På 60 m² prioriterer Miriam farger og smarte løsninger
Med smart oppbevaring, vakre bruktfunn og en dus dose grønt har OsloDecos Miriam Brenne Karlsen dekket alle behov for familien på fire, både de praktiske og de estetiske.
Av
Miriam Brenne Karlsen er medeier og kreativ leder i interiørbutikken OsloDeco. Forkjærligheten for design og estetikk har hun tatt med seg hjem i leiligheten på St. Hanshaugen i Oslo, som hun deler med mannen Odd Martin og deres to barn, Maud og Sylvester.
Nye prioriteringer
For fem år siden, da Miriam Brenne Karlsen og Odd Martin Karlsen kjøpte leilighet i Egebergslottet på St. Hanshaugen i Oslo, hadde den to soverom. Ideelt, ville nok mange tenkt. Miriam og Odd derimot, de fant fram verktøykassen.
– Vi rev det ene soverommet, som var uforholdsmessig stort. Soverom og bad trenger ikke ta mest plass i leiligheten, synes jeg. Vi bygget et mindre rom med vinduer i stedet. Slik får vi dagslys helt inn på kjøkkenet, hvor det tidligere var mørkt, forklarer Miriam.

Da Miriam og Odd Martin flyttet inn, rev de et av soverommene og satte inn en glassboks laget av vinduer fra 30-tallet i stedet. Slik siles dagslyset nydelig inn til rommene ved siden av, og malt i samme grønnfarge som resten av hjemmet oppleves helheten sømløs. Rundt spisebordet i travertin, også det et funn fra finn.no, står Drawn-stoler av Hvidt & Mølgaard for &Tradition. Pendelen av Claus Bonderup og Torsten Thorup er fra Gubi, Gravity-vasen fra House Doctor og skulpturen av Aron Irving Li. Lysestakene er laget av Miriams oldefar, av gamle Norgesplaster-hylser!
"Egebergslottet var Oslos største enebolig da den ble bygget på 1900-tallet"
Valget av vinduer som ble satt inn var selvsagt ikke tilfeldig. Som medeier og kreativ leder i interiørbutikken OsloDeco er innredning og estetikk både levevei og lidenskap for Miriam. Vinduene er originaler fra et 30-tallshus i Skien, funnet på finn.no og helt i tråd med byggets arkitektur.
– Egebergslottet var Oslos største enebolig da den ble bygget på 1900-tallet. Den ble gjort om til leiligheter på 30-tallet, og innvendig er interiøret fra denne perioden. Det er terrazzo i oppgangen, mens stukkatur og andre originaldetaljer er fjernet.

Leilighetens 60 kvadratmeter er godt utnyttet med plass til både praktiske løsninger og vakre objekter. Den lille sofaen er fra Hay, det visuelt luftige stuebordet i glass er funnet brukt, det samme er de to art deco-lenestolene av norsk opprinnelse. Veggene er malt i en dus grønntone – «halvert» Aprilgrønn fra Jotun – som gir helheten en lun og sofistikert atmosfære. Verkene på veggen er signert Rebecca Hein og Danny Larsen.
Flyttet sakte men sikkert inn
Paret har bodd seg sakte inn, med stadig små oppussings-prosjekter underveis. Entreen har skiftet farge hele tre ganger, og inngangen til soverommet er flyttet fra gangen til stua. Slik oppleves leiligheten større når soveromsdøren står åpen, samtidig som man får fullt utbytte av utsikten.
– Mange av løsningene er hjemmesnekret. Jeg har tenkt og planlagt, og Odd er snill og tålmodig, ler Miriam.
To små barn er kommet til siden paret flyttet inn – Sylvester på to og et halvt år og Maud på seks måneder. 60 kvadratmeter er fortsatt mer enn nok plass til den lille familien, bedyrer Miriam.
– Det funker overraskende bra. Vi trives godt i både området og i bygget, så vi klamrer oss fast!

Miriam er svak for nostalgi, og bak vintagestolene fra finn.no står en gustaviansk bruktskjenk som minner om et møbel besteforeldrene hennes hadde. De runde hjørnene gjør den behagelig å se på fra alle kanter. Ved soveromsdøren henger et verk av Miriams venninne Lena Herfindal.
Praktiske løsninger
Den gode flyten i hverdagen skyldes smarte oppbevaringsløsninger og tilrettelegging for flerbruk. Vindusrommet er lekerom og gjesterom, med seng som kan slås ut og romme to. Kjøkkenøya er både arbeidsbenk og sitteplass, og hele familien sover på samme rom.
– Mange er også opphengt i at ting må oppbevares der man bruker dem, men vi har håndklær i en skuff under senga. Tynne håndklær, som er plassbesparende. I skuffen ved siden av har vi skittentøyet.

Med vakre materialer, fravær av overskap og en høyskapsvegg malt i samme nyanse som resten av leiligheten fremstår kjøkkenet som en naturlig del av innredningen. Høyskapsveggen består av stammer fra Ikea med høye MDF-dører snekret av Odd Martin, og rommer klesskap, kjøleskap og spiskammer.
Ingen kompromiss med estetikken
Barnas klær oppbevares i en stor kommode, mens de voksne har garderobeplass i høyskapsveggen ved kjøkkenet. Den samme regelen gjelder for alle – det de ikke får plass til må ut.
– Vi har få ting, og ting må ryke hvis det ikke brukes. Jeg preges veldig av omgivelsene og vil ha et fint hjem i hverdagen. Én ting er fine vaser, men jeg legger også vekt på å ha fine redskaper. Pastaklypen skal være fin, og heller i blank stål enn i oransje plast. Det blir litt rot når man har barn, men da blir det i alle fall fint rot. Jeg gidder ikke ha lavere ambisjoner på estetikk fordi vi har barn, jeg skal jo også bo her!

Blanke, rektangulære Quintessenza-fliser fra Fagflis rammer inn kjøkkensonen og gir en fin kontrast til de ellers matte veggflatene. Beigenyansen speiler fint marmoren på kjøkkenøya og veggfargen i gangen utenfor. Ved Dornbracht-armaturen står en Vannfall-mugge av Jin Kuramoto for Nedre Foss. På en åpen hylle får HK-kannen av Henning Koppel for Georg Jensen, Bellhop-lampen av Edward Barber og Jay Osgerby for Flos og vakre vintagefunn skinne.

Kjøkkenøya med base i teakfiner og benkeplate i Crema Marfil-marmor fra Stenhuset er både arbeidsbord og sitteplass. Cornet-barkrakken er av Jonas Trampedach for Hay, og den lille skulpturen er av Aron Irving Li.
"Jeg vil se en mer harmonisk bruk av farger"
Hun smiler, men hjemmet viser tydelig at hun mener alvor. Det eklektiske og ryddige interiøret er pakket inn i en rolig, sober grønnfarge, supplert med ulike tresorter og detaljer i brente nyanser i en dempet harmoni.
– Gangen er beige, mens resten er grønt. Jeg liker hvitt på soverommet, så der er veggene hvite og taket grønt, slik legger man også bedre merke til det flotte murtaket. Jeg har alltid elsket grønt. Fargen har noe tidløst og stødig over seg, og andre ting blir fint til grønt. Jeg er sensitiv for visuell støy, og grønt demper helheten litt, forklarer Miriam, som generelt er glad i farger – harmoniske, sådan.
– Folk tror ofte at farger betyr sirkus og barnefest. Jeg vil se en mer harmonisk bruk av farger. Jeg føler det er mye enten eller. Beige på beige eller fargeeksplosjon. Jeg synes det er mer inspirerende med det imellom, sier hun.

Ved kjøkkenet er entreen innredet med et hjemmenekret skap til yttertøy. Pond-speilet er fra Ferm Living, stolen fra en av Miriams favorittbruktbutikker Brocante, og vegguret er av George Nelson fra Vitra. På skapet står en Taccia-lampe av Achille og Pier Giacomo Castiglioni for Flos.

Badet på kun 1,5 kvadratmeter og er lurt innredet med oppbevaringsnisje under taket og en smal hyllekant rundt hele rommet – til Miriams vakre flakonger. Quintessenza-fliser fra Fagflis i samme uttrykk som på kjøkkenet gir en helhetlig opplevelse av hjemmet. Servanten i emaljert metall fra Alape står på en base laget av kjøkkenmoduler fra Ikea med benkeplate i Calacatta Terrazzo fra Ellingard.
Nostalgi fremfor trender
I stuen er sofaen fra Hay designet for å ta liten plass, noe som gir luft og rom til vintagemøblene som krydrer hjemmet.
– Jeg er en skrotnisse, jeg elsker gamle ting. Jeg er opptatt av å kombinere det praktiske med god plass til vakre objekter.
I stuen står blant annet to norske art deco-stoler i lakkert bjørk funnet på finn.no og en hvit, gustaviansk kommode som Miriam har et svært nostalgisk forhold til.
– Den minner meg om bestemor og bestefar, de hadde en sånn hjemme. Den minner meg om 17. maier og juleselskaper, og de buede hjørnene gjør at den er god å se på fra alle vinkler. Den er veldig nostalgisk. Jeg har ikke et nøytralt forhold til den, og jeg tror kanskje den er litt stygg!
Hun ler litt av seg selv, forklarer at for henne handler interiør om estetikk og psykologi fremfor trender.
– Jeg synes det er kjempegøy med trender og liker mange forskjellige stiler. Ulike ting passer i ulike hjem. Men hjemme hos meg selv ender jeg opp med grønne vegger og gamle vaser. For meg står nostalgi høyt, det får hjertet til å banke.

Soverommet er en vakker speilvending av resten av leiligheten, med hvite vegger og grønn himling, som fremhever det flotte murtaket. Sengen med skuffer i basen skjuler oppbevaring av både håndklær og skittentøy. Smart! Daze-sengeteppet er fra Ferm Living, putene fra Christina Lunsteen, mens den nostalgiske pendelen er et bruktfunn.

Stolen fra 60-tallet er av Bendt Winge for Aase Dreieri, putene er fra Christina Lundsteen og sengeteppet fra Hay.