Se Oslo-leiligheten som gikk fra tørkeloft til bolig

Tilfeldig eklektisk

– Et spennende utgangspunkt, mener interiørarkitekt Cecilie Claussen.

Javel, så var planløsningen satt, men uttrykket og stemningen var det mulig å gjøre noe med. Beboeren selv fikk aldri ordentlig orden på interiøret, og hadde allerede vært på flere visninger da han søkte råd hos interiørarkitekten,

– Etter at jeg selv hadde innredet, ble nok stilen enda mer eklektisk, eller kanskje mer treffende: tilfeldig, sier han.

– Det estetiske sto nok ikke forhold til arkitekturen, samtykker Cecilie.

En geometrisk utfordring

Som i loftsleiligheter flest, er det spisse og stumpe vinkler overalt. Det skaper en rekke flater med uvanlig geometri.

Og så er det utsynet, da. Fra balkongen mot sydvest og vindusrekken mot nordøst kan man ta inn byens tak og åsene som omslutter dem. Det var dette særpreget interiørarkitekten ønsket å dyrke.

Et spennende skråtak

– Derfor måtte vi stramme opp leiligheten, forklarer hun.

I praksis betydde det å skrelle vekk alt av profilert listverk, profilerte dører og mønstrete tapeter, og heller tilføre noen materialer som gjorde at flatene kontrasterte hverandre. Tydeligst ser vi det på den store fondveggen.

Den er i sin helhet kledd med eikepaneler.

– Ved å kle hele veggen i eik, får vi skråtaket til å tre tydeligere frem. Taket fremstår høyere og mer spennende nå, sier Cecilie.

– Men merk at det er paneler vi snakker om her, ikke parkett. Drar du parkett opp på veggen, får du mer av en hyttefølelse. Eik skulle bli den røde tråden i loftsprosjektet.

Eik som vidundermiddel

Også i entreen har hun brukt et tilsvarende grep: Der er veggflaten på høyre hånd et eneste stort felt av eik. Døren inn til badet går nærmest i ett med veggen.

Beboeren hadde ønsket seg et «stilrent» hjem, men som ikke måtte være «kaldt eller klinisk». Også her er eika blitt anvendt som vidundermiddel.

– Leiligheten har fått et ganske hardt formspråk, men med såpass mye treverk overalt mykes det hele opp. Hadde vi bare brukt døde materialer, ville det blitt for bart, men med alt dagslyset og naturelementene blir det en egen ro her oppe nå, og en fin kontrast fra bylivet nede på gaten, forklarer interiørarkitekten.

Praktiske løsninger

Visuelle grep er imidlertid sjelden nok alene. Løsningene må fungere i praksis. Det gjorde de ikke før, i hvert fall ikke i entreen og på badet, der rotet ofte hopet seg opp. I entreen fikk Cecilie bygget et høyskap som går helt opp til himlingen. Skapet fungerer som en slags internbod, en oppbevaringsplass for ting som ikke brukes så ofte.

– Med en funksjonell gang blir det mindre rot, og da kan man tillate seg mer åpne rom. Derfor satte vi inn et vindu mellom gang og stue. Slik oppleves leiligheten større, mener Cecilie.

Tidstypiske elementer med ambisjon

Alt rotet på badet ble løst ved å bygge et slags vaske- og oppbevaringsrom innerst, delvis atskilt fra resten av badet. Løsningen ga mye mer oppbevaring, og gjorde det dermed lettere å holde det ryddig og delikat.

Eikepaneler, terrazzo, svarte vindusprofiler synes alle å være tidstypiske elementer i prosjekter med et visst ambisjonsnivå. Så kan man spørre seg: Hva er sannsynligheten for at det hele fremstår som utdatert om ti år? Interiørarkitekten selv tror at denne estetikken er av den slitesterke sorten.