I denne svenske herskapsleiligheten er alt arvet eller kjøpt brukt
Hjemme hos Charlotte Ahlström og familien er det ikke så mye nytt – det de eier, er stort sett arvet eller kjøpt brukt. I en leid leilighet er det imidlertid en fordel, for når interiøret har en historie, får leiligheten en masse personlighet og sjarm, og det uten at eierne har malt en eneste vegg.
AvGanske nær Östermalm Torv i sentrum av Stockholm ligger en gammel bygård fra 1897. For tre år siden flyttet Charlotte Ahlström, samboeren Sebastian og deres to døtre Vega og Thekla inn i en femroms leilighet i gården. Leiligheten er leid, så de har ikke endret noe – ikke så mye som malt en vegg, sparklet et hull eller byttet en eneste dør på kjøkkenet.
– På en måte har det vært greit, for vi har sluppet å ta en masse avgjørelser. I stedet har vi måttet gjøre det beste ut av det som er. Her i byen er det for tiden litt «riktig» at alt skal være nytt, at du har et hjem som er akkurat slik du vil ha det. Eller at man tilpasser det til markedet i håp om å få høyere pris hvis det skal selges. Jeg liker heller å tenke: «Hva har vi, og hva kan vi gjøre med det?», sier Charlotte, men legger til at hun også ser at akkurat denne leiligheten er ekstra takknemlig å jobbe med.
Det arkitektoniske fundamentet er herskapelig: I stuen er det en original peis kledd med keramiske fliser, det er store, buede vinduer, fiskebeinsmønstrede tregulv, stukkatur og høye veggpaneler med ornamenter. Interiøret er imidlertid en eklektisk blanding av klassisk design, arvestykker, kunst og fremfor alt vintagefunn. Både Charlotte og Sebastian har vokst opp i utlandet. De har blant annet bodd i India, Egypt, Argentina og København og har med seg sine ting fra de respektive stedene de har bodd. I tillegg beskriver Charlotte seg som en stor samler, og legger vekt på «stor». Interessen deler hun med mange av kvinnene i familien.
Charlotte Ahlstöm foran et bilde malt av farmoren, Gunilla Ahlström. Det rosa glassrelieffet er av Maria Bang Espersen. I tillegg til å være medeier i nettbutikken The Modern Sthlm jobber Charlotte også med innredning og sitter i styret i et investeringsfond.
Det er sjelden man ser en entré som denne: dører i tre lag, der den midterste skjuler sprosser i glass. Du får også et glimt av hallens sjarm med det rutete marmorgulvet og de vakre tredetaljene. Teppet er kjøpt på auksjon, bordet har tilhørt en tippoldefar, lampen i taket er funnet på nettet og den på bordet er funnet på Blocket - Sveriges svar på Finn.no.
Den originale peisen med keramiske fliser fungerer også som alter for samboerens husgud, Jimi Hendrix, forteller Charlotte litt spøkefullt. Han pryder peisen sammen med en liten keramikkfigur hun lagde som barn og et stort kubbelys fra Zara Home. Pianoet og maleriet er arvet fra Charlottes besteforeldre, lampen er fra Åhlens og speilet fra Ikea.
Sofaer er noe Charlotte bytter jevnlig. Hun kjøper dem brukt, og de blir alltid solgt igjen. Denne kom uten bein, noe som er risikoen ved å handle fra privatpersoner på nettet. Sofabordet i valnøtt, marmor og krom er fra 1970-tallet og er kjøpt på auksjon. Det lyse pleddet er fra spanske Mantas Ezcaray, som Charlotte forhandler. Vasen er funnet i en bruktbutikk, og taklampen er fra House Doctor.
Dobbeltdørene mellom de to stuene står vanligvis åpne, og det er med på å gi leiligheten den herskapelige atmosfæren. Charlotte følte at rommet trengte litt farge, og derfor ble det eggeplommegule gardiner. Bildet over døråpningen er funnet på et loppemarked, og det lille trerelieffet til venstre er av Ursula Schütz. Til høyre står en benk de har fått i gave og på den en skulptur av den svenske kunstneren Ulrica Hydman-Vallien.
Den gamle lenestolen av Bruno Mathsson er lånt av foreldrene til Sebastian, og maleriet bak er et loppefunn. Selv om rommet er innredet som spisestue, brukes det mest til lekselesing og som hjemmekontor.
Over bordet henger blå PH-lamper, og stolene er kjøpt brukt. Den grønne bollen på bordet er fra Bordallo Pinheiro, et portugisisk keramikkfellesskap, og den oransje lampen er fra Flos. Spisebordet er et bruktfunn, mens det store fotografiet er tatt av Anna-Lena Ahlström, som er Charlottes tante.
Fotografiet til venstre er tatt av Christer Strömholm, og lampen på gulvet er fra mormoren. Hyllen er kjøpt på Etsy og er et italiensk barskap fra 1960-tallet. Den inneholder en variert samling av bøker, design og kunst, blant annet et maleri av farmoren Gunilla Ahlström.
Charlotte selger også danske Helle Mardahl i butikken, og glassarbeidene hennes står mange steder i leiligheten.
Veggteppet er et verk av Anne-Charlotte Selse og er funnet på et loppemarked.
Dette er kanskje ikke kjøkkenet Charlotte og Sebastian ville ha valgt, men ved å bruke møbler og ting som myker opp og tilfører varme, gjør de det beste ut av de hvite flatene. Bordet er designet av Ulla Christiansson for Karl Andersson & Söner og er kjøpt på auksjon. Stolene har de funnet på Facebook Marketplace, mens den rosa PH-lampen er arvet og bildene kommer fra et loppemarked. Under vinduet står en trebenk med rottingsete, kjøpt i en bruktbutikk, og lampen i vinduskarmen er Flowerpot av Verner Panton.
Små feminine detaljer bidrar til å myke opp kjøkkenets mer moderne uttrykk - her et vinglass av Helle Mardahl.
Lampene i gangen er også av Helle Mardahl. Garderoben er oppinnelig fra Ikea, men Charlotte og Sebastian har kjøpt den brukt. Den lille krakken er funnet i en bruktbutikk.
På parets soverom står en kommode som fulgte med hjem fra en reise til Beijing. Lampen er fra Artemide, og den lille bon-bonnieren, glasskrukken, er av Helle Mardahl.
