Helena og Magnus pusset opp en gammel arbeiderbolig på Sagene

Da de rev alt på soverommet for å se hva som var under, ble det fort klart at de ble nødt til å tenke helt nytt.

Eva Høydalsvik

— 12. mai 2023

Helena Egeland og Magnus Kvalheim fant en gammel arbeiderleilighet på Sagene da de lette etter noe større for sin voksende familie. De falt for bygget, historien og mulighetene som lå i den 91 kvadratmeter store boligen.

– Bygningen er fra 1850 og var en av de opprinnelige boligene som ble laget for arbeiderne på Sagene den gangen industrien begynte å vokse frem. I 1875 bodde det 103 mennesker her, i dag er det 11 leiligheter, sier Helena.

Lille Lone (2,5 år) har funnet sin favorittplass i en nisje i vinduet bak kjøkkenbenken, som ble til som løsning på en utfordring da Helena og Magnus tegnet kjøkkenet. Lampen i enden er fra Akari/ Vitra, bildet er av Stian Korntved Ruud, armatur og vask fra Tapwell. Kjøkkenallrommet er malt i nyansen 0471 Lys Antikk fra Jotun – en rødlig hvitnyanse som balanserer eikekjøkkenet fint, mens gulvet er gjennomgående heltre i douglasgran fra Dinesen.

Trakk fra vegger og tak

De har også lest beskrivelser av hvordan det var å vokse opp i bygget tidlig på 1900-tallet.

– Det trakk sånn fra gulv og vegger at barna gikk med konstant øreverk, forteller Helena.

Historiene var imidlertid ikke nok til å ta fra dem motet, kanskje tvert imot.

– Da vi rev alt på soverommet for å se hva som var under, ble det fort klart at det fortsatt trakk fra gulvet, og at det ikke var mulig å hente frem takbjelker slik vi hadde håpet, sier Helena.

Hver gjenstand teller, alt er utvalgt og kurert. Her står hverdagskopper fra Hasami og to hvite kopper av Michelle Raye. Duftlys fra Mad et Len, skåler og tallerkener fra Odd Standard og to små kopper fra Arjøy. Den grå koppen øverst har Helena har laget selv, små soyaskåler, en flaske sake og nips er fra en reise i Japan. Hevekurven er fra Finn, og på benken står en bolle som Helena har fått fra sin mormor og en liten skål av Anette Krogstad.

I kroken mellom kjøkken og spisestue står en Hwam Classic 4-ovn. Den står på en oppmurt base av tegl, i samme nyanse som gulvet fra Dinesen.

Oppussing og baby krevde mer planlegging

Begge deler var skuffende og gjorde at paret måtte tenke nytt og legge noen nye planer.

– Vi hadde planlagt å legge panel på veggene slik det opprinnelig var, men da vi måtte legge nytt gulv, valgte vi å prioritere det, slik at vi fikk et gulv som kan vare i minst hundre år til, sier Helena.

Det viktigste for paret var å respektere bygget og dets historie. De har pusset opp helt selv, og det innebar alt fra å rive og bygge vegger og tak til å legge det tunge gulvet.

– Vi har renovert noen leiligheter før og var vant til å holde det gående til vi stuper. Det gikk jo ikke med en baby.

– Plutselig var vi nødt til å planlegge mer og slutte å jobbe klokka syv når hun skulle sove. Vi måtte jobbe smartere, ta rom for rom og bruke mer tid, sier Helena.

Stolen Easy Chair av DItte og Adrian Heatj for FDB Møbler på 60-tallet er kjøpt på Lauritz.com. Ullpleddet hadde Helena som barn, og gummiplanten i krukke fra Jord som står på en krakk fra Ikea, er en avlegger av en avlegger fra moren til søsterens mann. Krukkene i vinduet er «fra kjelleren». Legg merke til de listefrie vinduene. – Det er så fint uten lister rundt vinduene, samtidig som profilerte lister langs tak og gulv minner om de opprinnelige og tilfører noe taktilt til rommet, sier Helena.

Benken er fra Rastad og Rellings Futurum-serie, og den er parets beste Finn-kupp: – Vi kjøpte den for 200 kroner, inkludert de originale putene trukket i ull fra Gudbrandsdalen Uldvarefabrik, så vi var heldige, sier Helena. Bokhyllen Bond er fra Fogia og inneholder en utvalgt samling bøker, krukker fra en reise til Portugal og litt av Helenas store samling gamle bakeboller.

En kombinasjon av arkitektur og design

Hun eier og er kreativ leder i designstudioet Mos, mens Magnus er arkitekt og partner i Vardehaugen arkitekter.

– Magnus er tenkeren av oss. Jeg kaster ut ideer, og han finner ut hvordan de kan løses i praksis. Så gjør vi selve jobben sammen, sier Helena, og minnes en kveld de murte teglbasen under ovnen.

– Lone hadde lagt seg, så vi satte i gang og murte alt på en kveld, mye takket være nøye planlegging av Magnus, sier hun.

Innenfor spisestuen ligger en deilig, gul hule av en stue. Ettersom både vegger, tak og listverk er malt i samme nyanse, NCS 0515- Y20R, blir kontrastene borte, slik at den lave takhøyden «forsvinner» litt. Sofaen Tiki fra Fogia, gulvteppe fra Cappelen Dimyr og et gammelt furubord kjøpt på Finn. På bordet står en mugge fra loppemarked, treskålen Måne av Anderssen & Voll for Nedre Foss og en sylinderformet oljebrenner som Magnus har laget selv. Over sofaen henger et verk av Espen Dietrichson og vegglampen 265 fra Flos, mens posteren på vindusveggen er av Anna Kövecses/Violaine et Jeremy. Krukken til gummiplanten er fra butikken Jord.

Ved siden av bokhyllen i stua er det dør inn til «kosekroken», en furuhule innredet med daybed/sofa på ene veggen og arbeidsbenk på andre – og en bokhylle. Herfra er det også skyvedør inn til Lones soverom. Puter i sofaen fra Studio Bazar og Hay, pledd fra Klippan Yllefabrik for Arket.

Ønsket god plass til familielivet

De endte med å mure opp en bred og ganske høy base, med god plass rundt ovnen. Tanken var å utnytte plassen der ovnen står, slik at den blir et slags sentrum på kjøkkenet.

– Ettersom vi laget basen såpass stor, blir den også som et møbel, og overraskende mange setter seg der. Det er så hyggelig å se, for kjøkkenet er kjernen i leiligheten.

– Vi har prioritert stor plass for at det skulle bli et godt sted å være. Det er koselig med lavt under taket og mykt treverk, og ovnen bidrar i stor grad til det, mener Helena.

Symaskinen brukes av både Helena og Magnus, selv om han er mest tålmodig, ifølge henne. – Drømmen er å kunne være selvforsynt med klær, men foreløpig er det bare Lone som har fått noen klær fra Magnus, så det blir en hobby, sier Helena. Syskrin fra Ikea, Variable kontorstol fra Varier, designet av Peter Opsvik i 1979. Over arbeidsbenken henger et bilde av Oscar Grønner.

Gangen er det eneste rommet som ikke har Dinsen-gulv. Her er det lagt keramisk flis fra Mirage. Skyvedørene i furufiner har Helena og Magnus laget selv, både til garderoben og inn til soverommene.

En selvtegnet favorittplass

Hun og Magnus har selv tegnet kjøkkenet, og fått det bygget.

– Tanken var å lage et bruksmøbel. Vi var inspirert av arbeidsbenker i verksteder, men ønsket oss samtidig et minimalistisk og ryddig uttrykk. Designen er modulbasert, slik at benkeplaten også er oppdelt, noe som gjør det fleksibelt.

– Ettersom vinduene går lavt ned og slår innover, måtte vi tenke ut en løsning som gjør det mulig å vaske dem og også bruke dem som rømningsvei. Vi ønsket heller ikke å miste lyset, så Magnus brukte lang tid på å tenke ut en løsning.

– Øverst er benken åpen, og når benkeplaten tas av, blir den også sittemodul. Det er Lones favorittplass. Der sitter hun med kosedyrene mens vi lager mat, sier Helena.

En Easy chair av Ditte & Adrian Heath gjør jobben som stumtjener foran garderoben, som Helena og Magnus også har bygget selv av skyvedører i furufiner med system fra Elfa inni. Rullegardin fra Color & Co. Vegger og tak er malt i nyansen NCS 1005-Y20R.

Soverommet er malt i samme farge som gangen, NCS 1005-Y20R, på vegger, tak og listverk. Over sengen henger et bilde av Oscar Grønner, mens den lille reven er kjøpt på reise i Japan. Taklampen er fra Akari/Vitra og sengetøy fra Amokamok. Nattbordet har paret laget av en rest av gulvet. – Vi har snekret masse små møbler av gulvrester, det er et utrolig fint materiale og gøy å kunne bruke, sier Helena. Kaktuskrukkene i vinduet er gamle «sylteglass» kjøpt på loppemarked, mens vasen er Edge fra Skagerak.