Carl Hansens Wishbone Chair, populært kalt Y-stolen, fyller 60 år i år. Som en del av feiringen er folk i hele verden invitert til å dele sine minner og oplevelser rundt den kjente stolen. BO BEDRE gir deg her et utdrag av seks av historiene.
"I barndomshjemmet mitt hadde vi en Y-stol, men bare én. Faren min hadde kjøpt den for sin første lønn som nyutdannet politibetjent. (…) Han snakket mange ganger om at vi skulle kjøpe flere Y-stoler, men det ble aldri flere enn den ene. Den har alltid hatt en sentral plass i stuen vår - nærmest som en prydgjenstand. Den dag i dag står den på sin faste plass i stuen - forsatt i ensom majestet.”
”For flere år siden fant jeg en Y-stol i en container. Setet var ødelagt, og rammen var kludret på med tusj. Den havnet rett i kjelleren, men i år fikk jeg lakkert den på nytt og reparert setet. Nå star den i familiens sommerhus ved stranden. Hagemøbler er store og tunge, så vi bærer heller med oss Y-stolen ut til sanddynene når vi skal se på solnedgangen. Er det kaldt, slenger vi nedi et saueskinn. Stolen er like fin som ny - dét kaller jeg bæredyktighet!”
”Da jeg hadde gått ti dager over termin, var vi begge veldig utålmodige, og jeg var sliten av den store magen og uttallige søvnløse netter. Ingen av kjerringrådene vi hadde prøvd for å sette fødselen i gang, hadde virket. Da jeg sliten og lei dumpet ned i en av mine foreldres Y-stoler, gikk vannet, og jeg danset en liten seiersdans rundt stolen, for nå var det ingen vei tilbake. (…) Moren min ble ikke særlig begeistret over å få stolen sin skylt med fostervann, men gi den bort, det ville hun ikke. Nå står Y-stolen øverst på ønskelisten min, og om jeg får en, bliver jeg nesten like glad som da vannet gikk.”
”I 1960 fikk far stolen i julegave av mor. De hadde et gartneri med noen høns, og mor solgte eggene og sparte til Y-stolen. Gaven ble veldig populær, og er i god stand selv etter mange års daglig bruk. De ble kjøpt tre stoler til, men min far, som nå er 89 år, ønsker sig hele tiden flere.”
”Best av alt var det å bygge hule. En stor, flott hule der man kunne gjemme seg vekk og drømme seg bort. Mormors stoler var spesielt gode til dette formålet. (…) Mormor finnes ikke lenger, men det gjør stolene. De står hjemme hos meg, og nå er dét min hule.”
”Dere, mine kjære stoler, sto alltid rundt vårt bord, både hos mormor, far og mor.
Vi la pledd over dere, lekte gjemsel og bygget hule - mor og far undret seg en smule. Y-en var bra støtte til mitt plastikkmaskingevær, og noen ganger også mine skitne tær.
Husker at jeg en gang tegnet på en, men den ble bare stående på alle fire ben, forventningsfull og rar. Nå har jeg selv et par stykker, som min mor og far.”