© Foto: Niklas Hart, Styling: Silje Aune Eriksen

Se Oslo-leiligheten som gikk fra tørkeloft til bolig

Planløsningen i loftsleiligheten på Majorstuen i Oslo var låst. Men estetikken kunne heves noen hakk.

Vi befinner oss i toppen av en 1800-tallsbygård på Majorstuen i Oslo. Den 92 kvadratmeter store leiligheten var blitt bygget om fra tørkeloft til bolig, trolig en gang tidlig på 1990-tallet. Situasjonen er ganske typisk; det var opprinnelig ikke meningen at noen skulle bo her.

Et beist av et pipeløp ruver midt i allrommet. Søyler og dragere står litt i veien. Skråtaket snevrer inn gangbanene. Ingenting av dette kan flyttes på.

Vinduet mellom entré og stue skaper lengre siktlinjer i leiligheten og øker romfølelsen. Den svarte benken Krobo er av Torbjørn Afdahl i 1960 og produseres av Fjordfiesta. Taklampene Aim er av Erwan og Ronan Bouroullec for Flos.

© Foto: Niklas Hart, Styling: Silje Aune Eriksen

Tilfeldig eklektisk

– Et spennende utgangspunkt, mener interiørarkitekt Cecilie Claussen.

Javel, så var planløsningen satt, men uttrykket og stemningen var det mulig å gjøre noe med. Beboeren selv fikk aldri ordentlig orden på interiøret, og hadde allerede vært på flere visninger da han søkte råd hos interiørarkitekten,

– Etter at jeg selv hadde innredet, ble nok stilen enda mer eklektisk, eller kanskje mer treffende: tilfeldig, sier han.

– Det estetiske sto nok ikke forhold til arkitekturen, samtykker Cecilie.

Beboeren motsto fristelsen til å fornye HTH-kjøkkenet som fungerte bra før og som fungerer bra i dag.

© Foto: Niklas Hart, Styling: Silje Aune Eriksen

En geometrisk utfordring

Som i loftsleiligheter flest, er det spisse og stumpe vinkler overalt. Det skaper en rekke flater med uvanlig geometri.

Og så er det utsynet, da. Fra balkongen mot sydvest og vindusrekken mot nordøst kan man ta inn byens tak og åsene som omslutter dem. Det var dette særpreget interiørarkitekten ønsket å dyrke.

Spisebordet er fra Bolia, stolene Standard Chairs, designet av Jean Prouvé, er fra Vitra, og pendellampen Compendium er designet av Daniel Rybakken for Luceplan.

© Foto: Niklas Hart, Styling: Silje Aune Eriksen

Et spennende skråtak

– Derfor måtte vi stramme opp leiligheten, forklarer hun.

I praksis betydde det å skrelle vekk alt av profilert listverk, profilerte dører og mønstrete tapeter, og heller tilføre noen materialer som gjorde at flatene kontrasterte hverandre. Tydeligst ser vi det på den store fondveggen.

Den er i sin helhet kledd med eikepaneler.

– Ved å kle hele veggen i eik, får vi skråtaket til å tre tydeligere frem. Taket fremstår høyere og mer spennende nå, sier Cecilie.

– Men merk at det er paneler vi snakker om her, ikke parkett. Drar du parkett opp på veggen, får du mer av en hyttefølelse. Eik skulle bli den røde tråden i loftsprosjektet.

Eikepanelene fremhever skråtaket og tilfører varme i interiøret. Sofaene er fra Bolia, vannkaraffelen Tipi er designet av Bjørn van den Berg for Magnor. Plakatkunstern er fra Paper Collective.

© Foto: Niklas Hart, Styling: Silje Aune Eriksen

Eik som vidundermiddel

Også i entreen har hun brukt et tilsvarende grep: Der er veggflaten på høyre hånd et eneste stort felt av eik. Døren inn til badet går nærmest i ett med veggen.

Beboeren hadde ønsket seg et «stilrent» hjem, men som ikke måtte være «kaldt eller klinisk». Også her er eika blitt anvendt som vidundermiddel.

– Leiligheten har fått et ganske hardt formspråk, men med såpass mye treverk overalt mykes det hele opp. Hadde vi bare brukt døde materialer, ville det blitt for bart, men med alt dagslyset og naturelementene blir det en egen ro her oppe nå, og en fin kontrast fra bylivet nede på gaten, forklarer interiørarkitekten.

© Foto: Niklas Hart, Styling: Silje Aune Eriksen

Praktiske løsninger

Visuelle grep er imidlertid sjelden nok alene. Løsningene må fungere i praksis. Det gjorde de ikke før, i hvert fall ikke i entreen og på badet, der rotet ofte hopet seg opp. I entreen fikk Cecilie bygget et høyskap som går helt opp til himlingen. Skapet fungerer som en slags internbod, en oppbevaringsplass for ting som ikke brukes så ofte.

– Med en funksjonell gang blir det mindre rot, og da kan man tillate seg mer åpne rom. Derfor satte vi inn et vindu mellom gang og stue. Slik oppleves leiligheten større, mener Cecilie.

© Foto: Niklas Hart, Styling: Silje Aune Eriksen
© Foto: Niklas Hart, Styling: Silje Aune Eriksen

Soverommet er holdt i en nøktern stil, men veggfargen Pale Green fra Jotun sørger for å lune atmosfæren. Sengen er fra Ikea, nattbordet fra Vitra, vekkerklokken Station er designet av Arne Jacobsen fra Rosendahl, mens sengetøyet er fra Juna.

© Foto: Niklas Hart, Styling: Silje Aune Eriksen

Tidstypiske elementer med ambisjon

Alt rotet på badet ble løst ved å bygge et slags vaske- og oppbevaringsrom innerst, delvis atskilt fra resten av badet. Løsningen ga mye mer oppbevaring, og gjorde det dermed lettere å holde det ryddig og delikat.

Eikepaneler, terrazzo, svarte vindusprofiler synes alle å være tidstypiske elementer i prosjekter med et visst ambisjonsnivå. Så kan man spørre seg: Hva er sannsynligheten for at det hele fremstår som utdatert om ti år? Interiørarkitekten selv tror at denne estetikken er av den slitesterke sorten.

© Foto: Niklas Hart, Styling: Silje Aune Eriksen
© Foto: Niklas Hart, Styling: Silje Aune Eriksen
© Foto: Niklas Hart, Styling: Silje Aune Eriksen