Som arkitekt er det Lotte Elkiærs jobb å analysere og tolke de gitte inspirasjonskildene samt eierens ønsker for huset, for å kunne sette retningen og presisere prosjektet. Allerede før den første streken var satt, fortalte Jörgen henne at han hadde kjøpt to PK22-stoler som skulle stå i huset, at han drømte om en hengende peis, og at han likte tanken om at inngangspartiet til huset ikke skulle være tydelig synlig, som om det var litt hemmelig. I dag står stolene vakkert i stuen, og bak dem henger en Ergofocus-peis ned fra taket. Og hoveddøren? Den er pinolhengslet, så man kun kan se en metallhåndtak, og ellers går den i ett med fasaden.
Men én ting er det ferdige resultatets utseende, noe annet er husets funksjoner. Skulle det være en vanlig hytte, eller en fleksibel bolig, eller være egnet for utleie? I Jörgen og Katarinas tilfelle var det en blanding av de to første: De bor til daglig i Stockholm, men så muligheten for å få et sted som var helt annerledes enn deres hjem, og et sted hvor de kunne samle familie og venner rundt seg. Her var nøkkelen, i tillegg til hovedhuset, en anneks som en selvstendig bolig. Men det var også mange andre ting som skulle ha plass - et hjemmekontor og fellesområder for å underholde gjester og til å oppholde seg året rundt.
Løsningen ble en U-formet bygning, hvor husets to fløyer er forbundet av et orangeri i midten.
– Huset ble større og større i prosessen, og det kom mange ting til, men jeg synes vi har fått styrt det på plass, så det hele ble en del av en helhetlig komposisjon. Spesielt da vi fikk hovedgrepene på plass med orangeriet som det delende rommet som binder arkitekturen sammen, pluss at huset er koblet til vannet via betongen som går fra atriumgården til orangeriet og ned til bassenget, forklarer Lotte Elkiær.
Orangeriet er både arkitekt og byggherre spesielt glade for.
– Vi sitter der mer enn noe annet sted. Det er helt fantastisk å åpne om sommeren og lage gjennomtrekk, og om høsten og vinteren er det bare koselig. Sammen med bassenget fungerer det virkelig flott når vi er mange, og det er fantastiske områder å oppholde seg i, sier Jörgen.
Den svært rene utformingen arkitekturen har, skyldes blant annet at Lotte Elkiær har videreført linjene fra innsiden og ut, som lamelltakene som flukter med tak og gulv, bredden på fasaden ved orangeriet som strekker seg ut til betongtrinnene, og et vindussete ved biblioteket som fortsetter i en L-form utendørs.
– Det var helt klart viktig for oss at det ble et hus som ikke stakk seg ut, men smeltet inn i omgivelsene, sier Jörgen, og Lotte Elkiær legger til til slutt:
– Når man som arkitekt arbeider med en byggherre som går så detaljert til verks, blir det mange samtaler gjennom prosessen, og resultatet blir derfor også et svært personlig hus.