Slik gjenskapte paret herskapsleilighetens originale uttrykk

På Bolteløkka i Oslo har arkitekt Mari Kornberg Skjeflo og samboeren Morten Eliassen totalrenovert en gammel herskapsleilighet på 90 kvadratmeter. Målet med renoveringen var at leiligheten skulle være like fin om 60 år, som den er i dag.

Mari Konberg Skjeflo og Tonje Madsen

— 23. november 2021

Da Mari Kornberg Skjeflo (32) og samboeren Morten Eliassen (33) overtok den gamle herskapsleiligheten fra 1929, led den av å ha gjennomgått flere runder med halvhjertet modernisering.

– Den opprinnelige sjelen var borte. Det fantes ingen samspill mellom det opprinnelige og det nye, forteller Mari.I et helt år jobbet paret med å finne tilbake til leilighetens originale uttrykk.

– Vi strippet den nærmest helt ned til muren. Det var en langsom prosess, fordi vi gjorde det meste av arbeidet selv.

Langsiktige valg

For Mari var det viktig at det skulle være en sanselig opplevelse å bevege seg rundt i leiligheten.

– Det originale gulvet har vi slipt ned, lutet og såpebehandlet, slik at man kjenner årringene under føttene når man går på det. Materialpaletten er enkel, men samtidig raffinert og taktil. Jeg syns boligen har noe dekadent over seg, men likevel en ujålete atmosfære, sier Mari. Veggene er behandlet med en naturlig gipspuss, og resultatet er vegger som er i konstant forandring med dagslyset som kommer inn gjennom de store vinduene.

– Vi brukte sikkert halve budsjettet på den gipspussen, men til gjengjeld er den vedlikeholdsfri, og har en fantastisk sjattering. I motsetning til malte gipsplatevegger, patineres slike vegger svært pent.

Kanapérommet, som det het på de originale tegningene, fungerer som en mellomsone mellom spisestue og dagligstue. Duskene på det gamle teppet har Mari tatt fra noen kasserte puter, og sydd på selv. Puten er sydd sammen av to salvesker som paret kjøpte på et marked i Kashan i Iran.

I entreen har paret bygget en garderobeløsning i eik og rotting. Gulvmatten i kokos fyller hele gangarealet, og er både funksjonell og deilig å gå på.

Fokus på flyten gjennom rommene

Kunsten, som Mari og Morten har samlet gjennom et tiår, er opphengt på gallerilister, slik at den kan flyttes rundt eller byttes ut når et nytt verk skal få plass.

– Kunst er ikke interiør, derfor behøver den ikke å matche fargene i leiligheten, sier Mari. For henne var det viktig at personligheten deres skulle komme til uttrykk gjennom kunsten og tingene de valgte å fylle hjemmet med.

– Vi fant ikke opp hjulet på nytt med denne leiligheten. Alt vi har gjort, har trolig noen gjort før oss, men for meg handler det arkitekttegnede mindre om crazy innredninger, og mer om flyten gjennom rommene, videreføringen av de sofistikerte kulissene og funksjonaliteten for oss som bor der, sier Mari.

Den hjemmesnekrede sofaen er fire meter lang, og strekker seg over hele dagligstuens lengde. Sofaputene er laget på mål, og ulltrekket, fra Gudbrandsdalens Ulvarefabrik, er sydd av Maris mor. Krukken, av keramiker Olav Wilhelmsen, er arvegods. Safaristolen av Kaare Klint var det første møbelet Morten kjøpte som ung student. Bordet i travertin er kjøpt i Göteborg, og bildet i bakgrunnen er en komposisjon av Knut Rumohr. Det antikke persiske teppet er kjøpt på et marked i Isfahan i Iran, og uroen i taket er selvlaget. Vegglampen er fra Flos.

det skulle ta to år med diskusjoner før Mari fikk innvilget sitt ønske om TV. Kompromisset ble The Frame fra Samsung, som nå henger på veggen sammen med verker av (fra venstre) Fabio Mazzucchelli, Ben Edmunds, Håkon Bleken, Håkon Gullvåg og Ragnhild Nes. Skulpturen i såpestein er av en ukjent kunstner, og er kjøpt på auksjon i København. Hyllene er fra Montana.

"Godt håndverk blir bare vakrere med tiden"

Mari er opptatt av at det som bygges skal bestå, og derfor var det avgjørende at materialene de tok i bruk, var tidløse, og kunne eldes med verdighet.

– For meg oppleves trender som lite miljøvennlig. Å bytte sofaputer annethvert år gagner verken kloden eller sofaen. Likevel erkjenner jeg jo at flere av materialene vi har valgt, på et eller annet tidspunkt trolig kommer til å være in - derfor forsøkte jeg å se på den historiske tidslinjen, og hvordan materialet patineres, når vi skulle velge materialer til leiligheten. Persiske tepper var kanskje hot for ti år siden, men de har tross alt vært ettertraktet i 2000 år, og godt håndverk blir bare vakrere med tiden. Treverk har ingen utløpsdato, og mennesker har bearbeidet det så lenge de har kunnet hugge i det.

Tanken er enkel: Hvis noe har tålt tidens tann i 60 år, tåler det våre tenner i 60 år til.

Den selvbygde skjenken fungerer som et sammenhengende møbel, som strekker seg fra dagligstuen, og inn på soverommet, hvor den fortsetter over i gavl, sengeramme og skap. Døren er laget av eikefinér med ramme i heltre eik. Nattbordet er kjøpt i Gøteborg. Lampe fra Artemide. Bildet er “Hverdagshelt” av Hanne Christensen.

Flisene er håndlaget, og ujevnhetene i dem, gjør at det oppstår et vakkert spill på gulvet. Alle armaturer er fra Vola. Lampen er fra Flos.

Bruken av eik fungerer som en rød tråd gjennom leiligheten. I tillegg lukter det godt, særlig på badet hvor det utsettes for endringer i temperatur og luftfuktighet.