© Birgittta Wolfgang Bjørnvad

Rosa spisestue, oransje stue og lilla bad: Eiendomsmegleren bor mer fargerikt enn de fleste

Hjemme hos eiendomsmegler Adam Schnack elsker de farger. Bli med inn i huset kunstmaler Harald Moltke opprinnelig bygget, det er en skattkiste av kulører, og få innblikk i Adams store lidenskap – roser.

Malerens hus

En gang hadde Københavns trikker endestasjon her ved plassen hvor det står en skulptur av den danske maleren Kristian Zahrtmann (1843–1917). De store villaene som omkranser plassen, var nabolaget hans.

I huset ved siden av Zahrtmann bodde det en annen kjent kunstner: grev Harald Viggo Moltke (1871–1960), maler, polfarer og forfatter. Boligen hans, som sto ferdig i 1911–13, var tegnet av arkitekt Carl Petersen i samarbeid med Moltke selv – og kanskje også med litt innspill fra Zahrtmann, for de to husene ligner hverandre påfallende mye.

I dag bor eiendomsmegler Adam Schnack her med sin kone, Nadia Olive Schnack, som har fargesatt og innredet det gjennomførte huset på over 380 kvadratmeter, fordelt på tre etasjer pluss kjeller. Det er et skattkammer av farger – fra det lyselilla kjøkkenet til den mokkabrune stuen, der veggene er kledd i et fantastisk tapet som parets datter tegnet under pandemien til en fransk tapetkonkurranse. Hun vant.

LES OGSÅ

– Innredningen og fargevalgene er min kones verk, og jeg beundrer virkelig det hun får til, sier Adam Schnack.

– Hun ser hele huset som et sammenhengende prosjekt og har laget detaljerte fargeplaner rom for rom, slik at alt henger sammen. Det er ikke brukt hvitt noen steder; alt som kan se hvitt ut, er egentlig lyseblått. Hun jobbet i måneder før hun var fornøyd.

Da paret kjøpte huset i 2016, så det pent ut på overflaten, men de gikk straks i gang med å fjerne små, mindre vellykkede moderniseringer fra tidligere tiår. De bygget også et orangeri som binder kjøkkenet og hagen sammen – en grønn oase fylt med store planter og med et gulv satt sammen av flere typer stein.

– Vi har prøvd å finne tilbake til husets opprinnelige uttrykk. Dessverre hadde en tidligere eier malt over veggmaleriene Moltke selv malte en gang i tiden. Vi fikk en konservator til å vurdere om de kunne gjenopprettes, men det ville kostet millioner, så det måtte vi droppe. Men de ligger der inne et sted fortsatt. Ellers har vi prøvd å tilbakeføre så mye som mulig. Det er morsomt å tenke på at da Moltke bodde her, var det salong hver lørdag klokken to, hvor byens borgerskap kom for å møte ham og hans kone – den gang området lå ute på landet. På sett og vis bor vi fortsatt som i en liten landsby midt i byen.

– Vi prøvde, med utgangspunkt i gamle tegninger, å finne ut av ideen bak huset, men samtidig skulle det fungere for familien vår – med foreldresuite, to barnerom og et gjesterom samt vinkjeller i kjelleren. For et par år siden måtte vi legge nytt gulv. Det gamle var slitt og begynte å flise seg opp, så det var på høy tid.

Begeistringen for farger er tydelig i hele huset, også i samlingen av gamle glass fra Fyns Glasværk fra 1920-tallet. De står nå sirlig på rekke i glasskapene på kjøkkenet og er en av Adam Schnacks store lidenskaper. Soverommet er også noe helt for seg selv – dels på grunn av det opprinnelige ateliervinduet der Moltke arbeidet, dels på grunn av det pastellfargede gulvet malt av kunstneren Evren Tekinoktay. Alt i harmoni med husets ånd.

Hagen er Adams domene. Han er lidenskapelig opptatt av rosesamlingen sin, som teller over to hundre. Hele sommeren dufter de og pryder omgivelsene – og er til glede for dem som går forbi i gaten. Da vi besøker hagen, er det september, og flere av rosene blomstrer fortsatt, men sesongen går mot slutten.

– Begge foreldrene mine var interesserte i hage, og da faren min døde og moren min flyttet til et mindre hus, laget hun en rosehage. Det var nok da interessen min ble vekket. Da vi flyttet inn her, var hagen et villniss, men jeg så potensialet. Vi bestemte oss for å anlegge en nøyaktig oppmålt plen, som nå fungerer som base når vi setter opp telt og inviterer til fest. Og så begynte jeg å plante roser. Franske, engelske og russiske sorter. Da min kone fylte 40, fikk hun 40 roser – både engelske og russiske, for hun er halvt russisk og halvt engelsk.

– Jeg plantet dem, og jeg pleier dem. Og det gjør jeg fremdeles. Hun nyter å se på dem. Det er arbeidsfordelingen, ler Adam Schnack, som også forteller om sin forkjærlighet for den franske rosen Rosa Mundi.

– Jeg er nok spesielt opptatt av den, fordi det var mors favoritt. Rosa Mundi er både vakker og litt pussig, og for meg har den blitt et bilde på et glimt i øyet, på raushet og kjærlighet – og på gleden i det uperfekte.

– Da mor ble alvorlig syk, hadde hun akkurat kjøpt noen Rosa Mundi-roser som sto i potter. Noe av det siste jeg gjorde for henne, var å plante dem utenfor soverommet hennes, så hun hadde noe vakkert å se på. Nå er denne rosen blitt en av de mest dominerende her i hagen. Og da jeg bestemte meg for å starte en roseforening, kunne den ikke hete noe annet enn Rosa Mundi – som en hyllest til henne, forteller Adam Schnack, som også setter stor pris på drivhuset med de mange tomatplantene.

– Jeg kan gå ut og plukke over 20 ulike tomatsorter og lage den mest fantastiske salaten. Det er nettopp slike små ting som gir glede i hverdagen.

Adam og livet

Hvilket karaktertrekk setter du høyest hos deg selv?
– Selvironi.

Hva setter du mest pris på hos vennene dine?
– Oppriktighet, tillit og kjærlighet. For meg er det avgjørende at et vennskap bygger på ærlighet og tillit, uten strategiske mellomregninger, tomprat og floskler. Ekte vennskap holdes sammen av inderlighet og kjærlighet.

Hva liker du best å gjøre?
– Jeg elsker å være sammen med familien min. De dagene der energien mellom oss er god og latteren smitter, kan få meg til å gråte av ren glede.

Hva er din drøm om lykke?
– Latter og kjærlighet.

Hva er din største frykt, det verste du kan forestille deg?
– At barna mine blir utsatt for uopprettelig skade.

Hvor vil du aller helst bo?
– I Danmark. Det er kanskje et opplagt svar, men wow, så heldige vi er i dette landet.

Hva er yndlingsfargen din?
– I tankene mine er den rød. I klærne mine går det mest i bruntoner og dyp mørkeblå. I omgivelsene mine er det grønt. I livet elsker jeg alle farger.

Hva er din favorittblomst?
– Roser er min favoritt og følelsesmessig er det Rosa Mundi som betyr aller mest for meg.

Hva er favorittdyret ditt?
– Blekksprut.

Hvilken dikter setter du høyest?
– Leonard Cohen.

Hvem er dine største helter?
– Hvis jeg kan få lov å vri litt på spørsmålet, så er min største antihelt Donald Duck.

Hvem er favorittkomponisten?
– Nick Cave.

Hva liker du best å spise?
– Klassisk, god bistromat tilberedt med kjærlighet. Det er kanskje litt forutsigbart, men jeg elsker enkle måltider med rene råvarer og dype smaker. Tidligere var jeg fascinert av michelinretter laget av utsøkte råvarer – de som var som kunstverk som flyttet grenser. Men for å være helt ærlig synes jeg i dag at det fort blir mer irriterende enn flott – sagt med all respekt og en høy grad av anerkjennelse for det gastronomiske faget.

Hva drikker du helst?
– Vann fra hytta. Alternativt klassisk rød Burgund eller en godt brygget alkoholfri IPA.

Hva hater du mest av alt?
– Smålighet.

Hvilke trekk liker du minst hos andre?
– Smålighet.

Hvilken sport liker du best?
– Jeg har alltid vært fascinert av sumobryting.

Hvilket talent skulle du ønske du hadde?
– Jeg skulle gjerne hatt den superkraften det er å kunne lese folks tanker.

Hvordan vil du helst dø?
– Fylt av livsglede og omgitt av kjærlighet.

LES OGSÅ