kan være vanskelig, for jeg har et personlig forhold til alt jeg eier. Det kan for eksempel ha sammenheng med hvordan eller hvor tingen er kjøpt, om den er arvet eller om designen appellerer til meg. Det er viktig for meg å bo med kunst, og derfor lager jeg møbler og gjenstander som kan betraktes som det, forteller Gustaf om interiøret han har skapt i leiligheten.
Til tross for det gjennomførte uttrykket er den ikke ment å være et showroom. Han inviterer imidlertid gjerne inn på en kopp kaffe hvis det er noen som vil se designen som er utstilt i hans særpregede univers.
