Hemsedals majestetiske fjell strutter over Falkebu. Et lett strøssel av grantrær lener seg opp mot tregrensa ikke langt unna. Like bortenfor hytteveggen har en beskjeden bjørkeskog slått rot, og vannet nedenfor speiler solnedgangen på fine sommerkvelder. Opprinnelig lå det en hytte fra 70-tallet her. Nå er den erstattet med en på to hundre kvadratmeter.
– Utfordringen lå i å få hytta til å føles elegant og ikke virke dominerende i landskapet, til tross for størrelsen, forteller arkitekt Pål Havig-Gjelseth fra JTG Arkitekter.
– Derfor ble det viktig å skape kontakt med vannet nedenfor – der skisporene går om vinteren og vannaktivitetene foregår om sommeren – og samtidig fange det stadig skiftende lyset over fjellet Skogshorn.
Hytta ble bygget i samarbeid med tømrerne Øivind Gjerde og Thorbjørn Stople, og møbelsnekker Jan Jorde i Framnæs Interiør. Syv takstoler definerer romforløpet i den 27 meter lange hytta.
– Den langstrakte formen på hytta kunne ha blitt en barriere mellom for- og baksiden. Løsningen ble å lage passasjer med inngangspartiet og overdekkede uteplasser gjennom bygningen.
På den måten har arkitekten skapt god flyt gjennom bygget – og man har fått utsikt fra kjøkken og spiseplass ned mot vannet, fra stuen mot Skogshorn og fra annekset og badstuen ut i bjørkeskogen. Passasjene kan lukkes med fire store skyveporter som gir fleksibilitet, en lunere følelse og beskyttelse mot snøføyk.
Hytta er kledd i mørkbeiset gran, mens det på taket er valgt malmfuru.
De to passasjene har lindegrønne vegger og himling i eik. Interiøret har kvistfri furu på veggene, mens gulvene er av eik og betong.
– Dette er materialer som tåler tidens tann og blir vakrere med årene. Vinduene varierer i størrelse og format, har fulldybdekarmer og er tilpasset utsikten og kontakten med omgivelsene.
Ildstedene med mørk tegl bryter opp den lyse paletten, og den svarte kjøkkenøya skaper en moderne kontrast. Det er valgt vannbåren varme i alle de innvendige gulvene. Badstuen er kledd i ospespiler, som tåler temperatursvingninger godt og er behagelig å sitte på.
– Himlingene i gangen og på badene er også kledd med spiler, men her for å dempe gjenklang fra de harde betonggulvene.
Havig-Gjelseth forteller at reguleringene ga begrensninger for hvor nær vannet man kunne bygge, men de ga samtidig rom for å kunne utvide med anneks og garasje.
– Det å flette de ulike volumene sammen under ett tak ble en utfordring. De varierende himlingene og de grønne passasjene definerer romforløpet og gir et rikt indre liv til den enkle bygningsformen.
Variasjonen som passasjene skaper, tilrettelegger for et sosialt liv på hytta samtidig som de også gir rom for alenetid.
Fra idé og frem til første seng sto ferdig redd opp, tok det tre år, og her har de soveplass til tolv.
– Her kan både venner og familie samles – flere generasjoner under samme tak. På hytta oppstår et annet tempo, en annen rytme. Naturen og fjellet gir rom for en mer poetisk måte å leve på.
Han påpeker at hyttelivet på sett og vis er siste rest av landsbylivet.
– Hytta er en viktig del av hvem vi er. Det lille ordet rommer mye for mange, avslutter Havig-Gjelseth.