© Foto: Birgit Ella Fauske / Styling: Maria Hove Vestre

"Det ble et helt annet hus enn det jeg hadde sett for meg"

Marthe hadde lenge drømt om et atriumhus, men da familien kom over en smal og svakt skrånende tomt i barndomstraktene i Lunner måtte de tenke helt nytt.

– Det ble et helt annet hus enn det jeg hadde sett for meg, sier Marthe Wirstad.

Hun sitter ved kjøkkenbordet og titter ut på terrassen. Ved å skyve glassdørene til side har familien direkte utgang dit. To trappetrinn ned fra kjøkkenet ligger stuen. Direkte utgang derfra også, denne gang til hagen. Sju raske trinn opp fra kjøkkenet og vi er i entreen. Her er takhøyden på over fire meter. Skjønt, det virker enda høyere på grunn av det digre takvinduet som forsyner arealet med dagslys. Hverken de mange nivåforskjellene eller det generøse overlyset var spesifisert på ønskelisten som arkitektene jobbet ut i fra.

– Vi hadde en del konkrete ønsker. Som stort sosialt kjøkken, store vinduer, soverom med walk-in-closet og eget bad til barna, sier Marthe.

– Men vi ønsket jo også at huset skulle ha en wow-faktor.

Hun hadde lenge fabulert om et arkitekttegnet hjem. Da hun nå ville bosette seg i barndomstraktene i Lunner, og familien kom over et gammelt hus på en tomt som kunne fradeles, slo de til. Den egentlige drømmen var et atriumhus, men den smale og svakt skrånende tomten la andre føringer.

LES OGSÅ

Nivåforskjeller i fokus

Arkitektkontoret som fikk oppdraget, merket seg kvaliteten det er å kunne gå «rett ut i terrenget» fra oppholdsrommene og foreslo derfor å legge bygget delvis inn i skråningen. Slik fikk huset ingen typisk første- eller annenetasje, men flere halvetasjer, der hver sone befinner seg på et eget plan.

– De mange ulike nivåene skaper det vi arkitekter liker å kalle et spennende romforløp, sier Sigrid Bjørkum fra Crux Arkitektur.

– Nivåforskjellene gjør at du får etasjer med ekstra stor takhøyde, og dessuten en del interessante siktlinjer mellom sonene, utdyper hun.

Sammenhengende soner

Selv om kjøkkenet i praksis fungerer som samlingspunkt i hverdagen, er entreen stedet i huset som gir best overblikk. Her, under overlyset, har man både kontakt med lekehemsen i etasjen over og med allrommet i halvetasjen under. Man kan til og med se hele veien ut til hagen.

– Det er en fin kvalitet å ha kontakt med de fleste rommene fra ett sted i boligen, selv om dette stedet ikke er et oppholdsrom, mener arkitekten.

Husets rom, eller soner, avgrenser seg fra hverandre ved å fordele seg på ulike nivåer, snarere enn å stykkes opp av vegger. Det innebærer at vi, nesten uansett hvor vi befinner oss, til enhver tid har visuell kontakt med andre deler av huset. Dette kunne kanskje fortone seg hektisk, men Marthe mener å ha funnet et kompenserende virkemiddel.

– Den konsekvente materialbruken binder sonene sammen. Slik oppleves huset som ett.

Eik og betong i harmoni

Veggene er i hovedsak kledd i eikefiner, og alt av integrert oppbevaring er utført i eik, også kjøkkenet og tv-løsningen. Det slipte betonggulvet på bakkeplan dyrker helheten ytterligere. Fargespillet blir dermed nedtonet og rolig, formspråket nøkternt og konsekvent.

Her overlates variasjonen og spenningen til – og nå tyr vi igjen til arkitektlingo – romforløpet.

LES OGSÅ