- Alt handler egentlig om funksjon

La deg inspirere til nytenkning av denne godt utnyttede Oslo-leiligheten!

© Niklas Hart

– Vi forsøkte å bryte med det klassiske kjøkkenet som består av underskap, overskap og høyt kjøleskap, og binde elementene sammen med backsplashplaten. Slik gjør vi kjøkkenet til et møbel, forteller Trygve Jørundland.

Både han og samboer Astrid Kravik jobber begge som interiørarkitekter, hun med eget firma. Osloleiligheten paret kjøpte var som skapt for å stimulere kreativitet og virketrang. Forrige oppussing var trolig fra en gang på syttitallet, og planløsningen uforandret siden byggeåret. Kort sagt: De kunne starte fra scratch, med en plan som svarte til deres behov og smak.

På kjøkkenet er det sort som står i sentrum. Skrogene er fra Ikea, mens frontene er produsert av Italian House. Veggfargen Calamine er fra Farrow and Ball.

© Niklas Hart

Nostalgi: 20-årsgaven Astrid fikk av moren sin, har fått en fremtredende plass i allrommet. Diktet er ved Jan-Magnus Bruheim, og rosemalingen ved Ruth Nordbø.

Rommene er klart definert fra hverandre. Fargene bidrar til det. Samtidig flyter fiskebensparketten terskelfritt mellom rommene og binder dem sammen. Kjøkkenet blir en del av stuen, og stuen en del av kjøkkenet. Grepet er etter boka. At kjøkkenet også åpner seg mot det tilstøtende soverommet, og nærmest tilrøver seg litt av dets areal, er derimot ikke helt A4.

© Niklas Hart

Stuen er innredet med robuste klassikere; sofaen Polder er designet av Hella Jongerius for Vitra, vegglampen er 265 av Paolo Rizzatto fra Flos, og aviskurven Papermaster er av Norway Says fra Swedese. Veggfargen er Oslo 5180 fra Jotun.

Ett mål var å bevare og spille videre på den klassiske arkitekturen fra slutten av 20-tallet. Et annet var å optimalisere rommene for en familie av i dag.

– Man blir jo litt inspirert når man til daglig jobber med fasjonable prosjekter, men da det plutselig var hjemme hos oss selv, måtte vi tone det litt ned, sier Astrid. – Kjøkkenet er jo en Ikea-hack.

Helt lavbudsjett er det likevel ikke. Paret drømte om å bruke mye natursten, men nedjusterte til «bare» Corian. Selve frontene er bygget på snekkerverksted, etter deres egne tegninger.

– Spesialbygd koster, men det er bedre å få det akkurat på mål i stedet for noe som ikke treffer. Når man møblerer med løse elementer – skjenker, skap og hyller – blir det gjerne så mange ulike høyder, og uttrykket blir uryddig. Derfor har vi lagt alle oppbevaringsfunksjoner til fastinnredning. Familien har få møbler, og desto mer gulvplass.

– På dagtid er stuegulvet en lekeplass som gir boltringsplass og rom­følelse, men på kveldstid kan vi dra inn møbler fra andre rom: loungestoler, sofabord og puffer. Denne sonen er levende og mobil, sier Trygve.

© Niklas Hart

Innredningen fra Superfront er plassert inne på soverommet. Armaturen er fra Ikea. Det svartlakkerte stålspeilet er designet av interiørarkitektene, hyllelistene er fra Ikea. _Armaturpanelet er fra Agape. _

Leiligheten mangler et bad i klassisk forstand. I stedet er funksjonene splittet opp og spredt. Løsningen er at bad og soverom glir over i hverandre, og følelsen av å være på et fint hotell kan lett melde seg.

– Samtidig er dette også et familiebad. Det er her Trym på to år bades, og det er her snowjoggene spyles.

© Niklas Hart

Privat sone: Sengen er trukket ut fra veggen og plassert midt i rommet, vendt mot vinduene. Hylleløsningen, som også fungerer som sengegavl, er designet av interiørarkitektene. Hyllekonstruksjonen bidrar til å skjerme sengen fra den mer offentlige sonen på baksiden. Pendlene Etch i perforert messing er fra Tom Dixon.

Rommet er delt av en åpen hylle som strekker seg fra gulv til tak. På den andre siden står en seng og danner et slags rom i rommet. Hyllen bidrar til å skape én privat, og én ikke-så-privat sone. En armatur og en kum avslører at den offentlige sonen er en del av badet. Igjen: et brudd med det typiske.

– Alt handler egentlig om funksjon. Vi har lite plass, så denne innredningen brukes som kommode, sminkebord og stellebord. I tillegg tenker vi at dette området altså kan regnes som en del av allrommet, sier Astrid.

© Niklas Hart

Døren står for det meste åpen, slik at den offentlige delen av soverommet innlemmes i allrommet og øker romfølelsen. Stolen er en prototype av den planlagte relanseringen av Hans Brattruds Grorudstol fra 1958.

Furubordet stammer fra et lysthus i Telemark, og har vært med helt siden studenttilværelsen. Porselenet Det riflede fra 50-tallet er et av Tias Eckhoffs mest kjente arbeider fra Porsgrund Porselænsfabrik.

Den renskårne estetikken utfordres stadig av virkeligheten. Interiør­arkitektene kan kanskje trikse med plassen. Men trylle kan de ikke.

Relaterte artikler