
I vannspeilet foran inngangsdøren er det plantet vannliljer av sorten Almost Black, som får mørke blomster om sommeren. Utelampene er originale kobberlamper tegnet av Friis & Moltke som er restaurert og gjenbrukt rundt omkring i huset
Da Stephan Sørensen og Vivian Egebirk overtok den gamle arkitekttegnede villaen for et par år siden, bestemte de seg for å bevare den opprinnelige stilen og arkitekturen.
Av– Selv om jeg alltid har drømt om å bo i en arkitekttegnet villa fra 70-tallet, var det likevel litt overveldende å se for seg at vi skulle bo omgitt av rødbrun murstein, forteller Vivian Egebirk.
– Vi tenkte oss godt om, men til slutt bestemte vi oss for å kjøpe boligen, for den er helt unik og fremsto nesten i originalutgave, med vakre materialer og mange karakteristiske detaljer som gjør at den fortsatt fremstår som moderne. Vi fikk oss rett og slett ikke til å endre arkitekturen. Det ville vært vanskelig å finne et nytt hus som var bedre enn dette, og her hadde vi de fantastiske rammene og materialene å bygge videre på.
Gjennom en ærlig bruk av materialer og en funksjonell utforming hadde arkitekten skapt en bolig som var robust og tidløs. Det var likevel behov for litt modernisering og oppgradering, så paret engasjerte arkitektfirmaet Ardess med Sebastian Schroers.
Ombyggingen og byggestilen skulle gjøres med respekt for de bestående karaktertrekkene og kvalitetene. De nye materialene betong, tre, naturstein, messing og kobber er derfor nøye utvalgt for å spille sammen, og detaljene er valgt for å fremheve og understreke husets eksisterende DNA.
"Huset er en av sin tids skarpeste representanter for moderne, nordisk boligarkitektur" — Sebastian Schroers, arkitekt
Gulv, vegger og trapper i tegl glir sammen og danner et skulpturelt indre. Paret vurderte først om de skulle helsparkle alle veggene og male dem hvite, men ble enige om at det ville være synd. I stedet valgte de å se den markante teglsteinen som en gave. Det viste seg imidlertid at det ikke var helt problemfritt å bevare den og samtidig oppdatere huset til dagens standard.
– De unike håndstrøkne teglgulvene, som matcher veggene, ble lagd på 1960-tallet av et lokalt teglverk som ikke finnes lenger. Hver eneste stein måtte tas opp, rengjøres og halveres i høyden, slik at det kunne legges inn gulvvarme uten å endre gulvnivået i forhold til trapper, dører og romhøyde, forklarer Sebastian.
Vivian supplerer:
– Vi forlenget huset mot stranden og utvidet med 20 kvadratmeter. I tillegg flyttet vi noen vegger. Alt vi gjorde, skulle utføres med de eksisterende teglsteinene, for det var jo ikke mulig å få tak i samme type stein. Det var hele tiden et stort puslespill å få steinene til å rekke både på gulvene og på inner- og yttermurene. Mange av teglsteinene gikk dessuten i stykker da vi tok dem opp. Vi hadde ikke nok steiner til veggene, så på den nye fasaden mot stranden ble det støpt en innvendig betongmur mellom soverom og bad. Det løste problemet med for lite murstein, samtidig som det tilførte huset noe nytt som ga en fin kontrast til de rå teglsteinene og de originale betongoverliggerne og bunnstykkene ved vinduer og dører.