Nye prioriteringer
For fem år siden, da Miriam Brenne Karlsen og Odd Martin Karlsen kjøpte leilighet i Egebergslottet på St. Hanshaugen i Oslo, hadde den to soverom. Ideelt, ville nok mange tenkt. Miriam og Odd derimot, de fant fram verktøykassen.
– Vi rev det ene soverommet, som var uforholdsmessig stort. Soverom og bad trenger ikke ta mest plass i leiligheten, synes jeg. Vi bygget et mindre rom med vinduer i stedet. Slik får vi dagslys helt inn på kjøkkenet, hvor det tidligere var mørkt, forklarer Miriam.
"Egebergslottet var Oslos største enebolig da den ble bygget på 1900-tallet"
Valget av vinduer som ble satt inn var selvsagt ikke tilfeldig. Som medeier og kreativ leder i interiørbutikken OsloDeco er innredning og estetikk både levevei og lidenskap for Miriam. Vinduene er originaler fra et 30-tallshus i Skien, funnet på finn.no og helt i tråd med byggets arkitektur.
– Egebergslottet var Oslos største enebolig da den ble bygget på 1900-tallet. Den ble gjort om til leiligheter på 30-tallet, og innvendig er interiøret fra denne perioden. Det er terrazzo i oppgangen, mens stukkatur og andre originaldetaljer er fjernet.
Flyttet sakte men sikkert inn
Paret har bodd seg sakte inn, med stadig små oppussings-prosjekter underveis. Entreen har skiftet farge hele tre ganger, og inngangen til soverommet er flyttet fra gangen til stua. Slik oppleves leiligheten større når soveromsdøren står åpen, samtidig som man får fullt utbytte av utsikten.
– Mange av løsningene er hjemmesnekret. Jeg har tenkt og planlagt, og Odd er snill og tålmodig, ler Miriam.
To små barn er kommet til siden paret flyttet inn – Sylvester på to og et halvt år og Maud på seks måneder. 60 kvadratmeter er fortsatt mer enn nok plass til den lille familien, bedyrer Miriam.
– Det funker overraskende bra. Vi trives godt i både området og i bygget, så vi klamrer oss fast!
Praktiske løsninger
Den gode flyten i hverdagen skyldes smarte oppbevaringsløsninger og tilrettelegging for flerbruk. Vindusrommet er lekerom og gjesterom, med seng som kan slås ut og romme to. Kjøkkenøya er både arbeidsbenk og sitteplass, og hele familien sover på samme rom.
– Mange er også opphengt i at ting må oppbevares der man bruker dem, men vi har håndklær i en skuff under senga. Tynne håndklær, som er plassbesparende. I skuffen ved siden av har vi skittentøyet.
Ingen kompromiss med estetikken
Barnas klær oppbevares i en stor kommode, mens de voksne har garderobeplass i høyskapsveggen ved kjøkkenet. Den samme regelen gjelder for alle – det de ikke får plass til må ut.
– Vi har få ting, og ting må ryke hvis det ikke brukes. Jeg preges veldig av omgivelsene og vil ha et fint hjem i hverdagen. Én ting er fine vaser, men jeg legger også vekt på å ha fine redskaper. Pastaklypen skal være fin, og heller i blank stål enn i oransje plast. Det blir litt rot når man har barn, men da blir det i alle fall fint rot. Jeg gidder ikke ha lavere ambisjoner på estetikk fordi vi har barn, jeg skal jo også bo her!
"Jeg vil se en mer harmonisk bruk av farger"
Hun smiler, men hjemmet viser tydelig at hun mener alvor. Det eklektiske og ryddige interiøret er pakket inn i en rolig, sober grønnfarge, supplert med ulike tresorter og detaljer i brente nyanser i en dempet harmoni.
– Gangen er beige, mens resten er grønt. Jeg liker hvitt på soverommet, så der er veggene hvite og taket grønt, slik legger man også bedre merke til det flotte murtaket. Jeg har alltid elsket grønt. Fargen har noe tidløst og stødig over seg, og andre ting blir fint til grønt. Jeg er sensitiv for visuell støy, og grønt demper helheten litt, forklarer Miriam, som generelt er glad i farger – harmoniske, sådan.
– Folk tror ofte at farger betyr sirkus og barnefest. Jeg vil se en mer harmonisk bruk av farger. Jeg føler det er mye enten eller. Beige på beige eller fargeeksplosjon. Jeg synes det er mer inspirerende med det imellom, sier hun.
Nostalgi fremfor trender
I stuen er sofaen fra Hay designet for å ta liten plass, noe som gir luft og rom til vintagemøblene som krydrer hjemmet.
– Jeg er en skrotnisse, jeg elsker gamle ting. Jeg er opptatt av å kombinere det praktiske med god plass til vakre objekter.
I stuen står blant annet to norske art deco-stoler i lakkert bjørk funnet på finn.no og en hvit, gustaviansk kommode som Miriam har et svært nostalgisk forhold til.
– Den minner meg om bestemor og bestefar, de hadde en sånn hjemme. Den minner meg om 17. maier og juleselskaper, og de buede hjørnene gjør at den er god å se på fra alle vinkler. Den er veldig nostalgisk. Jeg har ikke et nøytralt forhold til den, og jeg tror kanskje den er litt stygg!
Hun ler litt av seg selv, forklarer at for henne handler interiør om estetikk og psykologi fremfor trender.
– Jeg synes det er kjempegøy med trender og liker mange forskjellige stiler. Ulike ting passer i ulike hjem. Men hjemme hos meg selv ender jeg opp med grønne vegger og gamle vaser. For meg står nostalgi høyt, det får hjertet til å banke.
