"Mange oppfatter minimalisme som noe kaldt og hardt, jeg ser mitt hjem som mykt og varmt"
For fotograf Elisabeth Heier skal et hjem være et sted for ro og avslapping - og dette skinner tydelig gjennom i leiligheten hennes på Grünerløkka i Oslo. La deg inspirere av Heiers harmoniske innredning her.
AvEt tidløst hjem
Mange kjenner Elisabeth Heier gjennom Instagram, der hun har godt over 100 000 følgere. Den estetiske profilen er likevel et sideprosjekt til jobben som fotograf og visuell historieforteller. Stilen hennes er rendyrket i begge kanaler, og speiles i hennes hjem.
Elisabeth bor i en bygårdsleilighet på Grünerløkka i Oslo, fra slutten av 1800-tallet. Her er tidstypisk takhøyde, vinduer og listverk, stukkatur og takrosetter. De gamle tregulvene var allerede byttet ut da Elisabeth flyttet inn, men hun erstattet den slitte åttitallsparketten med noe som ligger nærmere det opprinnelige: heltregulv i gran. Hun har også tilført noen gamle fløydører fra samme tidsepoke som boligen, som gjør sitt for å heve inntrykket av tidløshet.
Ser du et minimalistisk mesterverk, eller får du øye på detaljene som avslører beboerens innerste drømmer? Gulvet i Douglas-gran er fra Dinesen, taklampen Tense fra New Works er en sky av letthet, mens stolen Kangaroo fra Cassina/Expo-Nova er mer enn et designikon. Den ble designet av Pierre Jeanneret på 50-tallet for Le Corbusiers perfekte modernistby i India. Han har brukt lokale materialer, teak og rattan, mens formspråket er modernistisk.
Elisabeths far har bygget skapet i Douglas-gran. Utover hennes kjærlighet til godt håndverk, tilfører møbelet dermed en følelse av omsorg til rommet. Bildene har hun tatt selv.
Små rom krever gjennomtenkt møblering – som er Elisabeths favorittproblem. Gangen har et speil fra Menu og Butterfly-krakken av Sori Yanagi for Vitra.
Stuen er et kanvas i nyanser av hvitt. Sofaen fra Menu er Elisabeths myke favn etter lange arbeidsdager, mens gulvteppet fra Ferm Living holder føttene varme. Stuebord i marmor fra Menu, med skulptur av Abid Javed fra Houz. Over sofaen henger et av Elisabeths egne verk, lampe fra Anour. Veggen er malt i nyansen 9918 Klassisk hvit fra Jotun.
Lette lingardiner fra Astrid slipper lyset inn. Gardinene skjermer for trekk og tilfører rommet mykhet. Skulptur av Abid Javed fra Houz.
Spisebordet fikk Elisabeth laget til sin forrige bolig, og er en av de få tingene hun har tatt med seg videre. – Jeg er ikke glad i å bytte ut møbler, men da jeg flyttet fra stor enebolig til liten leilighet ble det nødvendig å få en del nytt. Men spisebordet er jeg veldig glad i, så jeg har nærmest designet kjøkkenet rundt det. Det er perfekt å jobbe på, og jeg får plass til masse folk rundt det, sier hun. Tekanne fra Kollekted by, fat i forsteinet treverk fra Odem atelier.
Elisabeth flyttet kjøkkenet da hun pusset opp, her var det spisestue før. – For meg var tilgangen til balkongen og stuen mer naturlig for et kjøkken, sier Elisabeth. Innredningen er fra Ask og Eng i mørkbeiset bambus, med Silestone benkeplate. Lamper fra Atelier Areti og Wire chair spisestoler fra Eames/Vitra. Veggen er malt i nyansen 1928 Sommersne fra Jotun – midt mellom hvitt og grå, med et ørlite brekk mot gult.
Selv om Elisabeth bor alene annenhver uke, og ellers deler boligen med sine to barn, er soverommet hennes private hule. Sengetøyet i økologisk bomull fra Abate er godt å krype inn i, og lyset fra nordvest sørger for at leggetiden blir gyllen storparten av året. Stol fra Vitra, gardiner fra Astrid.
Foto er både jobb og avkobling for Elisabeth, ofte forener hun følelsene og oppnår en kunstnerisk kvalitet i produktene hun skaper på jobb.
Badet er fullstendig renovert, og heller enn tradisjonelle fliser har Elisabeth valgt gulv av pastellone, en italiensk marmorpuss. Veggene er malt i nyansen 1024 Tidløs fra Jotun. Servantskap fra Montana, lampe fra &Tradition og sidebord fra Ask og Eng. I vinduskarmen ligger et stykke larvikitt fra Lundhs, som er en rest fra en fotojobb, sammen med duftlys fra ByRedo og hårprodukter fra Nuori.
