Bygde kårhuset på Toten i ett med jordene

Husene stikker seg frem med sine rette vegger og spisse saltak, her ved Mjøsas vestre bredder. Så er det ett hus som skiller seg ut, nettopp ved ikke å stikke seg frem.

– Huset er en kommentar til landskapet. Selv kaller jeg det for haughuset, sier arkitekt Bjørn Tandberg.

Bygningen er oppført som en kårbolig til et gårdsbruk fra slutten av 1800-tallet.

Huset har to nesten identiske, halvmåneformede, fasader av glass, én mot gårdsplassen vest, og én mot jordene i øst. Det finnes ingen egentlige yttervegger mot nord og sør. Her er overgangen mellom terreng og bygg utvisket, for ikke å si overgrodd.

– Hagen er trukket over huset, og huset er en port til hagen, sier arkitekten. Jeg synes godt at et hus kan gjemme på slike historier.

Torven på taket er ikke der bare for moro skyld. Den har praktiske oppgaver også.

– Isolasjonen i huset ligger på den våte siden, og jorda er det ytterste laget. Det innebærer at vi kan trekke konstruksjonen inn i huset, og eksponere den.

Innunder hvelvingen, ved enden av kjøkkenbenken, leder seks trinn opp til en liten glassdør. Gå ut, og du befinner deg i hagen. Noen raske klyv, og du står på taket. Rundt føttene dine vokser gress og kløver, markblomster og jordbær.

– Her kan man dekke langbord og se helt over til Hamar. Dette blir en vital og morsom hage, mener arkitekten.

Kjøkkenet er bygget på stedet. Takhøyden er 3,40 meter
på det meste. Gulvlampe, pendel og keramikk er fra det norske designstudioet Noidoi, som holder til i den gamle melkefabrikken nede i bygda.

Hytteeierne bor naturnært med betong på alle kanter!

Man er aldri i tvil om hva huset er laget av. Gulvet er i betong, taket er i betong, resten er glass. Alt ligger i dagen, ingenting er skjult. Til tross for kjølig materialbruk, er atmosfæren lun og vennlig. Gulvet er hardt, men ikke kaldt.

Denne familien lot skogen legge føringer for huset de bygde. Se den unike boligen på BoligPluss.no.

Husets hundre kvadratmeter fordeler seg rundt en kjerne kledd i finer. Allrom på den ene siden og soverom på den andre. Inne i kjernen finner vi badet. De bølgende linjene kan godt assosieres til landskapet utenfor, men det finnes en annen grunn til at veggene ikke er rette.

Husk å abonnere på vårt nyhetsbrev, så får du tilsendt nyheter hver uke.

– Bygningen er en ren trykkonstruksjon, på en måte som en bro. Den ønsker ikke hjelp av støttende elementer.

Naturmaterialer og myke linjer preger badet. Veggene er bygget av finerplater som er så tynne at de kan bøyes, og som siden er behandlet med vannavstøtende epoksy.

En vertikal konstruksjon ville lett blitt oppfattet som en hjelpende vegg, mener arkitekten. Derfor kommer altså disse krummede flatene inn.

– Da lures ikke underbevisstheten til å tro noe annet enn at det er hvelvingen som gjør jobben.

Det runde vinduet i himlingen bringer inn dagslys på badet. Døren til høyre gir adkomst fra soverommet også. Dusjhodet er festet til en tynn vaier forsterker den asketiske estetikken som gjennomsyrer huset.

Disse badene er noe helt utenom det vanlige!

– Huset er bygget som et nullutslippshus. Jordvarme forsyner begge bygningene med bare én varmepumpe. Så vil vi dimensjonere et solcelleanlegg ut fra hvor mye energi huset viser seg å kreve. Kanskje installerer vi også en vedovn, sier Tandberg.

Kårboligen rammer inn tunet mot nord. Den moderne strukturen er ment å underordne seg de historiske bygningene på gården.

Møblene er derimot på plass, skjønt det er ikke behov for så mange av dem. Sittegropen i stuen gjør sofaen overflødig.

– Du setter deg liksom ned i landskapet, på bakken, uten å sitte på gulvet. Det er veldig fint at arkitekturen kan løse behovet for møbler, så slipper man å fylle huset med så mange ting.

Hyllene som bukter seg under hvelvingen er designet for å romme en mektig cd-samling. Den har også en romdelende funksjon.

Planløsningen er åpen og enkel, sonene glir over i hverandre. En skyvedør gjør det mulig å sperre av passasjen mellom entré og sovesone. Glassveggen gir utsyn til tunet og de andre gårdsbygningene.