Huset ble bygget for å utnytte sollyset og utsikten maksimalt

Diskré bortgjemt bak store trær og majestetiske rododendronbusker har en splitter ny perle fått plass i samlingen av ikoniske hus bygget av den danske arkitektureliten på 1950-tallet.

Eierne forelsket seg i tomtens skrå bakhage, et sjeldent syn i Danmarks flate landskap.

© Mads Mogensen

Stramt mursteinshus i naturskjønne omgivelser

Nord for København, i den såkalte Ermelunden, bodde anerkjente arkitekter og designere som Børge Mogensen, Poul Henningsen og Hans J. Wegner side om side på 1950-tallet. Å bevege seg rundt i de stille gatene i dag er nesten som å reise tilbake i tid, til en historisk gullalder. Blant de arkitektoniske arketypene har design- og arkitektstudioet Cold Wet & Dark lagt til et nytt kapittel i designboka.

Jeppe Utzon, barnebarnet til arkitekten Jørn Utzon, og franske Camille Pincemin har tegnet et stramt mursteinshus med en taktil og imøtekommende overflate, som glir nydelig inn i de naturskjønne omgivelsene.

Den luftige spisestuen nærmest svever i naturen, utstyrt med åpen peis som gir varme og hygge til rommet. Gulvteppet av Patricia Urquiola for Gandia Blasco rammer inn spisesonen med Y-stoler av Hans J. Wegner for Carl Hansen & Søn og spisebord av Børge Mogensen. Sistnevnte har også designet den blå 2254-lenestolen for Fredericia, som opprinnelig sto i Mogensens eget hjem et par hus lenger nede i gaten. Verket på veggen er av Sara Martinsen, og underbygger den taktile materialiteten i rommet.

© Mads Mogensen

Naturen rammes inn

Forfra fremstår huset lukket og privat. Mot den nordvendte bakhagen derimot, er det åpnet opp med enorme vinduer og nesten dobbel takhøyde, noe som gir interiøret en helt egen dynamikk.

– Jeg elsker å jobbe med lys og forskjellige volumer, jobbe med åpne og lukkede rom hvor vinduene rammer inn naturen som malerier, forteller arkitekt Jeppe.

LES OGSÅ

Vinduene som omringer spisestuen opphever grensen mellom ute og inne og setter en storslått ramme rundt måltidet. Naturens rolle som veggkunst videreføres i verket av Iver Villefrance på veggen, som fremstår nærmest som en replika av den ekte varen ved siden av. Spisestuen er innredet med objekter designet av nabolagets tidligere beboere: Spisebordet er av Børge Mogensen, Y-stolene av 0Hans J. Wegner for Carl Hansen & Søn og PH-pendlene er signert Poul Henningsen for Louis Poulsen. Den lille keramikkskålen er japansk vintage, mens den mellomstore er fra K.H. Würtz.

© Mads Mogensen

Mellom spisestuen og kjøkkenet er det bygget en liten nisje, som har blitt til en hyggelig og uhøytidelig sitteplass som binder de to sonene sammen.

© Mads Mogensen

Glass fra tak til gulv

Høyden på den nordvendte fasaden fremstår som en forlengelse av skråningen huset står på, og gir en formidabel utsikt gjennom de enorme glassflatene fra tak til gulv. Den frodige hagen kan beboerne takke den tidligere eieren for – en 92 år gammel dame, kjent for å dyrke røde vannliljer i den lille dammen utenfor. Hun var en lidenskapelig gartner og lyktes dessuten å få tak i en sjelden type rododendron fra engelske Windsor Castle, som nå blomstrer i forhagen.

Det åpne kjøkkenet i massiv eik og marmor er skreddersydd av Jannik Larsen fra Kitchen Tailor. Uttrykket er både moderne og tidløst, hvor innebyggede skap smelter sammen med den hvite veggen. Kjøkkenøya flukter elegant med det senkede taket som skiller kjøkkenet fra spisestuen.

© Mads Mogensen

Tidløst og bærekraftig

Det gamle huset på eiendommen var derimot i dårlig stand, med begrenset utsikt til hagen. Fremfor å renovere valgte de nye eierne derfor å bygge nytt. Målet var å skape et organisk resultat hvor bærekraftige løsninger var tenkt inn i arkitekturen. Det var dessuten viktig for eierne at huset ikke skulle defineres av en spesifikk arkitektonisk stil eller periode.

– Det er et tidløst hus som er vanskelig å plassere på en tidslinje, forklarer Jeppe.

© Mads Mogensen

Belysning i høysetet

Det er likevel ikke til å se bort ifra at hjemmet glir sømløst inn blant de berømte danske designernes boliger fra 50-tallet. Men selv om huset har visse likheter med fortidens arkitektur, har det nytt godt av moderne teknologi i det innledende arbeidet, hvor både 3d-tegninger og små modeller er bygget for å finne best mulig plassering av vinduer, overlys og glassdøren ut til hagen. Naturlig belysning har også vært en viktig del av planleggingen, og solen kaster skygger, reflekteres og skaper vakre effekter i de mange rommene.

– Vi ønsket at solstrålene alltid skulle finne en vei inn i huset, og at mørke hjørner skulle lyses opp av et vindu eller en glassdør, sier eierne.

Fravær av vinduskarmer opphever ytterligere skillet mellom inne og ute, og i stuen understreker den lave møbleringen også rommets høyde. Putene i Bolia-sofaen er designet av Patricia Urquiola for Gandia Blasco, PK61-sofabordet er av Poul Kjærholm fra Fritz Hansen og gulvteppet er fra Ikea.

© Mads Mogensen

Den innebyggede peisen fungerer også som skillevegg mot stuen. De åpne feltene på sidene sikrer – sammen med overlysvinduene – at dagslyset vandrer hele veien rundt i rommet. PH-pendlene er av Poul Henningsen for Louis Poulsen og verket på veggen er av Sara Martinsen.

© Mads Mogensen

Sparsomt dekorert

I samspill med lyse tregulv og hvite vegger – som er sparsomt dekorert med verk av danske kunstnere – er nettopp lyset og utsikten sentrale elementer i interiøret. Stilen er nesten meditativ, med få og nøye utvalgte gjenstander. Innredningen speiler eiernes filosofi om at objekter og materialiteter bør få tale for seg selv. Som en fin referanse til områdets historie er de fleste møblene designet av arkitektene og designerne som tidligere bodde i nabolaget.

Det hersker en rolig atmosfære på soverommet, som er innredet i hvite og sarte blåtoner. En skjult skyvedør gjør det mulig å trekke seg tilbake i det romslige rommet, som ellers er en del av det åpne boarealet. De stripete putene er fra Society Limonta, mens verket ved sengen er av Sara Martinsen.

© Mads Mogensen

Gulvet i grå marmor i entreen møter treplankene i enden i en stram, men likevel organisk overgang. Materialsammensetningen er rolig og dempet, og gjør at det ovale overlysvinduet virkelig får skinne. Nisjen i veggen rammer inn en buktende gren som myker opp arkitekturens strammelinjer, og papirverket over Cutter-trebenken av Niels Hvass for Skagerak er av Kristina Krogh.

© Mads Mogensen

Entreen har et sterkt arkitektonisk uttrykk som avslører husets gjennomtenkte estetikk og materialitet. Døren går nærmest i ett med veggen av trepaneler, en fin kontrast til den lette glassveggen ved siden av.

© Mads Mogensen

Nærhet til naturen

Fra huset kan man se, ane og lukte værendringene og iaktta de mange vekstene som blomstrer i et øyeblikk og visner i det neste. Med sin stille og elegante design, som nærmest oppløser ideen om skiller mellom ute og inne, sørger arkitekturen for at eierne alltid er tett på naturen – noe de nyter godt av hver eneste dag.

Speilet og benken med integrert vask strekker seg langs hele veggen på badet, og setter tonen for en rolig, ren atmosfære, hvor frostede vinduer hindrer innsikt men sikrer dagslys. De blå vasene er vintage Holmegaard, mens fuglen i vinduskarmen er av Kristian Vedel. På gulvet, Azul Valverde-kalkstein fra Portugal.

© Mads Mogensen