© Birgittta Wolfgang Bjørnvad

Maria Bruun ønsket å utfordre det konvensjonelle spisebordet: Resultatet er et bord du sjelden har sett maken til

Et spisebord brukes i dag langt fra bare til å spise ved. Det danner også rammen for et liv som kan være både høylytt og kaotisk, fordypet i en avis eller telefon, eller bare en stille pause fra begge deler. Og det gjenspeiles i Maria Bruuns nye bord.

Siden Maria Bruun var ferdig utdannet designer i 2012, har hun hatt en klar ambisjon – hun vil skape design som vekker sansene og skjerper oppmerksomheten.

I samarbeid med Muuto lanserer hun spisebordet Re-norm – et bord med en form som utfordrer måten vi samles rundt det.

BO BEDRE møtte Maria Bruun til en samtale om den nye designen.

LES OGSÅ

Det finnes runde, ovale, rektangulære og kvadratiske spisebord. Bordet ditt passer ikke inn i noen av disse kategoriene. Hvorfor ikke?

– Da jeg begynte å skissere på et forslag til et nytt, skulpturelt spisebord for Muuto, visste jeg med en gang at jeg ønsket å utfordre det konvensjonelle spisebordet. Jeg har alltid sett på Muuto som et ambisiøst designmerke som helt fra starten har ønsket å peke ut en ny retning for dansk design, basert på nye perspektiver. Denne tilnærmingen preget i stor grad hvordan jeg tolket briefen.

Jeg drømte om å tegne et bord som tok utgangspunkt i hvordan livet rundt bordet faktisk utspiller seg: dynamisk – noen ganger rotete, andre ganger mer organisert – av og til bare én person, andre ganger flere enn det egentlig er plass til. Det kan være høylytt og kaotisk eller stille og kon- sentrert, med blikket festet i en avis – eller en pause fra begge deler.

For meg er spisebordet hjertet i hjemmet. Det er her våre mest menneskelige former for nærvær, ritualer og relasjoner får utspille seg. Vi kommer fra en arkitektonisk tradisjon preget av geometriske prinsipper og systemer, men med Re-norm Table ønsket jeg å løsne rammene og la formen vokse frem av måten vi faktisk lever på – flytende, forbundet og i konstant bevegelse. Det handler ikke om å oppløse funksjonen, men om å tenke den på nytt: å skape et bord som både er et objekt og en scene for livet rundt det.

Kan man endre hvordan vi er sammen rundt et bord ved å endre formen? Og på hvilken måte gjør bordet ditt det?

– Jeg tror form kan oppmuntre til og inspirere bestemte former for atferd. Design skal ikke bare være behagelig; noen ganger har det også en rolle i å skjerpe sansene våre. Design må gjerne være litt utfordrende. Det er noe i oss alle som uforklarlig trekkes mot nettopp den kvaliteten.

Re-norm Table legger mer vekt på det nytolkede fremfor det generelle, og nettopp derfor kan formen gi rom for nye måter å være sammen på. Når bordet ikke følger klassiske former, men åpner seg asymmetrisk og forskjøvet, endres måten vi setter oss ned, møter hverandres blikk og beveger oss rundt bordet på. Det skaper naturlig variasjon og spontane møter.

Bak den endelige formen ligger et langt arbeid med analyser, diagrammer og samtaler med det dyktige designteamet hos Muuto. Underveis har vi testet og justert tankene våre om atferd rundt spisebordet. Jeg synes vi har landet på en balanse der vi både respekterer bordets funksjonelle pre- misser og samtidig gir plass til en ny måte å være sammen på.

Hvorfor har du behov for å utfordre konvensjonene – både i dette prosjektet og generelt?

– Jeg starter aldri et prosjekt med en idé om at jeg skal utfordre noe. Men i praksisen min finnes det heller ingen tilnærminger eller løsninger som ikke kan utfordres eller eksperimenteres med. Gjennom skisse- og konseptfasen ble det tydelig at Muuto ønsket et skulpturelt og lekent møbel – uten å gå på kompromiss med de funksjonelle behovene et spisebord naturlig nok skal oppfylle.

Jeg har fulgt Muuto helt siden starten, og for meg er det eksperimenterende en del av deres identitet. Det de gjorde den gangen, var å invitere kunstnerisk orienterte designere som for eksempel Michael Geertsen og Jens Fager, til å designe for dem. Jeg har alltid sett på Muuto som noen som bygger bro mellom det kommersielle og det eksperimentelle. Det spenningsfeltet synes jeg er særlig interessant.

Arbeidet ditt er tydelig forankret i den danske designtradisjonen, både når det gjelder materialvalg, krav til kvalitet og godt håndverk – men alltid med en personlig vri. Hvordan ser du på deg selv som designer?

– Om en design speiler materialenes iboende kvaliteter, eller om den gir innsikt i en håndverks- eller produksjonsmetode som har direkte sammenheng med formen, er noe som opptar meg. I dette bordet bæres en finert bordplate av tre buer. Sammenføyningene mellom platen og den bærende konstruksjonen fremstår som en karakteristisk detalj – tre små «smil» som ligger som synlige festepunkter på overflaten.

Bordet er laget i formpresset finer, og vi bruker materialets styrke. Det kan nemlig være mer organisk i uttrykket enn massivt tre. De tynne finer- lagene lamineres i en lagdelt konstruksjon og presses rundt en form. De formpressede beina skiller seg tydelig fra tradisjonelle bordben; i stedet fremstår de som buede, repeterende former som både avslører og skjermer sammenhengen de står i. Bordet formidler både letthet og tyngde, og i én bølgende bevegelse åpner den buede bordplaten seg ut i rommet.

Når vi snakker om at designene ditt er forankret i en dansk designtradisjon – hva er det som gjør den så spesiell?

– Jeg pleier å si at vi dansker har en både kroppslig og mental forståelse for godt design. For noen år siden var jeg i utlandet og underviste. Det var en fantastisk opplevelse. Sammen med mange unge designere jobbet jeg med bjørkenever, og vi jobbet med en tradisjonell håndverksteknikk som er ganske unik.

Men etter en uke var kroppen min helt ødelagt. Da gikk det opp for meg at smertene skyldtes dårlige arbeids- og hvilestillinger. Møblene var rett og slett ikke godt nok gjennomtenkt når det gjaldt funksjon, håndverk og ergonomi. Da forsto jeg at kroppen min «leser» godt design.

Som dansker er vi omgitt av god design hele tiden, og derfor tar vi det ofte for gitt. Vi må noen ganger ut av våre vante rammer for å forstå og verdsette den. Det er også litt det jeg prøver å formidle med arbeidene mine: Ergonomi og funksjon skal være nøye planlagt og gjennomarbeidet, men samtidig skal designen skjerpe oppmerksomheten vår rundt hvordan vi bruker, sanser og opplever den. Når du for eksempel endrer utformingen av et bord, opplever vi det plutselig på en helt ny måte. Jeg synes det er helt greit om man ser på designen min og spør: Hvorfor gjorde hun det? Eller:

Hvorfor føles det sånn? Det er en fin måte å skjerpe sansene på – og få oss til å ta stilling til formen.

Re-norm-bordet kommer, i tillegg til eik og valnøtt, også i en lys blå nyanse. Hva betyr farger for måten vi opplever og forstår design på?

– Farger og materialer ble tidlig en naturlig del av utviklingsprosessen. Muligheten til å kombinere bordene og skape nye, sammensatte former åpnet også for en mer leken og bevisst bruk av farger. Allerede tidlig i prosessen utforsket vi ulike blå nyanser og potensialet i dem.

Når jeg jobber med farger, jobber jeg både intuitivt og analytisk. For meg er farger ikke bare et dekorativt element, men en integrert del av objektets uttrykk. Farger påvirker hvordan vi oppfatter formen – om et objekt virker tungt eller lett, hvordan vi leser volumet og hvordan vi oppfatter dybden i materialet.

Den blå nyansen er valgt fordi den tilfører en kjølig, myk tone uten å overdøve materialets taktile kvaliteter. Den vannbaserte lakken gjør at åre- tegningen i den askefinerte overflaten fortsatt er synlig. Man aner treets naturlige struktur bak fargen. Det oppstår en fin balanse mellom den dype, mørke valnøtten, den klassiske varme eiken og den kjølige blå nyansen. De tre nyansene fungerer i forskjellige kombinasjoner, men de står også godt hver for seg.

LES OGSÅ