Maaemo-sjef Esben Holmboe Bang: – Man trenger ikke stort kjøkken for å lage god mat
Esben Holmboe Bang gjorde det siste man forventer fra en kokk i verdensklasse da han overtok huset i Lille Tøyen Hageby: han krympet kjøkkenet.
AvDu trenger ikke å ha spist der. Du trenger ikke engang være spesielt opptatt av mat. Du kjenner likevel restauranten Maaemo som en institusjon, en grensesprenger, et synonym for «absolutt verdensklasse».
Hjemme hos Esben Holmboe Bang ser man seg litt rundt: Er dette hele kjøkkenet?
– Da vi overtok, var kjøkkenet kjempestort. Men vi vet jo godt hva vi trenger, så vi krympet det ganske mye. Slik fikk vi heller en ekstra stue vi kan trekke inn i når vi har besøk, sier Esben.
Her finnes ingen øy, ingen funksjonsvegg, ingen rack med dinglende kasseroller og gryter. Hele Maaemo-kokkens kjøkken har fått plass langs den ene veggen. Skap og skuffer under benken, åpne hyller over. Den beskjedne størrelsen til tross: Esben føler seg ikke begrenset av mangelen på albuerom.
– Her har jeg en kjøkkenbenk og en komfyr, da har jeg det jeg trenger! For meg er det misforstått at man skal trenge et stort kjøkken for å lage god mat.
Kjøkkeninnredningen er bygget av møbelsnekker Morten Engebretsen og fyller den ene av veggene. Tidligere fordelte kjøkkenet seg over mesteparten av første etasje. Da Esben og Kaja flyttet inn, delte de opp allrommet i to definerte soner, med kjøkken i den ene delen og stue i den andre. Her praktiseres ikke «kjøkkentrekanten»: De tre viktigste funksjonene – vask, kjøleskap (eller rettere sagt kjøleskuffer) og komfyr – ligger alle på samme linje. Aalto-spisebordet i bjørk og svart linoleum er fra Artek, stålrørstolene Cesca er fra Thonet. Ved bordenden står Hiroshima Chair, designet av Naoto Fukasawa for Maruni.
Kjøkkenet består av benkeskap med rosa fronter og åpne hyller fra String-systemet. Her kan det godt være raust med ulike bruksgjenstander i ulike materialer og former.
Veggen i trappeløpet myldrer av bilder som inviterer til å stoppe opp litt når man er på vei mellom etasjene. Gulvlampen Murano Glass Birillo er designet av Carlo Nason for Mazzega i 1964, og det antikke kjøkkenskapet fra 40-tallet er fra Frankrike, men ble kjøpt i Danmark. Her oppbevares også en del kjøkkenutstyr som ikke fikk plass i innredningen, men som kreves for at kjøkkenet skal bli komplett.
Det store maleriet West End #31 Sverre Wyller dekker nesten hele stueveggen og er det definitive blikkfanget i rommet. Stuebordet er fra USM Haller, mens den ruglete glassvasen er fra Ikea. Bollo-stolene og Tiki-sofaen er begge designet av Andreas Engesvik for Fogia. Gulvet er i heltre eik av typen Heart Oak fra Dinesen. Vinduene vender mot hagen og morgensolen.
Rommene er malt i hvitt, men interiøret har mange fargesterke innslag. Panthella-bordlampen ble lansert i 2021 blant annet i oransje. Maleriet er av Katrine Giæver.
Stuen i andre etasje består av flere soner. Området rundt den hvitemaljerte Jøtul-ovnen er én av dem. Loungestolen Bollo finnes også her oppe, denne gang i lær. Maleriet er av Nicolay Aamodt.
Den ene kroken i stuen oppe er dedikert til musikk på vinyl. Esbens platesamling har for lengst est ut av USM-reolene. Fotografiet er ved Eline Mugaas.
Esben Holmboe Bang er opptatt av alle slags sanseinntrykk, også lyd. Rørforsterkere er kjent for varmere og renere lydbilde enn transistorer, og foretrekkes ofte av entusiaster.
Kjelleretasjen ble opprinnelig brukt brukt som vaskerom og bod. Nå er etasjen konvertert til soverom med walk-in-closet.
Skapreolen fra USM Haller har både lukkede og åpne seksjoner, og gir nesten følelsen av å besøke en liten butikk.
I kjelleretasjen har paret bygget bag med inngang fra soverommet. Skyvedøren er i riflet glass og derfor gjennomskinnelig, men ikke gjennomsiktig. Veggen er malt i «Grå harmoni» fra Jotun, benkeskapet er bygget av Morten Engebretsen, servanten er fra Nord, og Terrazzo-gulvflisene er fra Max Flis.
