En skjult perle
Allerede når du nærmer deg boligen, aner du at du snart vil møte noe helt spesielt. Mellom høye trær skimtes et delvis skjult svartmalt trehus. Steingjerdet som omkranser bruksarealet foran huset, harmonerer fint med belegget av kuppelstein og gjenbruksbetong i inngangspartiet. Den beskjedne inngangen til hovedhuset bidrar til følelsen av at her har man tenkt materialer, funksjoner og motstandskraft. Vinden kan bare blåse så hardt den vil.
– Intensjonen var å skape et sted der vi kan slappe av, og der sansene påvirkes slik at man blir bevisst seg selv på en annen måte. Det er jo helt fantastisk å ligge og se opp gjennom skråvinduet i taket og telle stjerner. Den muligheten har man ikke i byen med lysforurensningen, forklarer arkitekt Thomas Bossel, som både er eier og byggherre. Boligen deler Thomas med kjæresten Louise og datteren Nora.
Støpt i betong
At boligen virker som en slags «tittekasse» som man kan oppleve naturen gjennom, blir tydelig når man ser utsikten fra panoramavinduene. Det eksisterer ingen innvendige vegger. I stedet er det støpt en sentral kjerne av betong som rommer de private funksjonene innendørs: bad og toalett, hems og soveplasser. Ute fungerer betongkjernen som et tredimensjonalt møbel med plass til blant annet vedovn, ved og vinlagring. Og finessen er at betongen fungerer som bærekonstruksjon for både tak og yttervegger.
Innebygde løsninger
Innendørs legger man merke til fraværet av formelle møbler. Det er integrerte løsninger overalt. De møblene som ikke er bygd inn, er lagd av gjenbrukstre fra byggeprosessen. Forskalingsbord fra støpeformen er forvandlet til trallebenker og brukt til sofabordet og innvendige dører. De gjennomgående materialene er tre og betong.
"For oss var det viktig å skape noe som også står seg om 50 år"
Den svarte skallet som definerer utsiden står i fin konstrast til de varme innvendige veggene som er kledd med ubehandlet tre. Det gir huset et lunt uttrykk og er et vakkert motspill til den grå betongen. Helt fra planleggingsstadiet har Thomas tenkt at dette skulle være et tilfluktssted i en travel hverdag. Det skulle ikke være et tradisjonelt sommerhus, men et sted hvor familien kunne samle seg innendørs foran peisen når vinden uler i mørketiden.
– Man kan nesten si at vi bor i veggene. Kjøkkenet er integrert i veggen mot øst, og sofaen i veggen mot vest. Tanken er at huset skal være bygd for stedet og naturen, og at løsningene må være robuste fremfor å følge dagens tanke om at alt skal være så fleksibelt. For oss var det viktig å skape noe som også står seg om 50 år.