Se den lille leiligheten som både er multifunksjonell og fylt med sjel

Et rom med et personlig og historisk uttrykk

Å innrede et komplett hjem på bare 36 kvadratmeter slik at det er både funksjonelt og personlig, er en utfordring for enhver arkitekt. Arkitektene ved Archiplan Studio har imidlertid en fordel ved at de jobber i hjembyen Mantova. De kjenner byens historie, og den er til stede i nesten alle de gamle bygningene i byen.

I prosessen med å innrede ettromsleiligheten til kokken Luca Zamboni har arkitektene brukt både kunnskap og følsomhet for å få planløsningen og historien til å spille på lag. Det er lagt mye arbeid i å gjenskape de opprinnelige detaljene og hente frem det som tidligere byggearbeider har skjult. Resultatet har blitt et rom med et personlig og unikt preg.

En modul som inndeler rommet

En modul av tre som verken er festet til vegger eller tak, er plassert midt i rommet. Tremodulen skaper en form for hierarki mellom de forskjellige områdene. Den gir plass til en entré, en korridor som fører inn til stuen, som også rommer et kjøkken med spisebord og stoler. Soverommet i leiligheten er bygd inn i modulen, som fungerer både som møbel og rom.

Badet er i en bitte lite avdeling for seg selv, mens håndvasken er plassert utenfor og fremstår som et vakkert møbel der den glir inn i de åpne omgivelsene.

Gulvet i leiligheten er behandlet på to forskjellige måter. I oppholdsrommet har de gamle cementoflisene fra 1960-tallet blitt restaurert, og resultatet har blitt utrolig flott. I den andre delen av leiligheten ligger gulvet høyere, og der er det brukt hvitmalte bord.

Skreddersydde møbler i enkelt design

Modulen, det sentrale elementet i rommet, er bygd av tre akkurat som møblene, og alt er spesiallagd til leiligheten. Materialvalget gir rommet en helhet og en behagelig ro.

Modulen er vekselvis holdt i den naturlige trefargen og lakkert i en lysere tone for at den skal passe til omgivelsene. De kvadratiske og runde åpningene mot sengen er plassert slik at de lar lys komme inn, samtidig som de er et dekorativt og litt muntert innslag.

De spesiallagde møblene er stramme og enkelt designet og tar ikke for mye oppmerksomhet i det lille rommet. Benkene er både hyller og oppbevaringsplass, og de fungerer også som sittemøbler. Det er en nøkternhet over det hele som gjør at rommet virker nesten asketisk.

Historie i både vegger og gulv

Arkitektene har dessuten hentet inspirasjon fra munkeklostre og viser hvordan små rom kan bidra til skape en nøysom atmosfære der alle overflødige materielle eiendeler er fjernet. I stedet stimulerer rommene det sanselige og spirituelle, noe som i høy grad også blir understreket av historien som bor i disse veggene og taket, og som nå er brakt frem i lyset etter å ha være gjemt i så mange år.

Arkitektene forteller hvordan de tar seg god tid til å studere arkitekturen og granske de forskjellige historiske lagene i byen, og at de er spesialister på nettopp de historiske periodene bygningene i Mantova har gjennomgått. Bygningen som Luca bor i, er fra det 16. århundre og er en del av den opprinnelige byen.

En verdifull arv

Bygningen har vært renovert utallige ganger, sist så sent som på 1970-tallet. Ved å grave seg nedover i lagene har arkitektene funnet fresker fra flere århundrer. Noen er fra det 19. århundret, mens andre kan knyttes til Mantegna-epoken på 1400-tallet da man brente kalk for å desinfisere mot pest. De historiske sporene er en verdifull arv for arkitektene, som har gjort det til et levebrød å bevare og vise den frem i en moderne kontekst uten å gå på akkord med dagens krav til komfort og funksjonalitet.