Huset ble bygget for å utnytte sollyset og utsikten maksimalt

Diskré bortgjemt bak store trær og majestetiske rododendronbusker har en splitter ny perle fått plass i samlingen av ikoniske hus bygget av den danske arkitektureliten på 1950-tallet.

Martina Hunglinger

— 20. mai 2021

Stramt mursteinshus i naturskjønne omgivelser

Nord for København, i den såkalte Ermelunden, bodde anerkjente arkitekter og designere som Børge Mogensen, Poul Henningsen og Hans J. Wegner side om side på 1950-tallet. Å bevege seg rundt i de stille gatene i dag er nesten som å reise tilbake i tid, til en historisk gullalder. Blant de arkitektoniske arketypene har design- og arkitektstudioet Cold Wet & Dark lagt til et nytt kapittel i designboka.

Jeppe Utzon, barnebarnet til arkitekten Jørn Utzon, og franske Camille Pincemin har tegnet et stramt mursteinshus med en taktil og imøtekommende overflate, som glir nydelig inn i de naturskjønne omgivelsene.

Den luftige spisestuen nærmest svever i naturen, utstyrt med åpen peis som gir varme og hygge til rommet. Gulvteppet av Patricia Urquiola for Gandia Blasco rammer inn spisesonen med Y-stoler av Hans J. Wegner for Carl Hansen & Søn og spisebord av Børge Mogensen. Sistnevnte har også designet den blå 2254-lenestolen for Fredericia, som opprinnelig sto i Mogensens eget hjem et par hus lenger nede i gaten. Verket på veggen er av Sara Martinsen, og underbygger den taktile materialiteten i rommet.

© Mads Mogensen

Vinduene som omringer spisestuen opphever grensen mellom ute og inne og setter en storslått ramme rundt måltidet. Naturens rolle som veggkunst videreføres i verket av Iver Villefrance på veggen, som fremstår nærmest som en replika av den ekte varen ved siden av. Spisestuen er innredet med objekter designet av nabolagets tidligere beboere: Spisebordet er av Børge Mogensen, Y-stolene av 0Hans J. Wegner for Carl Hansen & Søn og PH-pendlene er signert Poul Henningsen for Louis Poulsen. Den lille keramikkskålen er japansk vintage, mens den mellomstore er fra K.H. Würtz.

Mellom spisestuen og kjøkkenet er det bygget en liten nisje, som har blitt til en hyggelig og uhøytidelig sitteplass som binder de to sonene sammen.

Glass fra tak til gulv

Høyden på den nordvendte fasaden fremstår som en forlengelse av skråningen huset står på, og gir en formidabel utsikt gjennom de enorme glassflatene fra tak til gulv. Den frodige hagen kan beboerne takke den tidligere eieren for – en 92 år gammel dame, kjent for å dyrke røde vannliljer i den lille dammen utenfor. Hun var en lidenskapelig gartner og lyktes dessuten å få tak i en sjelden type rododendron fra engelske Windsor Castle, som nå blomstrer i forhagen.

Tidløst og bærekraftig

Det gamle huset på eiendommen var derimot i dårlig stand, med begrenset utsikt til hagen. Fremfor å renovere valgte de nye eierne derfor å bygge nytt. Målet var å skape et organisk resultat hvor bærekraftige løsninger var tenkt inn i arkitekturen. Det var dessuten viktig for eierne at huset ikke skulle defineres av en spesifikk arkitektonisk stil eller periode.

– Det er et tidløst hus som er vanskelig å plassere på en tidslinje, forklarer Jeppe.

Belysning i høysetet

Det er likevel ikke til å se bort ifra at hjemmet glir sømløst inn blant de berømte danske designernes boliger fra 50-tallet. Men selv om huset har visse likheter med fortidens arkitektur, har det nytt godt av moderne teknologi i det innledende arbeidet, hvor både 3d-tegninger og små modeller er bygget for å finne best mulig plassering av vinduer, overlys og glassdøren ut til hagen. Naturlig belysning har også vært en viktig del av planleggingen, og solen kaster skygger, reflekteres og skaper vakre effekter i de mange rommene.

– Vi ønsket at solstrålene alltid skulle finne en vei inn i huset, og at mørke hjørner skulle lyses opp av et vindu eller en glassdør, sier eierne.

Fravær av vinduskarmer opphever ytterligere skillet mellom inne og ute, og i stuen understreker den lave møbleringen også rommets høyde. Putene i Bolia-sofaen er designet av Patricia Urquiola for Gandia Blasco, PK61-sofabordet er av Poul Kjærholm fra Fritz Hansen og gulvteppet er fra Ikea.

Den innebyggede peisen fungerer også som skillevegg mot stuen. De åpne feltene på sidene sikrer – sammen med overlysvinduene – at dagslyset vandrer hele veien rundt i rommet. PH-pendlene er av Poul Henningsen for Louis Poulsen og verket på veggen er av Sara Martinsen.

Sparsomt dekorert

I samspill med lyse tregulv og hvite vegger – som er sparsomt dekorert med verk av danske kunstnere – er nettopp lyset og utsikten sentrale elementer i interiøret. Stilen er nesten meditativ, med få og nøye utvalgte gjenstander. Innredningen speiler eiernes filosofi om at objekter og materialiteter bør få tale for seg selv. Som en fin referanse til områdets historie er de fleste møblene designet av arkitektene og designerne som tidligere bodde i nabolaget.

Gulvet i grå marmor i entreen møter treplankene i enden i en stram, men likevel organisk overgang. Materialsammensetningen er rolig og dempet, og gjør at det ovale overlysvinduet virkelig får skinne. Nisjen i veggen rammer inn en buktende gren som myker opp arkitekturens strammelinjer, og papirverket over Cutter-trebenken av Niels Hvass for Skagerak er av Kristina Krogh.

Entreen har et sterkt arkitektonisk uttrykk som avslører husets gjennomtenkte estetikk og materialitet. Døren går nærmest i ett med veggen av trepaneler, en fin kontrast til den lette glassveggen ved siden av.