© Ida Schmidt

Arkitektens hytte kombinerer det autentiske og romantiske

Arkitekt Thomas Bossels har skapt sitt eget fristed som består av flere adskilte hus med innebygde møbler, skjulte rom og utsikt til både natur og stjernehimmel.

En skjult perle

Allerede når du nærmer deg boligen, aner du at du snart vil møte noe helt spesielt. Mellom høye trær skimtes et delvis skjult svartmalt trehus. Steingjerdet som omkranser bruksarealet foran huset, harmonerer fint med belegget av kuppelstein og gjenbruksbetong i inngangspartiet. Den beskjedne inngangen til hovedhuset bidrar til følelsen av at her har man tenkt materialer, funksjoner og motstandskraft. Vinden kan bare blåse så hardt den vil.

– Intensjonen var å skape et sted der vi kan slappe av, og der sansene påvirkes slik at man blir bevisst seg selv på en annen måte. Det er jo helt fantastisk å ligge og se opp gjennom skråvinduet i taket og telle stjerner. Den muligheten har man ikke i byen med lysforurensningen, forklarer arkitekt Thomas Bossel, som både er eier og byggherre. Boligen deler Thomas med kjæresten Louise og datteren Nora.

© Ida Schmidt

På vestsiden har Thomas laget et steingjerde som står i fin konstrast til den støpte betongmuren.

© Ida Schmidt

Stuen får mengder av natrlig lys fra et skråvindu i taket. Benken og den innebygde briksen innbyr til avslapning, og om kvelden kan man ligge og se opp på stjernehimmelen. Sofabordet er selvbygd og laget av tre fra en støpeform til betong. Lampen over bordet er en gammel varmelampe kjøpt på et loppemarked.

Støpt i betong

At boligen virker som en slags «tittekasse» som man kan oppleve naturen gjennom, blir tydelig når man ser utsikten fra panoramavinduene. Det eksisterer ingen innvendige vegger. I stedet er det støpt en sentral kjerne av betong som rommer de private funksjonene innendørs: bad og toalett, hems og soveplasser. Ute fungerer betongkjernen som et tredimensjonalt møbel med plass til blant annet vedovn, ved og vinlagring. Og finessen er at betongen fungerer som bærekonstruksjon for både tak og yttervegger.

© Ida Schmidt

I lesekroken står en Børge Mogensens safaristol. Sammen med jakttaburetten er stolen blant de få formelle møblene i huset. Her kan man slå seg ned med en bok fra den innebygde bokhyllen.

© Ida Schmidt

I betongveggen som utgjør selve kjernen innvendig, er det laget en liten hylle hvor små gjenstander står til pynt.

© Ida Schmidt

Spiseplassen er markert med et lunt kelim teppe, et mørkt bord og skinn i stolene. Den varme gløden i treverket gir en fin konstrast til betongen. Vinhyllen på veggen er naturligvis også integrert. Skyvedøren til venstre fører inn til soverommet, og øverst er det en åpning inn mot hemsen.

Innebygde løsninger

Innendørs legger man merke til fraværet av formelle møbler. Det er integrerte løsninger overalt. De møblene som ikke er bygd inn, er lagd av gjenbrukstre fra byggeprosessen. Forskalingsbord fra støpeformen er forvandlet til trallebenker og brukt til sofabordet og innvendige dører. De gjennomgående materialene er tre og betong.

© Ida Schmidt

Oppholdsrommet i vest kan man se inn på kjøkkenet i øst. Det støpte gulvet skiller de ulike sonene både visuelt og materialmessig. De innebygde funksjonene kommer tydelig frem. Selve kjøkkenet er ganske nøkternt og faktisk den rimeligste modellen fra Ikea, supplert med hjemmelagde fronter av furuhyller fra det lokale byggvarehuset

"For oss var det viktig å skape noe som også står seg om 50 år"

Den svarte skallet som definerer utsiden står i fin konstrast til de varme innvendige veggene som er kledd med ubehandlet tre. Det gir huset et lunt uttrykk og er et vakkert motspill til den grå betongen. Helt fra planleggingsstadiet har Thomas tenkt at dette skulle være et tilfluktssted i en travel hverdag. Det skulle ikke være et tradisjonelt sommerhus, men et sted hvor familien kunne samle seg innendørs foran peisen når vinden uler i mørketiden.

– Man kan nesten si at vi bor i veggene. Kjøkkenet er integrert i veggen mot øst, og sofaen i veggen mot vest. Tanken er at huset skal være bygd for stedet og naturen, og at løsningene må være robuste fremfor å følge dagens tanke om at alt skal være så fleksibelt. For oss var det viktig å skape noe som også står seg om 50 år.

© Ida Schmidt

Annekset er lyst og trivelig, en slags miniversjon av hovedhuset. Hjørnevinduet plassert slik at det gir lys uten innsyn. De små skuffene under briksen sørger for god lagringsplass. Tregulvet er hvitmalt med høyglansmaling.

© Ida Schmidt

Trallebenken er bygd av restmaterialer fra byggingen.

© Ida Schmidt

Soverommet er plassert i den mørke kjernen. Sengen har ekstra lengde og er bygd etter målene i rommet. Den er i furupanel fra veggforskalingen. Den svartbeisede lamellveggen gir et materialspill som gjenspeiles i hele huset