Ser du hva stylistens supertriks er?

Har du noen gang tenkt at du skal holde møbleringen din til «den nederste tredjedelen av takhøyden»? Nei? Ikke vi heller. Men det er det som skiller den høyt anerkjente stylisten og interiørdesigneren Michael Albert fra resten av oss. For sånn tenker nemlig han.

Klikk deg videre og se den nydelige og inspirerende Berlin-leiligheten!

Albert har helt bevisst valgt lave, langstrakte møbler når han har innredet og dekorert hjemmet sitt, slik at alt det visuelle, det som øyet trekkes mot, befinner seg lavt, mens luften og blikket kan strømme fritt i resten av rommet.

Ganske logisk, egentlig, når man tenker seg om. Det er denne opplagtheten – det som faller så naturlig for Michael, og det som vi må bli fortalt – som har gjort ham til en ettertraktet stylist.

Soverommet (t.v.) er kun adskilt fra stuen med røykgrå glassvegger. Her har Albert også plassert både badekar og vask fra Boffi, men har selvfølgelig sørget for at de er så integrert i helheten som mulig.

Bo Bedre-redaksjonen kjenner Michael Albert blant annet som husstylist for den italienske baderoms- og kjøkkenprodusenten Boffi, der han tilfører sin magiske touch til deres showroom i både Berlin og Milano.

Han tilfører de stramme linjene en hel masse sanselighet gjennom sine små grupper av nytt og gammelt, mykt og hardt, mørkt og lyst. De helt samme grepene har han – ikke overraskende – tatt hjemme hos seg selv. Den veldig stramme, kanskje til og med kalde, basen er gjort hyggelig og innbydende med en eklektisk miks av ulike gjenstander som er møysommelig valgt ut.

Dette er varm minimalisme på sitt beste!

I stuen har stylisten valgt en fargepalett som befinner seg i den nedtonede delen av skalaen, med svart, hvitt og brunt, ispedd noen få drypp av okergult.

En lav hylle sørger for veggpynt uten at dette må henges rett på veggen.

Den ene baderomsveggen (t.v.) er fullstendig dekket av speil. I dusjnisjen er det brunsvarte marmorfliser fra Italia. Vasken er fra Boffi, og lyspæren er fra Flos.

Gjennomsiktighet har vært et stikkord når Michael skulle transformere den 150-kvadratmeterstore leiligheten i bygningen fra 1930-tallet. Han åpnet den fullstendig opp, og lot den store stuen være midtpunktet.

I tilknytning til den plasserte han hovedsoverommet med vask og badekar bak gjennomsiktige glassvegger, og et kjøkken like rundt hjørnet. Han har imidlertid også sansen for å holde noe skjult, og har gjemt hovedbadet, en walk-in-garderobe og et gjesterom/tv-rom med eget bad bak mørkbeisede eikedører i en betongvegg i stuen.