På en høyde med utsikt over Kristiansandsfjorden ligger Fuglehuset, en enebolig tegnet med stor kreativitet av arkitekt Jan P. Kristiansen i 1979, og i dag eid og elsket av Susanne Lende, Kristian Arntsen og deres døtre Aurora og Hannah.
Det er ikke alle hus som får navn, men i dette tilfellet var det en selvfølge – og navnet ga seg selv: Ikke bare hadde de forrige eierne pyntet med dekorasjonsmåker på fasaden, eiendommen bød dessuten på et rikt fugleliv.
Sømløs ute-inne overgang
– Da vi kom hit, la vi raskt merke til alle fuglene som holder til i blandingsskogen utenfor huset. Noe av det beste er å våkne om morgenen til lyden av fuglene utenfor, forteller Susanne.
Da hun og Kristian bestemte seg for å flytte tilbake til Kristiansand etter 20 år i Oslo, tok det noen år før de fant det rette huset.
– Da dette dukket opp, slo vi det først fra oss på grunn av det relativt store rehabiliteringsbehovet. Likevel tiltalte den nøye planlagte romløsningen, det estetiske uttrykket og den solide materialbruken oss. Begge er også opptatt av bærekraft og gjenbruk, og vi så raskt det enorme mulighetsrommet som lå i å bevare så mye som mulig av de opprinnelige gode håndverksmessige løsningene, sier hun.
Planløsningen med flere nivåer appellerte også, særlig for Susanne som har bodd i Nord-Amerika der dette er vanlig.
– Dessuten er lysinnfallet helt magisk. Det er tydelig at arkitekten har gjort presise vurderinger som bidrar til at hjemmet oppleves levende gjennom hele døgnet. Vinduene slipper trærne helt inn i interiøret og etablerer en sømløs overgang mellom livet ute og inne, beskriver Susanne.
Unorskt uttrykk
Det var imidlertid ildstedet som gjorde størst inntrykk da de så huset for første gang.
– Jeg tror peisen er et objekt man enten elsker eller avskriver. Jeg klarte ikke å glemme den. Den er tegnet av husets arkitekt, som lot seg inspirere av den gravide magen til husets forrige eier. Jeg synes det er noe vakkert ved den tanken. Det er gjennomgående et avbalansert forhold mellom det feminine og det maskuline i boligens uttrykk, forklarer Susanne.
Hun og Kristian ønsket å fremheve det unike og uventede i arkitekturen.
– På mange måter er det noe unorsk over uttrykket, og det ville vi gi et ytterligere løft. Huset har et snev av noe japansk, samtidig som det er klare assosiasjoner til mid-century. Det er litt vanskelig å sette fingeren på hvilken tidsepoke huset er i fra, noe jeg liker veldig godt, sier hun.
Ta vare på så mye som mulig
For å gi huset nytt liv og få det til å fungere med de nye beboernes ønsker var det nødvendig å renovere – men med nennsom hånd.
Ønsket var å ta vare på så mye som mulig av de originale løsningene og det unike i boligen, og med gode sparringspartnere er det blitt realisert.
– OsloDeco og Alex Ark skjønte visjonen min og kunne helt fra starten av prosjektet peke meg i rett retning når det ble vanskelig å stå i egne valg, forteller Susanne.
Arkitekt Renate Alexandersen utarbeidet et gjennomgående materialkonsept for huset, og OsloDeco laget møbleringskonsept – og de bisto med løpende rådgivning gjennom prosessen. Det som kunne bevares, ble bevart, som flisene i entreen og stuen, og deler av lintapetet fra Kinnasand, mens oppdateringene er gjort i samme ånd som det opprinnelige interiøret.
Det beste med huset
– For egen del elsker jeg at det er noe særpreget ved huset som man ikke ser alle andre steder. Det ga meg mulighet til å gjennomføre ideer jeg lenge har drømt om. Ambisjonen er at de valgene som er tatt med denne oppussingen, skal stå seg også de neste 40 årene,
sier Susanne, som er helt på det rene med hva som er det aller beste med huset:
– Menneskene som bor her, og som skaper nye minner i et hus som allerede er preget av kjærlighet og levd liv i hver krok.