© Foto og styling: Elisabeth Heier, Assistent: Camilla Osbakk

"Mange oppfatter minimalisme som noe kaldt og hardt, jeg ser mitt hjem som mykt og varmt"

For fotograf Elisabeth Heier skal et hjem være et sted for ro og avslapping - og dette skinner tydelig gjennom i leiligheten hennes på Grünerløkka i Oslo. La deg inspirere av Heiers harmoniske innredning her.

Et tidløst hjem

Mange kjenner Elisabeth Heier gjennom Instagram, der hun har godt over 100 000 følgere. Den estetiske profilen er likevel et sideprosjekt til jobben som fotograf og visuell historieforteller. Stilen hennes er rendyrket i begge kanaler, og speiles i hennes hjem.

Elisabeth bor i en bygårdsleilighet på Grünerløkka i Oslo, fra slutten av 1800-tallet. Her er tidstypisk takhøyde, vinduer og listverk, stukkatur og takrosetter. De gamle tregulvene var allerede byttet ut da Elisabeth flyttet inn, men hun erstattet den slitte åttitallsparketten med noe som ligger nærmere det opprinnelige: heltregulv i gran. Hun har også tilført noen gamle fløydører fra samme tidsepoke som boligen, som gjør sitt for å heve inntrykket av tidløshet.

© Foto og styling: Elisabeth Heier, Assistent: Camilla Osbakk

Ser du et minimalistisk mesterverk, eller får du øye på detaljene som avslører beboerens innerste drømmer? Gulvet i Douglas-gran er fra Dinesen, taklampen Tense fra New Works er en sky av letthet, mens stolen Kangaroo fra Cassina/Expo-Nova er mer enn et designikon. Den ble designet av Pierre Jeanneret på 50-tallet for Le Corbusiers perfekte modernistby i India. Han har brukt lokale materialer, teak og rattan, mens formspråket er modernistisk.

"Jeg ser mitt hjem som mykt og varmt"

Kort sagt er Elisabeths leilighet et kanvas i nyanser av hvitt, beige og brunt – med innslag av sorte kontraster. Det er lange linjer, tydelige teksturer og fremhevet formspråk. Hvis man skal legge noe i uttrykket «vis meg ditt hjem og jeg skal si deg hvem du er», ville det vært enkelt å avskrive Elisabeth som minimalist. Perfeksjonist. Litt utilgjengelig, kanskje overfladisk. Men dette vil være å misforstå noe grunnleggende. Da har du ikke sett godt nok etter.

– Mange oppfatter minimalisme som noe kaldt og hardt, jeg ser mitt hjem som mykt og varmt.

© Foto og styling: Elisabeth Heier, Assistent: Camilla Osbakk

Elisabeths far har bygget skapet i Douglas-gran. Utover hennes kjærlighet til godt håndverk, tilfører møbelet dermed en følelse av omsorg til rommet. Bildene har hun tatt selv.

© Foto og styling: Elisabeth Heier, Assistent: Camilla Osbakk

Små rom krever gjennomtenkt møblering – som er Elisabeths favorittproblem. Gangen har et speil fra Menu og Butterfly-krakken av Sori Yanagi for Vitra.

© Foto og styling: Elisabeth Heier, Assistent: Camilla Osbakk

Stuen er et kanvas i nyanser av hvitt. Sofaen fra Menu er Elisabeths myke favn etter lange arbeidsdager, mens gulvteppet fra Ferm Living holder føttene varme. Stuebord i marmor fra Menu, med skulptur av Abid Javed fra Houz. Over sofaen henger et av Elisabeths egne verk, lampe fra Anour. Veggen er malt i nyansen 9918 Klassisk hvit fra Jotun.

Et gjennomført uttrykk

Hun ser avrundede hjørner, myke tekstiler, og nyanser av hvitt som brekkes mot varme. Likevel, det er en kjensgjerning at det ikke flyter over av møbler, pynt og farger hos henne. Det er, om ikke minimalistisk, så nedtonet og gjennomført.

– Jeg er opptatt av hva jeg omgir meg med, både fordi jeg vil ha ting som gir meg glede, og fordi jeg bryr meg om bærekraft, sosial profil og historie. Tingene betyr noe, derfor bruker jeg lang tid på å finne det som er riktig. Alt jeg eier skal både løse en praktisk oppgave, passe inn i helheten og samtidig skinne på egen hånd, sier hun.

Få flere lekre boliger sendt direkte til innboksen din - skriv deg opp til vårt Nyhetsbrev!

© Foto og styling: Elisabeth Heier, Assistent: Camilla Osbakk

Lette lingardiner fra Astrid slipper lyset inn. Gardinene skjermer for trekk og tilfører rommet mykhet. Skulptur av Abid Javed fra Houz.

© Foto og styling: Elisabeth Heier, Assistent: Camilla Osbakk

Spisebordet fikk Elisabeth laget til sin forrige bolig, og er en av de få tingene hun har tatt med seg videre. – Jeg er ikke glad i å bytte ut møbler, men da jeg flyttet fra stor enebolig til liten leilighet ble det nødvendig å få en del nytt. Men spisebordet er jeg veldig glad i, så jeg har nærmest designet kjøkkenet rundt det. Det er perfekt å jobbe på, og jeg får plass til masse folk rundt det, sier hun. Tekanne fra Kollekted by, fat i forsteinet treverk fra Odem atelier.

Inn til kjernen

Og da begynner vi å nærme oss en innsikt i hvem Elisabeth Heier er. Ikke minimalist, men essensialist. Hun skreller bort for å komme inn til kjernen; til sannheten – noe ekte og utilslørt. Det motsatte av overfladisk og utilgjengelig.

– Jeg blir aller mest glad for tilbakemeldinger som handler om følelsen mottakeren får fra arbeidet mitt. Da skjønner jeg at de ser hva jeg har prøvd å formidle. Ofte handler ikke bildene mine om ting i det hele tatt, med mindre det er jobb, selvsagt. For meg er fotografi avkobling og meditasjon. Jeg går ut med kamera, og glemmer tid og sted. Da handler det bare om lyset, om former og uventede historier i detaljene, sier hun.

© Foto og styling: Elisabeth Heier, Assistent: Camilla Osbakk

Elisabeth flyttet kjøkkenet da hun pusset opp, her var det spisestue før. – For meg var tilgangen til balkongen og stuen mer naturlig for et kjøkken, sier Elisabeth. Innredningen er fra Ask og Eng i mørkbeiset bambus, med Silestone benkeplate. Lamper fra Atelier Areti og Wire chair spisestoler fra Eames/Vitra. Veggen er malt i nyansen 1928 Sommersne fra Jotun – midt mellom hvitt og grå, med et ørlite brekk mot gult.

"Jeg ønsker å være omgitt av ro"

Og når hun kommer hjem, er det ikke til essensen i design og håndverk og bærekraft. Hun kommer bare hjem.

– Det viktigste er at jeg har et deilig og avslappende sted å være. Jeg ønsker å være omgitt av ro.

Det er et ønske hun jobber hardt for å oppnå, og så langt vi kan se har hun også oppnådd akkurat det. Det handler ikke om minimalistisk perfeksjonisme; det er et blikk langt inn i hennes sjel. Elisabeth Heier er naken og ærlig til stede i sitt hjem, som i sine bilder.

© Foto og styling: Elisabeth Heier, Assistent: Camilla Osbakk

Selv om Elisabeth bor alene annenhver uke, og ellers deler boligen med sine to barn, er soverommet hennes private hule. Sengetøyet i økologisk bomull fra Abate er godt å krype inn i, og lyset fra nordvest sørger for at leggetiden blir gyllen storparten av året. Stol fra Vitra, gardiner fra Astrid.

© Foto og styling: Elisabeth Heier, Assistent: Camilla Osbakk

Foto er både jobb og avkobling for Elisabeth, ofte forener hun følelsene og oppnår en kunstnerisk kvalitet i produktene hun skaper på jobb.

© Foto og styling: Elisabeth Heier, Assistent: Camilla Osbakk

Badet er fullstendig renovert, og heller enn tradisjonelle fliser har Elisabeth valgt gulv av pastellone, en italiensk marmorpuss. Veggene er malt i nyansen 1024 Tidløs fra Jotun. Servantskap fra Montana, lampe fra &Tradition og sidebord fra Ask og Eng. I vinduskarmen ligger et stykke larvikitt fra Lundhs, som er en rest fra en fotojobb, sammen med duftlys fra ByRedo og hårprodukter fra Nuori.