Klimaløftet - Slik innreder du bærekraftig

Viljen er der. Og ingen agenda er vel i nyere tid blitt implementert like raskt. Alle vil være med på den grønne bølgen, og som følge av rapporter om klimaendringer, naturkatastrofer og mangelen på ressurser for fremtidige generasjoner, har politikere, innbyggere, forbrukere, produsenter og næringsliv innsett at noe må gjøres for å beskytte natur og mennesker.

Også når det gjelder design og produksjon av møbler, tekstiler, tepper og brukskunst blir det tenkt nye tanker. Begreper som up-cycling, resirkulering og bærekraft flagrer om ørene på oss, samtidig som vi skal forholde oss til miljøsertifiseringene som skal dokumentere at produktene nå også er fremstilt forsvarlig.

Det er vanskelig å navigere i det nye grønne landskapet – både fordi miljøstemplene plutselig pryder flere velkjente produkter, og fordi vi skal forholde oss til nye materialer som havplast, gjenbruksplast, palmefibre, fiskegarn, biofibre, kompositter, gjenbrukstekstiler og enda mer.

Når vi endelig har fått oversikt over alt dette, skal vi også forstå vugge-til-grav-prinsippet. Altså, vi skal ta stilling til produktets miljøbelastning gjennom hele dets livssyklus, fra utvinning av råmaterialene og fremstilling av produktet til bruk, vedlikehold og reparasjon, og videre til hvordan produktet avslutter livet – og eventuelt gjenbrukes. Det er nok å forholde seg til, med andre ord.

Nikolaj Thrane Carlsen har utviklet Et kystnært møbel, en stol med sete av ålegras og et bionedbrytbart bindemiddel.

Bambus og reproduksjon av trær

Skal et produkt være bærekraftig, må det altså leve opp til høye miljøstandarder fra først til sist. FN definerer det blant annet som «... en utvikling der oppfyllelsen av nålevende generasjoners behov ikke skjer på bekostning av fremtidige generasjoners muligheter for å oppfylle sine».

Med et slikt utgangspunkt vil det for eksempel være fornuftig å utvikle møbler og lamper av bambus. Planten produserer 30 prosent mer oksygen enn et vanlig tre, og tar opp like mye CO2 på fem år, som det et eiketre gjør på 160. Samtidig er utnyttelsesgraden av planten på hele 80 prosent, mens den for andre tresorter er på 20.

En annen måte å imøtekomme målsetningen på, vil være å bruke FSC-merket tre fra skoger der det ikke blir felt flere trær enn det skogen kan reprodusere. Tømmer og gjenbruk fra gamle bygninger er enda en mulighet.

Gjenbruk av miljøbelastende produkter

I tillegg til et forsterket fokus på naturens egne materialer og vår forvaltning av disse, får gjenbruk stor oppmerksomhet. Ikke minst plast og overskuddstekstiler. Mange designere og produsenter jobber med å forvandle de miljøbelastende produktene til nye materialer, som kan brukes til nye tekstiler, møbler og tepper.

De siste tiårene har det vært flere vellykkede eksempler på denne type gjenbruk. Et av de banebrytende eksemplene var Nobody Chair fra danske Komplot i 2008. Stolen, som i dag har fått ikon- status, er laget av plast fra plastflasker. Den er er laget i ett stykke, og består i prinsipp av en selvbærende konstruksjon.

Stolen Nobody Chair, designet av Komplot i 2008, er av syntetisk polyesterfilt som er laget av gjennomsiktige plastflasker.

Andre som har vært tidlig ute er det nederlandske design- byrået Droog. Gjennom flere år har de hatt resirkulering og bærekraft som fanesak. Med glimt i øyet og en god porsjon humor har de forvandlet søppel til designobjekter. Blant de tidligste eksemplene er Tejo Remys Rag Chair, som består av gamle klær formet som en lenestol. Han sto også bak oppbevaringsmøbelet Chest of Drawers, en «kommode» av gamle skuffer holdt sammen av en reim.

Droog har også initiert New Material Award, som hedrer designere som utvikler og jobber med innovative materialer og teknologier. En av vinnerne av prisen er Studio Klarenbeek & Dros i samarbeid med Atelier Luma. De har utviklet algebasert biopoly- mer som erstatning for syntetisk og fossilt oljebasert plast.

Sveitsiske Qwstion har utviklet Bananatex, et materiale fremstilt av bærekraftig dyrkede bananplanter. Tekstilen skal ha potensiale til å erstatte
plast.

Tang og ålegras har fått en renessanse

Algebasert plast er bare ett av de mange tiltakene på materialfronten. I tillegg blir plastavfall fra verdenshavene, plastflasker fra gjenbrukscontainere, gamle skipsseil og fiskenett gjort om til nye, formbare komposittmaterialer. Naturfibre fra palmetrær, sagflis, gjenbrukspapir, papp og tang blir også resirkulert og forvandlet til nye materialer. Mye avhenger av nye teknologier og ildsjelers innovative tilnærming til gjenbruk.

I tillegg til de mange nye komposittmaterialene dukker også en rekke velkjente naturmaterialer opp igjen. Linoleum, som består av olje fra linplanten tilsatt tremel, er tradisjonelt brukt som gulv- belegg, men brukes nå stadig oftere også på andre områder. Som bordplater, for eksempel. Materialet har en myk, varm og taktil overflate, som fungerer godt til møbler.

Tang og ålegras har også fått en renessanse. Designer Nikolaj Thrane Carlsen utviklet et skallsete av komprimert ålegras i forbindelse med klimatoppmøtet COP24.

Galleriet og butikken A. Petersen Collection & Craft, som i tillegg designer og håndlager sin egen møbelkolleksjon, har også omfavnet ålegraset. Sammen med designer Chris Liljenberg Halstrøm har de jobbet med et multifunksjonsmøbel med en løs pute av nettopp ålegras. Hos A. Petersen bryr man seg forøvrig ikke om begrepet bærekraft. Her er nemlig bærekraft en selvfølge, og de vil heller jobbe ut ifra det de mener er sunn fornuft. Det innebærer at man også konsentrerer seg om estetikk og funksjon.

Og det er selvfølgelig en helt nødvendig måte å tilnærme seg bærekraftprinsippet på. Å strebe etter god og gjennomtenkt design og det som er bærekraftig også estetisk, sikrer nemlig at produkter får lang levetid. Kanskje blir de også kjøpt med tanke på at de skal gå i arv.

Møbler med klassikerpotensial får et langt liv. Dersom produsenter og designere samtidig er bevisste på å minimere materialbruken, er de på den grønne vei – sånn som David Ericsson og hans stol Petite for Gärsnäs.

Redusere avfall og optimere utnyttelsen

I Skandinavia er det lang tradisjon for å lage møbler, lamper og kunsthåndverk i et tidløst og funksjonelt formspråk og i materialer som tåler mange års bruk. I den tradisjonen ligger det også en forståelse av hvordan vi optimalt utnytter materialene. Begrepet bærekraft handler nemlig også om å minimere svinn og å optimere utnyttelsen av naturens ressurser.

Iderikdommen rundt nye materialer og produksjonsmetoder brer seg, og innovasjonen påvirker også måten vi forholder oss til eierskap på. Blant annet har Ikea nylig annonsert at de vil teste leasing av møbler fra 2020.

Formålet er å gi kundene mulighet til å anskaffe seg, vedlikeholde og gi videre Ikea-produkter på en mer bærekraftig måte. Bakgrunnen for testen er en stor forbrukerundersøkelse der det er ytret ønsker om en sirkulær økonomi. Helt i tråd med tiden vi lever i.

Tala har utviklet en lyspære som skal vare i mer enn ti år. For å holde CO2-avtrykket i sjakk, bidrar produ- senten til nyplanting av ett tre for hver solgte pære.

Lampene Bell fra franske Caravane er laget av rotting og 100 prosent resirkulert papir.

Alle The Organic Companys produkter er GOTS-sertifiserte (Global Organic Textile Standard), noe som betyr at alle tekstiler er fri for toksiner og tungmetaller, og at arbeidernes rettigheter respekteres.

De Ploeg har lansert tekstilene Sea og Ocean, som er laget av plast samlet opp fra havet av frivillige.

Brodie Neills munnblåste timeglass, fylt med korn av havplast, er en kommentar til vår kollektive innvirkning på miljøet, og hvor lite tid vi har til å endre adferd.

Solid Textile Board er en plate fremstilt av rester fra tekstilindustrien, som det kan lages møb- ler av. Som hyllen Bibliotheque av CKR.

Svenske BAUX har sammen med Form Us With Love utviklet BAUX Acoustic Pulp. Det lydabsorberende panelet er laget av bærekraftig dyrket gran og furu, gjenbrukt vann, økologisk hvetekli, potetstivelse, plantevoks og sitrusskall.

Aiayu er sertifisert med GOTS, SA8000 og WRAP, og er medlem av The Global Compact. Produsenten jobber også tett med håndverkerne sine i Bolivia, India og Nepal.