© Mark Elst
Boliger

Familien på Korsvoll har skapt et unikt hjem der naturen og lyset former hvert rom

I skråningen bak barndomshjemmet har Julian Råbu og familien bygget sin nye bolig. Arkitekt Knut Hjeltnes har hjulpet dem med å realisere husdrømmen.

Av 
Åsa H. Aaberge
 — 13. mai 2025

    Et par gamle frukttrær er flyttet noen meter bort i hagen. Der trærne sto, ligger boligen til Julian Råbu og familien, og utenfor kjøkkenvinduene blomstret de igjen i fjor. Det gir en følelse av at huset alltid har vært der.

    – Stue- og kjøkkenområdet er fantastisk. Steingulvet gjør at vi uten problemer kan gå rett inn fra hagen med støvlene på, og de store vinduene gir oss en følelse av å være ute, sier Julian.

    Familien på tre trives i boligen på Korsvoll, hvor de har bodd siden juni 2024. Byen er bare et steinkast unna, men marka er enda nærmere.

    – Vi har rådyrtråkk rett forbi huset og kan nesten ta på dyrene når vi spiser frokost, forteller han.

    Lyset spiller en viktig rolle i boligen, og gjennom store og små vinduer endrer det romfølelsen i løpet av dagen.

    – Vi lever virkelig tett på alle sesongene, og nærheten til marka har gjort oss enda mer bevisste på å legge til rette for ute- og friluftsliv.

    © Mark Elst

    Boligen til Julian Råbu og familien på Korsvoll i Oslo er kledd i irret kobber. Nabohuset, Julians barndomshjem fra 1930-tallet, er dekket i grønt stål. – Det føltes riktig å skape en slags dialog mellom dem, sier arkitekt Knut Hjeltnes, og til tross for arkitektoniske ulikheter harmonerer hjemmene.

    © Mark Elst

    Fra den plassbyggede kontorpulten i tredje etasje ser man mot tretoppene og himmelen – og to etasjer ned, helt til kjøkkenet på bakkeplan.

    © Mark Elst

    Inngangspartiet leder rett inn i andre etasje, hvor det er to soverom, bad og et lite oppholdsrom som Julian kaller «det japanske rommet». – Tanken var å skape et rom som fungerer uansett alder. Når man er liten, kan man leke og base rundt i putene, mens når barna blir eldre, kan de bruke dem som sofa, se på tv eller game, sier Hjeltnes. På veggen henger lampen Mantis BS2 fra DCWéditions, og putene er fra møbeltapetserer Owings verksted.

    Inspirert av Eames-huset

    Familien ønsket seg et hjem som var lekent og varmt, og var inspirert av «Eames House», boligen til designekteparet Charles og Ray Eames.

    – Eames-huset er fascinerende i sin enkelhet, men leker med elementer som dobbel takhøyde og et sofaområde som føles som en hule, forklarer Julian, og nå har hans eget hjem trippel takhøyde.

    En såpass beskjeden tomt ga arkitekt Knut Hjeltnes en utfordring. Løsningen ble en nærmest kvadratisk 50 kvadratmeter stor grunnflate og tre etasjer som totalt er åtte meter i høyden.

    – Med et lite areal var det viktig å lage så tynne vegger som mulig for å maksimere plassen inne, sier Hjeltnes.

    Til prosjektet utviklet han en ny veggkonstruksjon som bare er 123 millimeter tykk – langt mindre enn standarden som er på rundt 350. Fasaden er kledd med irret kobber, mens inne er det gjennomgående brukt furukryssfiner. Treverket har et naturlig spill og en struktur som gir rommene et varmt og robust uttrykk.

    LES OGSÅ

    © Mark Elst

    Over spisebordet på kjøkkenet, som sømløst glir over i stue og oppholdsrom, henger pendellampen Dokka i en rustrød nyanse. Herfra kan man gå direkte ut i hagen.

    © Mark Elst

    Også trappen som forbinder de tre etasjene, er bygget på stedet. Det var egentlig meningen at håndløperen i rundstål skulle lakkeres elfenbenshvit, men etter et strøk grunning ble den stående ubehandlet – den naturlige fargen viste seg å fungere godt.

    © Mark Elst

    Kjøkkenet er en kombinasjon av Ikea, interiør fra en møbelsnekker i Porsanger og håndverkerne som bygde huset. Over kjøkkenbenken henger VL45 Radiohus-pendler fra Louis Poulsen.

    Lyset i huset forandrer seg gjennom dagen

    Det er en sammenheng i huset som gjør at man føler på en romslighet, og det er mye takket være et åpent hjørneområde med store vinduer, som strekker seg fra kjøkkenet i første og helt opp til tredje etasje.

    – Du kan stå på kjøkkenet og se rett opp – og alt du ser er huset og himmelen, sier arkitekten.

    Det naturlige lysinnfallet reduserer behovet for kunstlys.

    – Vi trenger nesten ikke lamper, forteller Julian.

    Hjeltnes mener hjemmet skal være et sted der du faller til ro.

    – Du skal føle seg trygg, finne glede og få små overraskelser hver dag.

    Her skal du komme ned på kjøkkenet om morgenen og tenke: Jøss, så lyst og fint det er!

    I dette huset forandrer lyset seg gjennom dagen. Hver morgen våkner de til solen som skinner inn på soveromsveggen, og ved middagstider fyller den kjøkkenet.

    © Mark Elst

    Det meste av de to nederste etasjene er kledd i furukryssfiner. – Kryssfiner er robust, tåler bruk og får en naturlig patina. Det er viktig. Vi må tenke at det vi tegner, skal vare lenge etter at vi er borte, sier Hjeltnes. For Julian og familien tilfører kryssfineren både lekenhet og varme.

    © Mark Elst

    Øverste etasjer er de voksnes domene og rommer arbeidsplass, hovedsoverom, bad og garderobe. Badet er kledd i valchromat – en pusset, gjennomfarget trefiber som har en melert og taktil kvalitet. I badekaret kan man ligge og se rett opp mot himmelen. Man kan ikke tegne rom uten dagslys, mener Hjeltnes.

    Tomten deler de med Julians foreldre, og hver bolig har sin egen hage, med et felles møtepunkt i midten. Fra hovedinngangen på baksiden, vendt mot barndomshjemmet, går man rett inn i andre etasje med to soverom og et oppholdsrom.

    Tanken er at hjemmet skal være utformet for å fungere i alle livsfaser, det skal være nærhet til besteforeldrene når barna er små, og senere, når de blir eldre, skal det være lett for dem å ha venner på besøk.

    Hvordan får man et hjem til å følge en gjennom livet?

    – Det må være robust og vakkert, slik at man ønsker å ta vare på det. Skjønnhet må tas på alvor. Hvis vi skaper noe folk elsker, vil det bli bevart, forklarer Hjeltnes.

    Julian Råbu og familien har fått nettopp det.

    – Hver dag gleder vi oss over å bo her. Det er et imponerende stykke arkitektur og fantastisk håndverk. En stor takk til alle involverte, og spesielt arkitekt Knut Hjeltnes og tømrermester Torstein Newth, avslutter han.

    © Mark Elst

    Når solen står opp, strømmer lyset rett inn gjennom soveromsvinduet. – Det er vakkert. Sollyset leker på veggen, og idet du åpner øynene, vet du om det er fint vær eller ikke, sier Hjeltnes.

    © Mark Elst

    Soverommene i andre etasje har et integrert hyllesystem. – Vi har tegnet huset slik at mest mulig av den faste innredningen kunne lages på stedet – det samme gjelder skrivebordet og kjøkkenet, forteller Hjeltnes

    © Mark Elst

    Boligen har et litt uskyldig, fredelig uttrykk. Utsiden forteller ikke så mye – spenningen ligger inne.

    Håndplukket til deg