De to arkitekt-vennene bygget seg en tomannsbolig på Vinderen i Oslo
På Vinderen i Oslo har arkitekt Kenneth Hinkel og Peder Skavlan, venn og partner i arkitektkontoret Skapa, bygget en tomannsbolig hvor de har skapt seg et hjem i hver sin del.
Av
Kenneth Hinkel bor sammen med samboer Thea Klokk Kalnæs og datteren Maiko (2 år). Et fjerde familiemedlem er snart på vei.
Naturmaterialer er gjennomgående i innredningen, og salongbordet Androgyne er intet untak. Bordet er designet av den norske arkitekten Danielle Siggerud for Menu og har understell i eik og plate i stein. Trappen i eik er signert Andreas Engesvik, og det samme er den hvite Tiki-sofaen og lenestolen Bollo. Begge fra Fogia. Gulvlampen Akari 10a er et nikk til Japan. Den er designet av Isamu Noguchi og laget av tradisjonelt Japansk shoji-papir.
I utgangspunktet var peisen tenkt for kos, men den fungerer også svært godt som oppvarming. – Det er hyggelig med peis, og jeg er veldig glad i den. Til tross for at den ikke er særlig stor, har den en vanvittig effekt når det kommer til oppvarming. På venstre side skal vi bygge en bokhylle i eik. Ved siden av, på nisjen, skal jeg lage en liten stol som datteren min kan sitte på, det blir ikke plass til store mennesker der, men jeg tenker det er gøy for et barn å ha en egen plass.
Møblene, mange av dem designikoner, er samlet over flere år. – Møblene har jeg plukket med meg over tid. Jeg begynte å kjøpe stoler da jeg studerte i København. Eames-lenestolen ble kjøpt i USA da jeg studerte der og dollaren var lav.
I både stuen og på kjøkkenet er det lagt gulv fra Dinesen. – Det kommer til å bli slitt og få hakk fordi treverket er så mykt, men jeg syns bare det gjør at det blir finere med tiden. Det gjør ikke noe at man kan se at det har et liv, sier Hinkel.
Gulv-til-tak-vinduene gjør at rommet føles luftig. – Det var veldig viktig for oss at de går helt opp, med åpninger i to ender, da føles rommet litt større. Så kan vi stenge ute lys og innsyn med luftige gardiner og persienner.
Kjøkkenøya i stål står som et skulpturelt element i rommet, men er også robust og tåler bruk og slitasje, vann og matlagning.
Vi har latt oss inspirere av "Japandi", en stil hvor det skandinaviske møter det japanske, med naturlige materialer og dragning mot tre og natur- og jordfarger, sier Hinkel.
Jeg liker at øya står fritt. Den blir nesten et eget objekt som skiller seg ut, sier Hinkel. Veggene er malt i fargen “School house white”. – Den har mye karakter og et fint skjær i seg, om sommeren er den ganske varm og i vinterlys kan den se ganske hvit ut, mens andre ganger er den nesten grønn.
Materialpaletten går igjen, også i vindusforingene. Det gir en varm kontrast til de lyse veggene og skaper en fin helhet i boligen. Spisebordet har Hinkel bygget selv og benken er nok et eksempel på hvordan du kan få mye ut av begrenset arel. – På en benk er det plass til mange mennesker, sier Hinkel.
Boligen har to bad. Et mindre nede og et større oppe med japanske fliser og lyst terrazzo-gulv. – Det hele handler om balanse. Fordi vi valgte å gå for noen enkle og forholdsvis rimelige fliser, kunne bruke mer av budsjettet på fine armaturer, sier Hinkel.
Vi har saltak og full takhøyde oppe, med over tre meter på badet. Det gir vakkert overlys, og etter å ha bodd hele mitt voksne liv i leilighet uten naturlig dagslys på badet, er det veldig deilig med vindu. Når du ligger i badekaret kan du se himmelen. Det er litt luksus, men jeg har badet bare en gang, sier Hinkel og ler.
Klesskapet er en IKEA-hack, med IKEA sine Pax-skap som utgangspunkt, og spesiallagde fronter av møbelsnekker Kvist Vinkel. Fargen på veggen er «Shaded White» fra Farrow & Ball.
Kledningen på boligen er beiset gran. – Det er et veldig enkelt hus, men vi ønsket å gi fasaden en karakter og rytme, som kunne gi den noe ekstra, sier Hinkel. På sikt er planen at hagen skal utvikles etter samme ide som boligen, inspirert av japansk arkitektur og rene linjer
